Hit kommer Europas aller første exaflops-datamaskin

Samme dag som Europas kraftigste og delvis norskeide superdatamaskin, Lumi, ble offisielt innviet, kunne eierorganisasjonen EuroHPC JU (European High Performance Computing Joint Undertaking) kunngjøre hvor fem nye, europeiske superdatamaskiner skal installeres.

Dette inkluderer Jupiter, en superdatamaskin som skal være minst dobbelt så kraftig som Lumi. Dette blir trolig den første europeiske superdatamaskinen med en regnekraft på mer enn én exaflops (1 trillion flyttallsoperasjoner per sekund). Foreløpig finnes det kun én superdatamaskin med så mye ytelse, nemlig den helt nye, amerikanske Frontier.

Tyske Jupiter

Det er Forschungszentrum Jülich i den relativt lille byen Jülich helt vest i Tyskland som får gleden av å være vert for Jupiter. Forskningssenteret har i dag blant annet superdatamaskinen Juwels, som er den kraftigste datamaskinen i Tyskland.

Jupiter (en forkortelse for Joint Undertaking Pioneer for Innovative and Transformative Exascale Research) skal installeres i 2023. Den ventes totalt å koste 500 millioner euro (drøyt 5,2 milliarder norske kroner). EuroHPC JU skal betale halvparten av dette. Den tyske forbundsregjering og regjeringen i delstaten Nordrhein-Westfalen spleiser på resten av summen.

«Turbo-ladet»

Jupiter skal bygges med det som omtales som en dynamiske, modulbasert arkitektur som har blitt utviklet i det europeiske forskningsprosjektet DEEP.

De ulike modulene i superdatamaskinen er koblet samme på en slik måte at det er mulig å distribuere deler av programvare for komplekse simuleringer på tvers av flere moduler, samtidig som at de ulike typene maskinvare utnyttes på best mulig måte i hvert tilfelle.

Systemet skal i tillegg være forberedt på integrasjon med framtidige teknologier, inkludert moduler for kvantedatabehandling eller nevromorf prosessering. Det sistnevnte emulerer den nevrale strukturen i en biologisk hjerne.

Sentralt i grunnkonfigurasjonen til Jupiter skal det sitte en booster-modul som omtales som enormt kraftig. Denne er basert på GPU-baserte akseleratorer. Ifølge Forschungszentrum Jülich vil denne modulen har en slags turboeffekt på massivt parallelle applikasjoner.

«Grønn» datamaskin

Eksempler på slike oppgaver er beregning av høyoppløste klimamodeller, materialutvikling, simulering av komplekse celleprosesser og energisystemer, avansert grunnforskning, samt trening av kommende maskinlæringsalgoritmer.

Det er ventet at Jupiter vil ha en gjennomsnitt effekt på opptil 15 megawatt. Systemet skal utelukkende drivers av «grønn» elektrisitet. Det er foreløpig ikke bestemt hvordan overskuddsvarmen skal utnyttes.

Fra Hellas til Irland

De fire andre, kommende superdatamaskinene som EuroHPC JU skal være med på å finansiere i årene framover, skal være superdatamaskiner i det som omtales som mellomklassen. Hver av disse vil ha en regnekraft på en god del petaflops (billiarder flyttallsoperasjoner per sekund), men vil på ingen måte være i samme klasse som Jupiter.

• Daedalus, som skal installeres hos GRNET, det offentlig eide selskapet som er ansvarlig for den nasjonale forsknings- og teknologiinfrastrukturen i Hellas. Digi.no har ikke funnet detaljer om denne.
• Levente, som skal installeres hos KIFÜ, den ungarske byrået for IT-utvikling. Maskinen er ventet å ha en ytelse på omtrent 20 petaflops.
• Caspir, som skal installeres hos det irske Galway-universitetet. Den ventes å ha en målt ytelse på rundt 17 petaflops.
• EHPCPL, som skal installeres ved det akademiske datamaskinsenteret Cyfronet AGH i Polen. Digi.no har ikke funnet detaljer om denne.

EuroHPC JU skal stå for 35 prosent av finansieringen av hver av disse superdatamaskinene.