Her innvies den første europeiske exaflops-maskinen

Det er nå noen år siden «Jupiter» – Europas første exaflops-datamaskin – ble omtalt her i Digi. Siden har man jobbet hardt med å få beistet på beina, og nå er maskinen omsider «slått på».

Både Nvidia, som leverer maskinvaren til Jupiter, og EU-kommisjonen kunngjorde nylig at Jupiter har blitt offisielt innviet av Tysklands forbundskansler Friedrich Merz i byen Jülich.

På fjerdeplass i verden

– Med Europas første exaflops-superdatamaskin åpner vi et nytt kapittel for vitenskap, KI og innovasjon. Jupiter styrker Europas digitale suverenitet, akselererer oppdagelser og sikrer at de kraftigste og mest bærekraftige dataressursene er tilgjengelige for våre forskere, innovatører og industrier, sier EUs kommissær for forskning og innovasjon, Ekaterina Zaharieva, i en pressemelding.

Ifølge EU-kommisjonen har Jupiter offisielt brutt grensen på én exaflops, altså over 1000 petaflops, men det er uvisst akkurat hvilken ytelse som har blitt oppnådd hittil.

Maskinen inntok fjerdeplassen på den offisielle topp 500-listen over verdens kraftigste superdatamaskiner i juni i år, da med en ytelse på rett under 800 petaflops – men denne har altså økt etter innvielsen.

Jupiter puster amerikanske Aurora i nakken, en maskin med en ytelse på 1012 exaflops. Det er likevel et lite stykke opp til førsteplassen, El Capitan, som skilter med 1,7 exaflops.

Får stor rolle innen KI

Uansett er Jupiter en historisk milepæl i europeisk sammenheng og den første exaflops-maskinen utenfor USA. Maskinen representerer en felles investering fra EU og Tyskland på over 500 millioner euro – cirka 5,8 milliarder kroner – og skal få en rekke bruksområder.

En av de viktigste anvendelsene for Jupiter, er å få fart på Europas KI-satsing, et område hvor amerikanerne allerede har et relativt stort forsprang.

På det europeiske kontinentet skal den nye superdatamaskinen først og fremst inngå i EUs arbeid med å etablere det de kaller «KI-fabrikker» – en type datasentre som skal brukes til å trene og sette ut i live avanserte kunstig intelligens-modeller.

– Ved å integrere enorm datakraft, energieffektive datasentre og KI-drevet automatisering, vil disse fabrikkene sette nye standarder for KI-modelltrening, inferens (anvendelse) og utrulling av KI-modeller, skriver EU-kommisjonen.

Skal også brukes til kvanteforskning

Et nettverk av slike KI-fabrikker er under utbygging via det såkalte EuroHPC Joint Undertaking-initiativet, som allerede har etablert 13 fabrikker som tilbyr støtte til små og mellomstore bedrifter.

Nvidia-sjef Jensen Huang har også kommentert innvielsen av den nye superdatamaskinen.

– Jupiter kombinerer høyytelsesdatabehandling og KI i én enkelt arkitektur. Som en plattform for neste generasjons vitenskapelige databehandling, vil den akselerere gjennombrudd på tvers av alle domener – fra klimamodellering og fornybar energi til å avansere kvanteforskning, designe nye materialer og bygge digitale tvillinger, sier Huang.

«Digitale tvillinger» refererer for ordens skyld til virtuelle modeller som emulerer virkemåten til fysiske systemer. Som Huang nevner, skal superdatamaskinen også brukes til kvanteforskning som skal bidra til fremskritt innen kvantedatamaskiner – et annet område som EU nå satser stort på.