23.000 mangler: – Det er helt umulig

I 2021 lanserte daværende digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland målet om at alle husstander og virksomheter i Norge i løpet av 2025 skal ha tilgang til bredbånd med nedlastingskapasitet på minst 100 Megabit per sekund.

Ved årsskiftet var det fremdeles rundt 23.000 husstander som manglet tilgang til så raskt bredbånd, men til Digi fastholder dagens digitaliseringsminister, Karianne Tung, likevel at hun tror bredbåndsmålet nås før 2025 er over.

– Jeg har tro på at målet som ble satt i stortingsmeldingen kan nås i løpet av året. Alle gjenstående husstander skal ha et tilbud før vi kan si at målet er fullt ut nådd, I dag er vi på 99,5 prosent, skriver hun i en e-post.

– Det er helt umulig, slår fylkesråden for næring i Nordland, Bjørn Larsen (FrP), fast.

– Ikke sjanse!

– I Nordland har vi 5400 husstander og næringsbygg uten tilgang på raskt bredbånd. Så vi har ikke sjans til å nå bredbåndsmålet med en bevilgning på 60 millioner kroner, som var det Nordland fikk i bredbåndsmidler for 2025. Vi må nok enda noen år fram i tid før vi har full dekning, sier Larsen.

Fjorårets statlige bredbåndsmidler, kombinert med ubrukte penger fra tidligere år, og ekstra støttemidler fra fylkeskommunen, gjorde at Nordland ved årsskiftet kunne dele ut 95.346.000 kroner til 21 bredbåndsprosjekter.

Prosjektene gir 1113 husstander tilgang til raskt bredbånd.

Det var imidlertid søkt om rundt 190 millioner kroner, og mange av bredbåndsprosjektene i Nordland måtte derfor settes på vent.

16. mai var søknadsfristen for Nordland-prosjektene som skal finansieres med bredbåndsmidlene staten bevilger i neste års statsbudsjett. Da fristen gikk ut var det kommet inn 36 prosjektsøknader på til sammen 146 millioner kroner.

Hvor mange av disse prosjektene det blir noe av, avhenger i stor grad av hvor mye som bevilges til bredbåndsmidler i statsbudsjettet for 2026.

Dersom bevilgningene holder seg på samme nivå som de siste årene, ligger det i Nordland an til nok et år med søknader om rundt tre ganger det beløpet regjeringen bevilger, tror bredbåndskonsulent Svein Tosbotn i Nordland fylkeskommune.

– Én løsning: Penger

Digitaliseringsministeren åpnet nylig for at bredbåndsmidlene framover også kan bli brukt til å bygge ut mobildekning i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å plassere basestasjoner.

Når vi spør digitaliseringsdepartementet om mobilutbygging vil spise av bredbåndsmidlene hvis regjeringen får dette på plass, eller om de satser på å øke bevilgningene til utbygging av ekomnet i 2026, svarer Karianne Tung at departementet ikke kommenterer budsjettspørsmål før budsjettene er offentlige.

Det koster i snitt 85.666 kroner å gi bredbånd til hver av de 1113 husstandene i Nordland som fikk støtte i 2024. Dersom alle de 5400 adressene i fylket som fremdeles mangler bredbånd, skulle fått penger til det i det kommende statsbudsjettet, må bredbåndsstøtten økes fra årets 415 millioner til 462 millioner kroner. Og hele potten måtte gått til Nordland.

Det skjer neppe, men Bjørn Larsen er klar på at økte bevilgninger er det eneste som kan bringe bredbåndsmålet nærmere oppfyllelse.

– Det er bare én enkel løsning på hvordan bredbåndsmålet kan nås i 2025: Penger. Det er bare det som kan løse det, sier han.

De ti kommunene med dårligst dekning for 100 Mbit/s-bredbånd ifølge Nkoms dekningskart:

Dugnad eller Starlink

Seks av de ti kommunene i Norge som har lengst igjen før alle innbyggerne har 100 Mbit/s-bredbånd, ligger i Nordland. Og kommunen med aller dårligst bredbåndsdekning, er Hattfjelldal.

Med drøyt 1200 innbyggere fordelt på nesten 2700 kvadratkilometer er det langt mellom boligene når fiberkabelen skal rulles ut. Kommunen har flere ganger opplevd at det ikke kommer tilbud på de utlyste bredbåndsoppdragene, og hadde det ikke vært for at innbyggerne selv trår til med dugnadsinnsats ville dekningsprosenten trolig vært lavere enn de 74 prosentene kommunen hadde ved sist måling.

– I de prosjektene som er blitt gjennomført, så har omtrent halvparten av kostnaden vært dugnadsarbeid. Bredbåndsstøtten har bare dekket materiell og montering, sier kommunalsjef for næring og tekniske tjenester i Hattfjelldal, Karl Olav Bostad.

Han forteller at der hvor det ikke er mulig med dugnad, blir prosjektene utsatt.

– I noen områder er det ikke nok folk til at man kan stable på beina dugnadsinnsats, sier Bostad, og legger til at beboerne i tillegg til dugnadsinnsatsen, betaler for å bli tilknyttet bredbåndsnettet – rundt 5000 kroner har vært vanlig.

Han anslår at det fremdeles er rundt 200 husstander i kommunen som mangler bredbånd.

– De som ikke har bredbånd blir bare mer og mer avskåret, og jeg ser at det er en del som begynner å abonnere på Starlink.

Også Bostad mener at økte bevilgninger er det som må til dersom bredbåndsmålet skal nås med fiber.

– Ja, for å få til det, må vi få mye mer penger, slik at alt arbeidet i prosjektene kan utføres av profesjonelle.

– Ikke rasjonelt

Bjørn Larsen vil at så mange som mulig av husstandene i Nordland skal få fiberbredbånd.

– I dag er en gigabit mer enn de fleste husstander har behov for. Men behovet for datakapasitet øker raskt, så det er ikke godt å vite hvor lenge 100 megabit eller en gigabit er godt nok. Det er jo ikke så lenge siden folk flest klarte seg greit med kobberlinje og 2G-telefoni, sier han.

Næringsfylkesråden tror likevel at man vil bli nødt til å vurdere alternative løsninger for de husstandene det koster mest å strekke kabel til.

I årets søknader varierer tilknytningskostnaden per husstand mellom 27.000 og 800.000 kroner. Men i prosjekter det ikke har blitt søkt om midler til i år, er det eksempler på boliger hvor det vil koste opptil tre millioner kroner å legge fiber fram til veggen.

– Så mye penger at det blir 100 prosent fiberdekning er det nok ikke rasjonelt å gi. For tilknytningskostnaden for den siste bredbåndskunden vil bli meget høy. Dermed må vi kanskje la trådløst bredbånd være løsningen for noen, sier Larsen.

Kan fravike krav

Bredbåndsstøtten er teknologinøytral, men det generelle kravet til prosjektene man søker om støtte til, er at de skal gi nedlastingshastighet på én gigabit per sekund, som er det regjeringen har som målsetting at alle husstander skal ha i løpet av 2030. Dermed er det i praksis bare fiber som duger.

Seksjonssjef Øyvind Halvorsen i Nkom opplyser imidlertid at det kan være mulig for fylkene å fravike gigabitkravet.

– Det nye tilbudet må gi minst en tredobling av det eksisterende og planlagte tilbudet i området. Og det må ikke være slik at det eksisterende tilbudet enkelt kan oppgraderes til å gi gigabithastigheter, skriver han.

For Hattfjelldals del betyr det at man i noen områder burde kunne få støtte til 100 megabit-utbygginger, ettersom de siste Nkom-tallene viser at kommunen ved årsskiftet bare hadde 83 prosent dekning for bredbånd på 30 Megabit per sekund.