Baneheia-saken: Telenor-direktør skal vitne om mobilbeviset for tredje gang

I midten av mai skal Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, vitne om det såkalte mobilbeviset i Baneheia-saken for tredje gang.

Den ene av de to opprinnelig tiltalte, Viggo Kristiansen, hadde brukt sin mobiltelefon med Telenor-abonnement, og dekningseksperter fra Telenor ble derfor hentet inn for å finne ut om mobiltelefonen hans var i nærheten av stedet i Baneheia i Kristiansand der Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen ble drept 19. mai 2000.

Amundsen la fram resultatene fra disse undersøkelsene i byretten og lagmannsretten i mai 2001 og januar 2002.

Etter at dommen mot Viggo Kristiansen ble opphevet i desember 2022, ble medtiltalte Jan Helge Andersen tiltalt for drapet Kristiansen var frikjent for.

Rettssaken mot Andersen startet tirsdag 16. april og er ventet å pågå i åtte uker. Selv om Kristiansen er frikjent for drap, kan mobilbruken hans bli et tema, fordi Andersen i forklaringen han har gitt i retten denne uken, fastholder at Viggo Kristiansen var med da drapene ble begått.

– Entydige funn

– Hva jeg blir spurt om, vet jeg jo ikke, men jeg kommer til å si det jeg har sagt hele tiden, sier Bjørn Amundsen, som hadde tittelen dekningssjef da han vitnet i rettssakene i byretten og lagmannsretten.

– Jeg ble spurt om Kristiansens mobilbruk og sannsynligheten for at åstedet for drapene ble dekket av basestasjonen Eg A. Vi utførte en rekke målinger, og funnene våre var entydige. På det området politiet pekte ut som åsted, klarte vi aldri å sette opp samtaler eller sende tekstmeldinger over Eg A. Vår konklusjon var derfor at det er lite sannsynlig at Viggos mobiltelefon og sim-kort kan ha befunnet seg der når mobiltelefonen hans på samme tidspunkt hadde samtaler eller tekstmeldinger over den basestasjonen, sier Amundsen.

Han understreker at han ikke snakker om hvor Kristiansen har befunnet seg, men hvor telefonen og simkortet var da det ble sendt og mottatt tekstmeldinger i tiden rundt drapstidspunktet.

Også andre av de Telenor-ansatte som var med på målingene selskapet utførte, kan bli ført som vitner, men Amundsen er den eneste fra den gang som fremdeles er ansatt i Telenor.

Han sier at det var enklere å analysere mobiltrafikken i 2001 enn i dag.

– Den gang hadde vi bare NMT og GSM, ikke 4G og 5G. Vi kunne låse telefonen på Eg A, men selv da klarte vi ikke å ha samtaler eller sende tekstmeldinger over den basestasjonen, sier Amundsen.

I rettssakene i 2001 og 2002 var Amundsen tydelig på at det er lite sannsynlig at mobiltelefonen og sim-kortet har befunnet seg på åstedet eller området rundt på de tidspunktene mobilen viste trafikk over basestasjonen Eg A.

– Vi la fram en historie som ingen ønsket å høre. Det passet liksom ikke inn i rettssaken mot Viggo Kristiansen, sier Amundsen i dag.

– Jeg har ingen mening om dommen, men det er lite sannsynlig at mobiltelefonen var i området – for vi har ikke klart å gjenskape situasjon med dekning. Og det har vi vært tydelige på hele tiden, sier han.

27 minutters vindu

Mobilbeviset handler om at det i tiden rundt drapene i Baneheia ble sendt og mottatt fire tekstmeldinger på Viggo Kristiansens mobiltelefon. To meldinger ble sendt på drapsdagen, klokka 18.57.34 og klokka 19.37.39, og to meldinger ble mottatt, klokka 18.55.59 og klokka 19.24.50.

Meldingene ble sendt via Telenors basestasjon Eg A, som i utgangspunktet har dekningsområdet sitt utenfor det området der drapene ble begått. Ettersom drapene ifølge påtalemyndigheten ble begått mellom klokka 19 og 20, kunne meldingene gi Kristiansen alibi.

Det er nemlig nærmest fysisk umulig at Kristiansen skal ha rukket å bevege seg fra utkanten av dekningsområdet til Eg A-stasjonen til åstedet, gjennomføre drap og voldtekt og så bevege seg tilbake til Eg As dekningsområde i løpet de 27 minuttene som gikk mellom utsendingen av SMS-en klokka 18.57 og mottakelsen av SMSen klokka 19.24.

Jan Helge Andersens politiforklaring gir Kristiansen enda dårligere tid. Han hevdet nemlig at Kristiansen hadde truet ham til å voldta og drepe den ene av jentene, noe han hadde gjort etter litt betenkningstid. Også dette må ha skjedd i løpet av de 27 minuttene mellom meldingene.

Spørsmålet var da om det virkelig var sikkert at ikke Eg A-basestasjonen kunne ha slått inn på Kristiansens mobiltelefon i nærheten av drapsstedet.

Målte og vitnet samme dag

Analysen av teledataene ble imidlertid ikke satt i gang før lenge etter at rettssaken mot Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen var begynt i Kristiansand byrett 23. april 2001.

Først fredag 11. mai gikk Telenor i gang med sine målinger, og Bjørn Amundsen satte seg i vitneboksen 15. mai, samme dag som de siste målingene ble gjennomført.

Da hadde Telenor i løpet av tre dager gjort målinger både på åstedet og på såkalte utsiktspunkter i nærheten – høydedrag og steder med fri sikt i retning Eg A-basestasjonen, hvor sannsynligheten ville være størst for å kunne få inn signalene fra stasjonen.

De hadde imidlertid ikke klart å få Eg A til å slå inn på mobiltelefoner, verken under normale forhold, eller når de låste telefonene på frekvensen til Eg A-signalene.

Teoretisk mulig dekning

Etter Telenor-vitnemålene påpekte eksperter fra konsulentselskapet Teleplan muligheten for at atmosfæriske forstyrrelser kunne ha gjort dekningsforholdene annerledes på drapsdagen enn da Telenor gjennomførte sine målinger.

Denne muligheten avskrev de imidlertid selv i rapporten de ble hyret inn for å lage i forbindelse med ankesaken i lagmannsretten.

I ankesaken mente imidlertid ekspertvitnet fra Teleplan at det var en teoretisk mulighet for at dekningsforholdene uansett var annerledes under målingene i 2001 enn på drapsdagen, fordi det rent matematisk var en mulighet for at Eg A-signalet kunne ha gitt dekning 150 meter lenger enn dekningsområdet man hadde gått ut fra.

– Da er vi nærmest på åstedet, sa lagmannsrettens administrator, Asbjørn Nes-Hansen, ifølge VGs referat fra rettssaken 17. januar 2002.

– Ja, det er korrekt, svarte Teleplan-eksperten ifølge VG.

Selv om usikkerheten rundt mobilbeviset ble betegnet som teoretisk, mente lagmannsretten, slik byretten hadde gjort, at mobilbeviset ikke var nok til å frikjenne Viggo Kristiansen.

Detaljene om mobilbeviset og Telenors dekningsmålinger i Baneheia er hentet fra tidligere overingeniør i Telenor, Halvard Sivertsens rapport, som ble lagt ut på hjemmesidene til støttegruppa for Viggo Kristiansen i 2015, mens gruppa jobbet for å få gjenopptatt saken mot ham.