Airbus vil teste 5G fra bakke til satellitt

I et samarbeid med en rekke europeiske selskaper vil Airbus UpNext lede arbeidet for å etablere en ny global standard for kommunikasjon mellom bakke og satellitt. Teknologien skal nå testes i det de har kalt demonstratoren Airbus UpNext SpaceRAN. RAN står for Radio Access Network, på norsk radioaksessnettverk.

Den nåværende femte mobilgenerasjonen 5G har inkludert teknologi for satellittkommunikasjon. I teknologiverdenen kalles dette gjerne for «ikke jordbasert nettverk», Non-Terrestrial Network (NTN). Noe av målet for Airbus og partnerne er å kunne levere en sikker og kostnadseffektiv måte å sørge for kommunikasjon alle steder.

Bygger på 5G

Testoppsettet bygger på 5G, som allerede benyttes av mulige kunder. Og brukerne som er mest åpenbare for denne typen kommunikasjon, er store bedrifter og myndigheter. Ikke minst tror Airbus at flybransjen og militære vil kunne nyte godt av arbeidet.

I testen skal Airbus bruke sin satellitt-teknologi med programvaredefinerte funksjoner. Det betyr at satellitten kan endres, reprogrammeres, mens den er i bane ute i rommet. Ifølge Airbus gjør dette det mulig å prosessere data direkte i rommet, heller enn å bruke satellitten bare som et relé som videresender signaler fra jorda. Dette skal gjøre det mulig å redusere svartid og øke kapasiteten. Mer datahastighet altså, i tillegg til mulighet til å styre nettverket ute i rommet mer effektivt.

Demonstratoren er en del av Air!5G, et prosjekt som er støttet av den franske staten via France 2030, en investeringsplan under strategien Future Networks. De første resultatene fra arbeidet planlegges publisert i 2028 og ventes å bli en nøkkelteknologi i forberedelsene til neste generasjon mobilnett – 6G.

Test på bakke og i rommet

Konsortiet som er med på demonstratoren, er Aalyria, AccelerComm, CesiumAstro, Deutsche Telekom, Eutelsat, Industrial Technology Research Institute (ITRI), Keysight Technologies, Onati, Radisys, Sener og ST Engineering iDirect.

Airbus beskriver muligheten til å reprogrammere satellitten i bane som noe som endrer spillet. I tillegg til redusert svartid blir det mulig å benytte satellitt-til-satellitt-kommunikasjon for å la satellittene i rommet snakke med hverandre. Dette gir mulighet for ruting av trafikken mer effektivt og gir behov for færre stasjoner på bakken. Resultatet skal bli lavere kostnader og mulighet for å levere nye tjenester.

I demonstratoren skal to ulike plattformer prøves. Først skal det her på jorda settes opp et system som skal simulere to satellitter i lav jordbane (LEO). Her skal det testes teknologier som sending mellom satellittene og overgang mellom disse (handover) dette er teknologi som må være på plass for at ikke samtaler fra eksempelvis en mobiltelefon blir brutt når brukeren beveger seg mellom dekningsområdene til to satellitter.

Fra bakke til satellitt

I 2027/2028 skal kommunikasjonen testes på en Airbus LEO-satellitt i bane. Denne vil da fungere som en 5G-basestasjon i rommet.

Noe av poenget for Airbus er å sikre at deres produkter er knyttet til sikre kommunikasjonsløsninger som ikke er avhengig av «eksterne» leverandørers teknologi. Ordet «eksterne» kan i denne sammenhengen leses som «utenfor Europa». Som i så mange prosjekter for tiden, spøker en mindre trygg verdenssituasjon i bakgrunnen også her. I argumentasjonen for prosjektet legges det vekt på å kunne levere suverene, standardiserte kommunikasjonsløsninger som gir land autonomi over kritisk infrastruktur.

Med det store antallet deltakere i prosjektet er ett av målene å skape et økosystem som kan levere alt som trengs for å bygge denne satellitt-baserte kommunikasjonsplattformen. Og dette inkluderer alt fra satellitter via utstyret på bakken til brukerterminaler og oppsending av satellitter i bane. I tillegg til bedre sikkerhet er teorien at standardisering gir konkurranse og etter hvert lavere priser.