– 2025-budsjettet gir ingen forhåpninger om å nå regjeringens bredbåndsmål

I 2024 var bredbåndsbevilgningen på 400 millioner kroner. 2025-budsjettet innebærer altså en økning på 3,75 prosent, noe som knapt kompenserer for ventet prisvekst.

Bjørn Larsen (Frp), som er fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune, mener det ikke er i nærheten av nok til at Nordland kan forvente å få det som trengs for å gi full bredbåndsdekning i fylket i løpet av 2025.

– Regjeringen leverer ikke på bredbåndsmålet i det hele tatt! Nordland fikk 60 millioner kroner da bredbåndsmidlene i 2024-budsjettet ble fordelt. Men vi har fått søknader om bredbåndsstøtte for mer enn 195 millioner kroner – vi greier jo ikke å dekke inn mer enn en knapp tredel, sier han, tydelig misfornøyd.

Fylkesråden legger til at de 195 millionene fort kan være mye mindre enn det som faktisk trengs for å gi Nordland full bredbåndsdekning.

– Det er ikke nødvendigvis alle som har behov, som har søkt, og i tillegg vet vi jo at det blir dyrere og dyrere etter hvert som man skal bygge ut bredbånd til alle holmer og skjær, sier han.

Nordland er det fylket i Norge med lavest bredbåndsdekning, og fylkespolitikere har tidligere pekt på at spredt bosetting og krevende geografi senker farten på bredbåndsbyggingen i fylket.

– Hva gjør dere nå, da?

– Vi må jo bare håpe at bevilgningen økes i løpet av budsjettforhandlingene. Men det har vi ingen forhåpninger om, sier Larsen.

Telenor: Overraskende

Fylkesråden i Nordland er ikke alene om å mene at årets bredbåndsbevilgning er i minste laget.

Moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen skriver i en e-post til Digi at han synes det er overraskende at bevilgningen ikke økes i takt med ambisjonene om gigabitbredbånd til alle innen 2030, som ble lagt fram i regjeringens nye digitaliseringsstrategi.

– For å nå målet kreves det systematisk innsats og forutsigbar finansiering fra staten, på et helt annet nivå enn man har hatt til nå, skriver han.

Christensen peker på at rapporten departementet selv fikk utarbeidet av Analysys Mason i 2022 viste at full gigabitdekning vil ha en utbyggingskostnad på rundt 14,7 milliarder kroner. Av dette må 9,8 milliarder komme som offentlig støtte, ifølge analysen.

– Så myndighetene vet hva dette koster, skriver Christensen.

Telenor-direktøren peker også på at det trolig vil gå med stadig mer av bredbåndsmidlene for å bygge ut bredbånd til de siste husstandene som mangler det. Han viser til Nkoms tall fra 2022, som viste at det i snitt ble gitt 77.000 kroner i offentlig tilskudd per aksess som ble bygget ut med støttemidler. Av dette utgjorde det statlige tilskuddet i snitt 43.000 kroner, men siden da er kravet om at også kommunene må bidra med støttemidler, tatt bort. Samtidig som bredbåndsprisen per adresse øker fra år til år.

– Et optimistisk anslag for 2025 kan være 75.000 kr i tilskuddsbehov per aksess. Det tilsier at budsjettet utløser cirka 5500 nye bredbåndsaksesser, skriver Christensen.

– Grep ikke muligheten

Ingvild von Krogh Strand, leder for teknologipolitikk i NHO-foreningen Abelia, kaller statsbudsjettet en digital skuffelse, samlet sett. Hun mener 415 millioner til bredbånd er for dårlig.

– Det er bare noen dager siden statsministeren og digitaliserings­ministeren la frem en strategi som skal gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land, påpeker hun.

– I dag hadde de muligheten til å vise at de vil legge penger bak ambisjonen, men dessverre grep de ikke muligheten.

IKT-Norge har i flere år argumentert for at det trengs en årlig bredbåndsmilliard om man vil nå bredbåndsmålene. I dag nevner de ikke bredbåndsmidlene spesielt, men påpeker som Abelia at regjeringen ikke følger opp digitaliseringsstrategien med penger.

Bredbåndsmillioner

I 2023 var støtten til bredbånd på 362,7 millioner kroner. I 2022 var den på 305 millioner kroner, men da kom det i tillegg 560 millioner kroner i bredbåndsstøtte i form av redusert pris på frekvenser i 3,6 GHz-båndet.

I korona-året 2020 ble bredbåndsstøtte brukt som motkonjunkturpolitikk, og i april det året økte Stortinget støtten til bredbånd med 150 millioner kroner til 400 millioner kroner.

I Sverige fordelte myndighetene til sammenligning i fjor 1,22 milliarder svenske kroner, en bevilgning som skulle gi bredbånd til 16.085 husstander i spredt befolkede områder i løpet av tre år.

Bredbåndspenger til mobil

Petter By, som er rådgiver for digital infrastruktur i Trøndelag fylkeskommune, er fornøyd med størrelsen på bredbåndsstøtten. Det han ønsker, er å slå et slag for å kunne bruke bredbåndsstøtten til også å bygge mobildekning.

– Jeg må nok si at det er skuffende at det ikke ser ut til å være satt av midler til å bygge mer mobildekning i områder der det ikke er kommersielt attraktivt å bygge for mobiloperatørene, sier By.

Trøndelag fylkeskommune har vært aktive i å bruke «Haga-modellen» der operatører, fylke og kommuner går sammen om å få på plass mobildekning.

– I Trøndelag er det mange steder viktigere å ha mobildekning der man ferdes enn bredbånd med høy hastighet inn i huset, sier By.

Advarer mot dyre overraskelser

Prosjektleder Inger Marie Bergseth i Bredbåndsfylket sier at hun ikke har hatt særlige forventninger til at det ville blitt gitt mer til bredbånd i år.

– Egentlig er jeg fornøyd med at beløpet ikke ble tatt ned sammenlignet med i fjor, sier hun.

Bergseth advarer imidlertid om at bredbåndsprosjektene vil bli stadig dyrere framover og at det fremdeles ikke er klart hvor mange adresser i utkant-Norge som må få gigabitbredbånd innen 2030 hvis regjeringens nye gigabitmål skal nås.

Hun forteller at det er eksempler på enkeltadresser både i Troms og Finnmark som det vil koste godt over én million kroner å legge fiber til, og sier at det stadig dukker opp nye bredbåndsløse adresser etter hvert som man kartlegger områder.

– Det er slett ikke alle kommuner som har oversikt over bredbåndsstatusen i kommunen helt ned på adressenivå.

Som et eksempel forteller Bergseth at det nylig «dukket opp» ni adresser i ei bygd i Finnmark.

– Så langt som utbygginga er kommet nå, er det faktisk ganske mange. Men bygda er veiløs, og det må sjøfiber til om det er gigabitbredbånd husene skal få. Og da kommer det til å bli et dyrt prosjekt.

Bredbåndsfylket vil nå sette seg ned med alle kommunene i Troms og Finnmark for å finne ut hvor mange husstander i de to nordligste fylkene som ennå ikke har gigabitbredbånd.