10.000 sammenkoblede antenner skal spore nordlys, meteorer og romsøppel

I Skibotn, 12 mil øst for Tromsø, er en del av det som skal bli verdens ledende romforskningsantenne i sitt slag, snart klar for innvielse.

Eiscat 3D er en spredningsradar bestående av tre anlegg, med 10.000 små enkeltantenner hver. I løpet av høsten skal den settes i drift og begynne utforskningen av jordens atmosfære og områdene like utenfor.

De to andre antenneanleggene ligger i Kiruna i Sverige og i Karesuando i Finland, og når de er ferdige vil Eiscat 3D-radaren kunne registrere både nordlysaktivitet, asteroider og romsøppel i verdensrommet nærmest jorden.

Bevilget 228 millioner

Spredningsradaren virker ved at anlegget i Skibotn sender ut radiosignaler som reflekteres av det signalene treffer. De reflekterte signalene fanges opp ved alle de tre antenneanleggene i radaren, og dataene analyseres, slik at man kan si hva det er radaren har fanget opp.

Norge bidrar med 228 millioner kroner til byggingen av radaren, som blant annet skal brukes til forskning på plasmafysikk, objekter nær jorden, klimaendringer og romvær – altså hvordan forholdene i atmosfæren endres på grunn av varierende solaktivitet.

Forskerbefaring

Eiscat, som skal drive radaren, er en internasjonal forskningsorganisasjon, og 31. juli kommer rundt 100 forskere fra Europa, Asia og Nord-Amerika på befaring ved anlegget i Skibotn.

Forskerne, som deltar på et stort forskerseminar ved Universitetet i Tromsø, får imidlertid ikke se radaren i drift.

De første testkjøringene av anlegget er nemlig planlagt først på tampen av 2024, eller ikke før i 2025, opplyser kommunikasjonsrådgiver Kjetil Rydland ved Universitetet i Tromsø.

I en tidligere versjon av denne saken stod det at de første testkjøringene var planlagt i løpet av høsten.