Telenor-datter i Bangladesh er en pengemaskin

Til sammenligning hadde Telenor-konsernet som helhet en driftsmargin på 21 prosent i fjor, mens den norske virksomheten oppnådde 18 prosents driftsmargin.

Telenor presenterte denne uken resultatene i årets andre kvartal for telekom-selskapet Grameenphone i Bangladesh, hvor Telenor har aksjemajoriteten.

Digi har samlet resultattallene for Grameenphone de siste drøyt ti årene fra 2014 og til og med første halvår i år.

I denne perioden har selskapet omsatt for over 141 milliarder kroner, og har et samlet driftsresultat på drøyt 56 milliarder kroner. Dette gir en driftsmargin på rundt 40 prosent.

Driftsmarginene ligger på det samme for andre kvartal i år, som ble offentliggjort denne uka.

I dette kvartalet havnet omsetningen på fire milliarder kroner og driftsoverskuddet på 1,6 milliarder kroner.

85 millioner kunder

Grameenphone er det største mobiltelefonselskapet i Bangladesh. Antall kunder har økt jevnt og trutt fra rundt 50 millioner kunder til dagens drøyt 85 millioner kunder.

Telenor eier i dag knapt 56 prosent av Grameenphone og har dermed aksjemajoritet. Den ideelle organisasjonen Grameen Telecom har drøyt 34 prosent eierandel, mens resten eies av ulike private og institusjonelle investorer og aksjen er tilgjengelig på børsen i Bangladesh.

Lang og turbulent historie

Telenor har vært til stede lenge i Bangladesh. Allerede midt på 90-tallet ble det kjent at Telenor hadde innledet et samarbeid med mikrokredittbanken Grameen Bank i Bangladesh, som var grunnlagt av Muhammad Yunus. Sammen stiftet de selskapet Grameenphone. Norad og to internasjonale investeringsbanker bidro med penger i oppstarten.

Målet var å gi tilgang til teletjenester både i byer og på landsbygda i Bangladesh. Dette skulle bidra til å bedre både den økonomiske og sosiale utviklingen i landet. En av de første suksessene, landsbytelefonene, gjorde at kvinner på landsbygda kunne få mikrolån for å eie og låne ut telefoner, noe som ga dem inntekt.

Muhammad Yunus og Grameen Bank ble i 2006 tildelt Nobels fredspris for å ha hjulpet millioner av mennesker gjennom mikrofinans. På den tiden var forholdet mellom ham og Telenor på frysepunktet.

I 2008 avslørte en dansk journalist barnearbeid og livsfarlige arbeidsforhold hos Grameenphone-leverandører. På samme tid ble Grameenphone ilagt bøter på 300 millioner kroner av myndighetene i Bangladesh for å ha jukset med teletrafikken mot utlandet. Grameenphone ble børsnotert i Dhaka i 2009.

Årevis med skattestrid

I 2011 mottok Grameenphone et krav fra teleregulatøren BTRC i Bangladesh på nærmere 13 milliarder kroner.

BTRC mente Grameenphone hadde betalt for lite selskapsskatt, skatt på SIM-kort og merverdiavgift og for liten andel av inntekter fra mobilvirksomheten. Først i 2018 kom revisjonsrapporten knyttet til kravet, som Grameenphone svarte på. I 2020 betalte Grameenphone et depositum på 1,1 milliarder kroner til BTRC.

På nyåret i år ble det også kjent fredsprisvinner Yunus er dømt til fengsel i seks måneder i Bangladesh for brudd på landets arbeidslover. Hans støttespillere mener dommen er politisk motivert.