telecom

Russlands svar på Starlink: Derfor er Ukraina bekymret

Russland bygger raskt ut Rassvet. Hvordan fungerer systemet – og hvorfor ser Ukraina det som en økende trussel?

En Sojuz-2.1b skytes opp fra kosmodromen Plesetsk i Nord-Russland i februar 2026. Det er samme rakettype og oppskytningssted som brukes for å plassere Rassvet-satellitter i bane.
En Sojuz-2.1b skytes opp fra kosmodromen Plesetsk i Nord-Russland i februar 2026. Det er samme rakettype og oppskytningssted som brukes for å plassere Rassvet-satellitter i bane.

Det private russiske selskapet Bureau 1440 etablerer nå sin Starlink-utfordrer, Rassvet. I slutten av mars 2026 ble 16 satellitter skutt opp i lav jordbane. 19. juli var det klart for ytterligere 16 satellitter, ifølge satellittdata samlet inn av blant andre astrofysikeren Jonathan McDowell. En av satellittene fra oppskytningen i mars falt ned i atmosfæren igjen.

Finansieringen av Rassvet er omfattende. Den russiske staten planlegger å bidra med tilsvarende rundt 1,3 milliarder dollar, samtidig som Bureau 1440 skal investere ytterligere rundt fire milliarder dollar i prosjektet fram til 2030.

«Raskere enn forventet»

Ukraina følger utviklingen tett og har den siste tiden advart om at Russland ruller ut Rassvet «raskere enn forventet». Ifølge ukrainsk etterretning kan Bureau 1440 ha opptil 300 satellitter i bane i 2027, noe Reuters har omtalt.

Ukraina ser for øvrig ut til å gjøre mer enn bare å følge med. 15. august gjennomførte landet et rakettangrep mot Progress Rocket Space Centre i Samara, som ligger i den sørøstlige delen av europeisk Russland, ved elven Volga, rundt 850 kilometer fra Moskva.

Progress Rocket Space Centre er et anlegg med røtter i Sovjetunionens tidlige romprogram. Der produseres blant annet Sojuz-2-rakettene som Bureau 1440 bruker til å skyte opp Rassvet-satellittene. Selve satellittene bygges ved Bureau 1440s egen fabrikk i Moskva.

Satellittbilder tatt etter angrepet, publisert av Business Insider, viser tydelige skader på en av bygningene ved Progress-anlegget, blant annet et stort hull i taket. Hvor omfattende skadene er inne i anlegget, og hvordan produksjonen av Sojuz-raketter påvirkes, er ikke avklart.

Justering av ombordsystem på 1440-laboratoriet. Foto: Bureau 1440/Grebennikov Evgeniy
Justering av ombordsystem på 1440-laboratoriet.

Hva betyr utbyggingen for krigen i Ukraina?

Hvis man besøker Bureau 1440s nettside, får man omtrent det samme budskapet som fra andre telekomleverandører. Selskapet trekker fram sivile bruksområder: industri, transportselskaper og offentlig sektor skal, takket være Rassvet, få høyhastighetsinternett.

Det er naturligvis ikke hovedgrunnen til at Ukraina angriper Russlands rakettfabrikker.

Starlink har spilt en betydelig rolle i krigen mellom landene. For Ukrainas del har tilgangen til Space X-nettverket gjort at avdelinger likevel har kunnet kommunisere, dele video, kart, målkoordinater og etterretning i nær sanntid – selv om annen kommunikasjonsinfrastruktur er blitt slått ut.

Russland har også brukt Starlink, og i enkelte tilfeller til og med montert Starlink-terminaler på langdistanse-droner. Ukrainske opplysninger har omtalt tusenvis av Starlink-terminaler i russisk bruk, anskaffet via uoffisielle forhandlere og mellommenn.

I begynnelsen av 2026 innførte Ukraina og Space X imidlertid en hviteliste. Bare terminaler med id-betegnelser godkjent av Ukraina kan brukes i landet. Ifølge Ukraina skal dette i praksis ha satt en stopper for russisk Starlink-bruk.

Med Rassvet vil Russland ta tilbake kontrollen.

Hva består Rassvet av?

Arkitekturen er i bunn og grunn svært lik Starlink, og ganske typisk for moderne bredbåndsnett med satellitter i LEO (Low Earth Orbit, eller lav jordbane).

Rassvet bruker elektronisk styrte brukertterminaler, bakkestasjoner og laserforbindelser mellom satellittene, slik at trafikken kan gå gjennom rommet før den sendes ned til bakkenettet. Bureau 1440 beskriver satellittene som 5G-basestasjoner i bane, og de bruker 5G NTN-standarden. NTN står for Non-Terrestrial Networks.

Målet er en ytelse på 1 Gbit/s per tilkobling og svartider på under 70 millisekunder.

Men kan 300 satellitter virkelig måle seg med Starlinks kapasitet?

Kort sagt: nei. Men Rassvet handler trolig ikke først og fremst om å la millioner av brukere se på Youtube samtidig.

Starlink har rundt 11.000 satellitter i bane. Men hvis det viktigste for Russland er militær kommunikasjon, trenger ikke Rassvet å komme i nærheten av Starlinks totale kapasitet for likevel å bli betydningsfullt på slagmarken. Planen er dessuten å ha skutt opp over 900 satellitter innen 2035.

Har ikke Russland evne til å etablere flere enn 900 satellitter på nesten ti år?

Russland er fortsatt en av få nasjoner som kan bygge satellitter, raketter og bemannede fartøy og skyte dem opp med egne systemer. Men landet kan ikke matche Space X’ oppskytningstakt. I 2025 gjennomførte Russland 17 romoppskytninger. Space X skjøt samme år opp Falcon 9 hele 165 ganger.

En delforklaring er at Sojuz-2 er en engangsrakett, mens Space X gjenbruker Falcon 9s første raketttrinn. I tillegg brukes Sojuz-2 også til en rekke andre sivile og militære romoppdrag.

Bureau 1440 forsøker samtidig å bygge opp en industri for serieproduksjon av Rassvet-satellitter. Så langt har selskapet vist at det kan produsere og skyte dem opp i serier på minst flere titalls. Men for å nå de planlagte hundrevis av satellitter må både satellittproduksjonen og oppskytningstakten skaleres kraftig opp.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS