telekom

50 millioner kroner i bot til Telenor etter at nødnumre ikke virket

Nkom har funnet 22 overtredelser av lover og forskrifter etter problemer med å nå frem på nødnumrene i fjor høst.

Fra venstre: Direktør John-Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie i Nkom på vei inn i pressekonferansen torsdag klokken 11.30.
Fra venstre: Direktør John-Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie i Nkom på vei inn i pressekonferansen torsdag klokken 11.30.

Konklusjonen er klar etter et utvidet tilsyn mot Telenor etter gjentatte problemer med nødnumrene 110, 112 og 113 i fjor høst. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) varsler et gebyr på 50 millioner kroner, som er det største Nkom har delt ut hittil.

Torsdag la de fram sine vedtak i saken. Nkom mener å ha avdekket flere lovbrudd hos Telenor.

– Det er alvorlige avvik som krever umiddelbare tiltak, sier Nkom-sjef John-Eivind Velure.

Torsdag møtte direktør John-Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie, pressen i Oslo for å for å orientere om tilsynet og konsekvensene for Telenor.

– Lovbruddene vi her mener å ha avdekket, mener vi er omfattende og alvorlig. Telenor har gjort flere feil som kunne vært unngått dersom de hadde bedre rutiner, tilstrekkelig redundans (reserveløsninger), og dersom de hadde gjennomført tilstrekkelige risikovurderinger knyttet til planlagt arbeid, sa Velure.

Dette er bruddene Nkom har funnet

  • At virksomheten ikke har sikret at sluttbrukere kunne foreta anrop til nødetatenes nødmeldingstjeneste
  • At gjennomføring av planlagt arbeid ikke ble gjennomført forsvarlig
  • At risikovurdering av nødmeldingstjenesten har vært mangelfull
  • At det ikke er gjennomført tilstrekkelig testing, evaluering eller revisjon av nødmeldingstjenesten
  • At det på flere områder er mangelfulle eller ikke oppdaterte risiko- og sårbarhetsvurderinger
  • At det ikke er tilstrekkelig redundans, dvs. reserveløsninger for tjenester
  • At det det ikke er gjort tilstrekkelig revisjon av underleverandør
  • At varsling til Nkom ikke har vært rettidig

Tilsynsarbeidet har vært svært omfattende, ifølge Nkom, som har gjennomført innhenting med dokumentasjon, presentasjoner, tekniske undersøkelser, samtaler og intervjuer av nøkkelpersonell hos Telenor og gjennom stedlig tilsyn. Nkom har også fått eksperthjelp fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) knyttet til strøm og reservestrøm.

I en forberedt pressemelding skriver Telenor at de nå vil gå grundig gjennom Nkom sin foreløpige rapport, og gi sitt tilsvar. Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen sier at myndighetene og mobiloperatørene bør jobbe sammen om nye og forenklede løsninger for å bedre robustheten i nødmeldingstjenesten.

– Vi opplever en god dialog med nødetatene, men vi etterlyser fra Nkom og øvrige myndigheter bedre samsvar mellom deres forventninger til sikkerhet og robusthet på den ene siden, og hva de bestiller og er villige til å betale for på den andre siden, sier Engebretsen.

Velure: – Må planlegge framtidig organisering

I desember publiserte Nkom en delrapport med mål om å diskutere løsninger som sikrer nødnummer bedre enn i dag. Der foreslår de blant annet at flere leverandører enn bare Telenor bør levere nødnummertjenester i Norge.

Dette er Telenor enig i. Telenor mener også det er viktig at én myndighetsaktør bør ha totaloversikt og totalansvar for nødmeldingstjenesten.

Velure sier til Digi at arbeidet med å bestemme framtidig organisering av nødnummertjenesten må komme igang snart, og at Nkom skal lede en ekspertgruppe som skal se på framtidig organisering av nødnummertjenesten. Det er ikke sagt noe om tidsfrister for denne gruppen.

Veien videre

Mandag denne uken fikk Telenor oversendt varsel om vedtak i tilsynssaken.

– I varselet ber vi dem rette avvikene vi påpeker. Det er en klar forventning om at avvikene blir ryddet opp i, og det aller viktigste for oss som tilsynsmyndighet er at Telenor nå tar tilstrekkelig grep for å sikre forsvarlig sikkerhet i sitt mobilnett, sa Velure.

– Årsakene er sammensatte og det vil kreve en betydelig innsats fra Telenor for å lukke de avvikene vi her påpeker, la han til.

Telenor har fått frist til 17. mars for å komme med tilbakemeldinger før endelig vedtak fattes. Telenor må også utarbeide en handlingsplan «som tydelig beskriver hvordan de vil rette opp avvikene» innen 1. juni som Nkom skal godkjenne.

I en liste over ting Nkom har reagert på står det blant annet at Telenor ikke har hatt forsvarlig sikkerhet ved gjennomføring av planlagt arbeid knyttet til nødmeldingstjenesten. Her kan det legges til at en rekke utfall i mobilnettene de siste tiårene har vært utløst nettopp ved at planlagt arbeid i nettverket har gått feil.

Nkom mener at Telenor ikke har gjort tilstrekkelige risiko- og sårbarhetsvurderinger knyttet til lovpålagt ansvar for hele verdikjeden til nødmeldetjenesten i Norge.

Har anbefalt å åpne for flere leverandører

I dag er det Telenor som håndterer samtaler til nødnumrene, uansett hvilket teleselskap den som ringer, har abonnement hos. Det innebærer en betydelig sårbarhet, ifølge Nkom, som i desember publiserte en delrapport der de anbefaler at flere leverandører enn bare Telenor bør levere nødnummertjenester i Norge.

I tillegg har Nkom anbefalt at Norge går over til et digitalt, IP-basert nødnummer-system (NG112), som er i ferd med å innføres i flere EU- og EØS-land.

Sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie i Nkom har i forkant av pressekonferansen opplyst at de står fast ved denne anbefalingen.

Tung vurderer tiltak

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) uttalte til Stortinget i november at det er uakseptabelt at planlagt vedlikehold setter liv og helse i fare.

Når Nkoms tilsynsrapport er klar vil departementet vurdere hvilke tiltak som skal settes inn for å forsøke å forhindre at problemene ikke oppstår igjen, sa hun da.

Powered by Labrador CMS