Tampnet underlegges sikkerhetsloven

Kommunaldepartementet har vedtatt å legge sjøfiberselskapet Tampnet inn under sikkerhetsloven, på linje med andre aktører som har infrastruktur av samfunnskritisk betydning. Det opplyser kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik til Inside Telecom etter at han besøkte Tampnet under sitt besøk i Rogaland tidligere denne uka.

– Det har til nå vært en åpenbar mangel at ikke sjøfiberaktørene har vært underlagt loven på samme måte som fiberaktører på land, og det er opplagte grunner til vurderingen om at Tampnet ivaretar samfunnskritisk infrastruktur, sier Gjelsvik.

Han forteller at departementet vurderer også om andre selskaper skal legges inn under sikkerhetsloven, men vil foreløpig ikke konkretisere hvilke selskaper det kan være snakk om. Gjelsvik mener imidlertid at Tampnet var en naturlig virksomhet å starte med.

Med Tampnet vil ni norske selskaper være underlagt sikkerhetsloven på bakgrunn av sektoransvaret for elektronisk kommunikasjon, opplyser Kommunaldepartementet. De åtte andre er: mobiloperatørene Telenor, Telia og Ice, fiberselskapene Globalconnect og Altibox, Telenor Satellite, som leverer kommersielle satellittjenester for overføring av fjernsyns- og radioprogrammer i Norden, Space Norway, et statlig selskap som eier og leier ut romrelatert infrastruktur, og Norid, selskapet som forvalter det norske .no-toppdomenet på internett.

Samarbeider med Nkom

Tampnet har i dag et omfattende fibernettverk som blant annet gir høyhastighetsforbindelser og mobilnett til offshoreindustrien i Nordsjøen. Selskapet gikk under Inside Telecom-konferansen nylig ut med planer om å bygge ut nettverket sitt med en sjøfiberkabel mellom Stavanger og Oslo, som vil få armer til infrastruktur på land flere steder langs kysten. Tampnet har også et offshore fiberkabelsystem i Mexicogolfen, etter at de kjøpte dette av BP i 2020.

– Tampnet er et godt eksempel på hvor avhengige vi er av infrastruktur som sjøfiber, og jeg opplever at de har stort fokus på sikkerhet og redundans, og tiltak som kan hindre både utilsiktede hendelser og sabotasje, sier Gjelsvik.

Direktør Endre Kjærland i Tampnet har blant annet ansvar for risikostyring og sikkerhet i selskapet. Han forteller at selskapet bare såvidt er i gang med arbeidet som følger med det nye sikkerhetslov-regimet.

– Vi har akkurat startet dialogen med myndighetene, sier han.

Kjærland forklarer til Inside Telecom at de starter med å gjøre vurderinger rundt de såkalte grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) som er knyttet til selskapet. Det vil si tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som departementene har definert er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

I Tampnets tilfelle er det Nkom som er tilsynsmyndighet og diskusjonspartner når man gjør de analysene som skal ende opp med hvilke tiltak som kreves for å ivareta sikkerheten rundt selskapets kabler og annen infrastruktur.

– Den første tiden framover vil det stort sett handle om å gjøre slike vurderinger, og så kommer tiltakene deretter, sier Kjærland.

Lovkrav tilpasset selskapet

Han sier at den nye sikkerhetsloven har en risikobasert tilnærming til hvilke sikkerhetstiltak som skal pålegges, i stedet for at det settes opp en rekke spesifikke krav. Det mener han er positivt fordi det betyr at tiltakene Tampnet kan bli pålagt som følge av at de blir lagt inn under loven, vil være mer tilpasset det aktuelle trusselbildet og bedriftens virksomhet og infrastruktur.

Det vil typisk handle om tiltak rundt informasjonssikkerhet, logisk- og fysisk sikring, som IT-sikkerhetstiltak, sikkerhetsklarering av personell, leverandørkontroll og ikke minst tilsyn. Kontroller og tilsyn har det imidlertid allerede blitt mer av, forteller Kjærland.

– Det har ikke skjedd på grunn av den endrede sikkerhetssituasjonen vi fikk som følge av Russlands invasjon i Ukraina i februar. Men et stadig sterkere fokus på sikkerhet har ført til at antall kontroller og tilsyn har økt betydelig de siste to-tre årene, sier han.

Tror mye er på plass allerede

Kjærland sier at det innebærer en del arbeid å være underlagt sikkerhetsloven, men peker på at de til gjengjeld får tilgang på gradert info som gir selskapet en bedre sikkerhetsforståelse.

– Hvilke tiltak vi kommer til å måtte innføre, vet vi ikke ennå, men jeg regner med at vi har mye på plass allerede. Vi jobber med sikkerhetsmyndigheter i flere land, og noen av verdens største oljeselskaper. De er selvsagt veldig opptatte av sikkerhet og har allerede sine krav til det. Vi velger som regel å legge lista på det strengeste kravet, for å slippe å jobbe med flere nesten like tiltak. Det har en kostnad, men vil som regel oppveies av den gevinsten man får gjennom økt standardisering og mer effektiv opplæring av folk, sier Kjærland.

Han ser ikke på det som noen revolusjon å bli underlagt sikkerhetsloven, men mer som en naturlig utvikling av at Tampnets infrastruktur har fått økt betydning for petroleumssektoren, og sier han ser fram til å samarbeide med sikkerhetsmyndighetene om dette.