Allerede i 1931 kunne dette norske anlegget sende både tekst og bilder trådløst rundt halve kloden

For mange oppleves internett og mulighetene det gir til global kommunikasjon som noe ganske nytt. Samtidig er det voksne i dag som ikke har levd uten at foreldrene har hatt internettilgang selv i hjemmet.

Men det å kunne kommunisere direkte med mennesker også på den andre siden av jordkloden, er ikke så nytt som en skulle tro. Fra Jeløy Radio i Moss ble det ved hjelp av radiobølger blant annet sendt bilder til steder som Stockholm, København, Berlin og østkysten av USA allerede tidlig på 1930-tallet.

Jeløy Radio eies av Telenor. For de fleste er det kanskje mest kjent for å være stedet hvor regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Frp og Venstre ble holdt i januar 2018.

Siden 1997 har Jeløy Radio vært hotell og konferansesenter. Men store deler av antenneanlegget til sendestasjonen eksisterer fortsatt, selv om det er stort sett bare moderne mobilmastene som er i bruk i dag. Så sent som i mai i år ble utstyr skrudd av og plukket ned fra de langt eldre mastene. Dette kommer vi snart tilbake til. Først litt historie.

Behovene startet med telegrafen

Telegraf som en teknologi er noe de aller fleste av hørt om. Etter noe spede forsøk tidlige på 1800-tallet, etter at blant annet elektromagneten ble oppfunnet, ble den første telegraftjenesten etablert i England i 1838.

Telegrafvesenet (senere Telegrafverket) åpnet offisielt den første telegraflinjen i Norge 1. januar 1855 mellom Christiania og Drammen. 15 år senere, da Vardø ble knyttet til, var hele lengden av Norge dekket.

Så ble det trådløst

Men dette skjedde via kabel. På slutten av 1800-tallet eksperimenterte Guglielmo Marconi med trådløs telegrafi, og i desember 1901 greide han å overføre morsetegnet for bokstaven S (tre prikker) fra Cornwall i England til Newfoundland i Canada. Allerede tre år senere var han i gang med en kommersiell nyhetstjeneste med meldinger som skip kunne bruke i de interne skipsavisene.

I Norge var både Marinen og Telegrafverket tidlig ute med å prøve ut gnisttelegraf. Marinen satte i 1902 opp gnisttelegrafstasjoner på Jeløy og i Horten, med mottak ved Færder. I 1903 ble det forsøkt å forlenge telegraflinjen i Lofoten til Røst med radiotelegrafi. Dette var vellykket. I 1906 ble forbindelsen permanent.

Fra Rogaland til Amerika

Det store målet var en trådløs telegraftjeneste til Amerika, slik at man slapp å betale for bruken av andre lands kabler. Et anlegg på Ullandhaug i Stavanger var nesten klart i 1914, blant annet med ti drøyt 120 meter høye master. Men første verdenskrig kom i veien og den digre, britisk produserte Marconisenderen havnet i Egypt. Først den 6. desember 1919 ble Stavanger Radio åpnet for regulært trafikk.

Stedet ble valgt fordi det da ble brukt langbølgesendinger, som fungerte best over flatt hav.

Forløperen til telefaks

Det er et stykke fra å sende korte meldinger med morsesignaler, til det å sende bilder. Men allerede i 1843 fikk britiske Alexander Bain patent på sin «Electric Printing Telegraph». Den regne som en forløper til «dagens» telefonfaks. Men den var ikke trådløs.

Det var først på 1920-tallet at Richard H. Ranger, elektroingeniør hos Radio Corporation of America (RCA) fant opp en metode for å sende fotografier ved hjelp av radio. Dette ble kalt for «wireless photoradiogram». Den 29. november ble systemet hans brukt til å sende et fotografi fra New York City til London.

I 1930 kjøpte Telegrafverket i Norge inn utstyr for bildetelegrafi. Året etter ble Norge tilsluttet et europeisk bildetelegrafnett.

Kortbølgen gjorde sitt inntog

Gnistsendere skapte voldsom interferens og kunne beslaglegge flere megahertz med båndbredde. På 1920-tallet kunne de erstattes av radiorørbaserte sendere, og i 1934 ble de forbudt globalt. I den samme perioden ble kortbølgeradio tilgjengelig.

Mens langbølgede radiosignaler følger jordoverflaten, reflekteres kortbølgesignalene både av ionosfæren og jordoverflaten og vann. Dette kan gjøres flere ganger, noe som kan gi svært lang rekkevidde.

Flyttet til Jeløya

Dette, sammen med atmosfæriske forhold og det kabelen mellom Telegrafverket i Oslo og stasjonen i Stavanger ble regnet som det mest sårbare leddet i det hele, gjorde at Telegrafstyret besluttet at amerikasenderen skulle flyttes nærmere Oslo, nærmere bestemt til Jeløya, hvor det var blitt demonstrert gode forhold for både kort- og langbølgesendinger.

Byggingen av det som ble Jeløy Radio startet i 1929. Hovedfløyen sto ferdig i 1930, sammen med 18 master av gran som var 24 meter høye. Disse eksisterer fortsatt.

Fra 1931 overtok stasjonen på Jeløya gradvis for Stavanger Radio, hvor senderen ble lagt ned 1. juli 1932. Da kunne Jeløy Radio nå store deler av jordkloden med kortbølge.

Treenighet mellom Oslo, Ski og Jeløy

– Fra Telegrafen i Oslo ble det via kabel sendt morsesendinger hit, og ut i verden gjennom antennerommet, via retningsbestemte antenner, og forhåpentligvis traff de der de skulle, forteller hotelldirektør ved Jeløy Radio, Kirsti Albert, til Digi.no.

Antennerommet stikker ut på baksiden av bygget, i vestlig retning.

– For å unngå forstyrrelser mellom sender og mottaker, var mottakerstasjonen i Ski. Så det var en treenighet – Telegrafen i Oslo, Jeløy Radio og tilbake til Ski, forteller Albert.

Allerede i 1931 ble det gjennomført bildetelegrafsendinger til flere steder i Europa og Amerika.

Fikk mastene fra Rogaland

Det var likevel først i 1935 at Jeløy Radio fikk de virkelig store mastene, som raget 122 meter opp i luften. Det ble først montert tre slike master, som alle kom fra Ullandhaug, med antenner strukket mellom mastetoppene. På Jeløy Radio ble de brukt sammen med en ny, stor europasender.

– Like før krigen økte trafikken raskt. Det kunne være meldinger til familie som var utvandret, viktige meldinger til sjøfarten og utenriksstasjoner. Da ble den søndre delen av bygningen bygget. Under krigen var det tyskerne som okkuperte stedet her, forteller Albert.

Tysk okkupasjon

Tyskerne skal ha gjort få endringer ved stasjonen, som de kalte for Funkstelle Jeløy, utover å sette opp noe store kasser med sand foran inngangene, for å beskytte den mot sprengninger, og å minere mastene, i tilfelle invasjon. I boken om som ble utgikk da NRKs Utenlandssendingen var 50 år, opplyses det at det i siste liten før den tyske krysseren «Blücher» satte kursen mot Norge i april 1940, kom det noen teknikere og ingeniører om bord som skulle overta Jeløy Radio. Landsettingen av disse gjorde at «Blücher» ble en halvtime forsinket på veien innover Oslofjorden og passerte Oscarsborg i grålysningen istedenfor i mørke, slik det var planlagt. Det kan ha hatt betydning for skipets skjebne.

– Jeløy Radio var ett av de første stedene som etter krigen ble tatt tilbake igjen av motstandsbevegelsen. Etter krigen ble fløyen mot nord bygget. Det var for å kommunisere med blant annet Kina og Japan, forteller Albert.

Med hånden i lomma

På grunn av den høye spenningen til utstyret, ble Jeløy Radio regnet som en farlig arbeidsplass. I et intervju med NRK for et par år siden, forteller en av de tidligere ansatte, Nils Einar Sunnby, om en grunnregel for å redusere faren, nemlig å gå med den ene hånden i lomma hele tiden. I tilfelle det fortsatt var spenning på utstyr som måtte vedlikeholdes eller repareres, unngikk man da å komme borti noe med den hånden man hadde lommen, noe som kunne føre til hjertestans. Det skal like skal likevel ha skjedd flere ganger.

Sunnby er for øvrig medforfatter av et bok om Jeløy Radios historie. Mange av opplysningene i denne saken er hentet derfra.

Begynnelsen på slutten

Kortbølgetrafikken skal ha fortsatt å vokse på 1950-tallet og nådde sitt høydepunkt på sluttet av dette tiåret. Det som for alvor markerte starten på slutten for stasjonen, var rivningen av de 122 meter høye mastene. Den første ble revet 7. mars 1973, de tre siste i 1977.

Kabel og satellitt tok gradvis over for radiosenderne, og den 1. januar 1994 ble resten av trafikken igjen flyttet til Rogaland, til daværende Rogaland Radio, som senere har skiftet navn til Kystradio Sør.

Jeløy Radio ble ubemannet 1. januar 1995 og formelt nedlagt 1. august samme år.

Tok ned sender i mai

De fleste av mastene står igjen, som et minnesmerke over en svunnen tid. Enkelte har vært i bruk inntil helt nylig. Dette gjelder i alle fall den høyeste masten på området ned mot øya som heter Gullholmen.

– Vi hadde en Navtex-sender stående på Jeløya fram til mai i år. Da ble det flyttet til Tjøme. Vi har ingen radio på Jeløya i dag, forteller Audun Tollum-Andersen og Lars Røksund, henholdsvis leder for radioinspeksjonen og radioinspektør i Telenor Kystradioen, til Digi.no.

Tollum-Andersen benytter anledningen til å argumentere for VHF-radio i båt.

– Mange sier at de klarer seg med mobilen, men hvilket nummer skal du ringe? Med VHF vil alle rundt deg høre deg, forteller han.

Var redde for brann

Mellom alle de gamle mastene kan en ofte se hester som beiter. Det er ikke tilfeldig.

– Det er en tradisjon fra gammelt av, som fortsatt opprettholdes. Tidligere var mange av mastene av treverk, så var man var redde for gressbrann. Den faren unngikk man ved at hestene beitet ned gresset. Det er en hyggelig tradisjon som vi har latt gå videre, forteller Albert.

Områdene hvor mastene er montert, var tidligere sperret på grunn av alle de strømførende kablene. Det er fortsatt sperret, men ifølge Albert er dette nå delvis på grunnen av beitet, og delvis at det om vinteren kan falles ned is fra antennekablene for befinner seg høyt oppe i luften.

Hermansen sa nei

Bygningene har derimot fått en annen skjebne.

– Da stasjonen ble lagt ned, lurte man på hva man skulle gjøre med den flotte funkisbygningen. Det var krefter som ønsket å lage en golfbane for Refnes Gods her. Tormod Hermansen, som var Telenor-sjef den gangen, ble kontaktet. Han kom hit og tenkte at her skulle det ikke bli noen golfbane. Her skulle det bli et internt kurs- og konferansesenter for Telenor. Han var handlekraftig, så det tok bare halvannet år før det stod ferdig i mai 1997, forteller Albert.

– Etter hvert så vi at det var mulig for oss å favne også andre grupper, inkludert andre virksomheter med behov for å ha samlinger og arrangementer og private arrangementer.

Beslutninger, forhandlinger og museum

Hun ble selv ansatt i 1997 for starte opp driften av stedet.

– Mange telekom-beslutninger har blitt tatt her. Diskusjonen om sammenslåingen med Telia skjedde her. Mye av den nyere strategien til Telenor har blitt lagt her. I tillegg til regjeringsforhandlingene, da, forteller hun.

I tillegg til alle mastene, finnes det på området et lite museum om sendervirksomheten. Dette befinner seg på låven og er åpent for gjestene og andre interesserte. Museet var opprinnelig en del av Telemuseet, som i stor grad var finansiert av Telenor. I 2018 ble det slått sammen med Norsk Teknisk Museum. Et par bilder fra museet vises i bildekarusellen nedenfor.