Nytt kapittel for norsk regnekraft – de første prosjektene tar i bruk Olivia

Innerst i en fjord på Vestlandet, 700 meter inn i fjellet og 60 meter under bakken, er en tidligere olivingruve omgjort til datasenteret Lefdal Mine.

Superdatamaskinen «Olivia» ble forrige uke innviet ved anlegget i Nordfjordeid. De første prosjektene skal nå prøvekjøre råskinnet.

– Nå handler det om å stressteste og finjustere systemet, slik at vi kan sikre at Olivia leverer til fullt potensial når hun åpner til høsten, sier Stein Inge Knarbakk, senior prosjektleder hos Sigma2, i en pressemelding.

Klyngen med 304 GPU-baserte superbrikker av typen Grace Hopper fra Nvidia markerer en ny æra for norsk høyytelsesberegning, med en ytelse på inntil 13,2 petaflops.

Norge forsvarer med dette en respektabel 117. plass på listen over de kraftige installasjonene i verden.

Systemet er særlig egnet for oppgaver innen generativ kunstig intelligens, klimamodellering, genomforskning og kjemiske simuleringer, hvor maskinlæring og datatunge beregninger spiller en nøkkelrolle.

Vendepunkt

Blant de første som får tilgang til Olivia, er forskere fra Sintef Energi, Digifarm og Universitetet i Bergen.

De er nøye utvalgt for å teste spesifikke GPU-jobber, som igjen skal bidra til optimal drift når maskinen åpnes for bredere bruk i høst.

Sintef-forskerne har gjennom prosjektet Go Hydro utviklet algoritmer og modeller som skal planlegge og optimalisere vannkraftproduksjon.

– Den nye maskinen gir oss en unik mulighet til å utnytte maksimalt hva kombinasjonen av CPU og GPU kan gi, siden vi utvikler og skreddersyr løsningsalgoritmene og programkoden selv, sier forskningsleder Hans Ivar Skjelbred ved Sintef Energi.

Digifarm, som utvikler KI-løsninger for landbruket, har tidligere brukt den europeiske superdatamaskinen LUMI og ser nå frem til å teste Olivia.

– Olivia kan bli et vendepunkt for oss. Tilgangen til en så avansert teknologiplattform lar oss utvikle modeller raskere og med høyere nøyaktighet, sier Nils Helset, som er gründer og daglig leder i Digifarm.

Også innen akademia gleder de seg til å ta i bruk Norges nye superdatamaskin, som har kostet anslagsvis 225 millioner kroner og eies av det statseide foretaket Sigma2.

– GPU-baserte beregninger gir oss en fantastisk mulighet til å redusere både kostnader og miljøpåvirkning. Olivia skal gjøre det mulig for oss å utføre mer omfattende simuleringer og utforske protein-membran interaksjoner med høy presisjon, sier UiB-professor Nathalie Reuter i en uttalelse.

Trenger mye mer regnekraft

Selv om Olivia representerer et styrkeløft for norsk regnekapasitet, er hun langt fra tilstrekkelig til å møte det som venter i årene fremover. Maskinen kan riktignok utvides med opptil 119.808 CPU-kjerner og 224 ekstra GPU-er, men dette monner lite sammenlignet med den antatt sterke veksten i etterspørsel.

En rapport fra Forskningsrådet, lagt frem i januar, anbefaler at Norge bør bruke 3,4 milliarder kroner over de neste fem årene for å bygge ut norsk tungregneinfrastruktur i takt med behovet. Bakgrunnen er et stadig økende trykk fra forskning, forvaltning og næringsliv.

Ifølge rapporten må CPU-kapasiteten økes med 12–15 prosent årlig, mens behovet for GPU-ressurser ventes å vokse med hele 40–50 prosent i året. Det er særlig utviklingen i GPU-behovet som er vanskeligst å forutsi, men også der prognosene peker bratt oppover.