– Banenor har satt på bremsene for fiber-utbygging i Norge. Det er helt ubegripelig

Norge fikk omsider en ny fiberstrekning som knytter oss til kontinentet og over Atlanteren til Amerika. Det skjedde før jul, da Havfrue-kabelen ble strukket i land på Odderøya utenfor Kristiansand. Det er et alternativ til den gamle fibertraséen via Sverige, som hittil har stått for mesteparten av utenlandstrafikken.

I tillegg er det flere andre planlagte utenlandskabler. Lyse/Altibox med partnere skal legge sjøkabel fra Rennesøy til Newcastle. Nylig varslet de også bygging av fibervei mellom Larvik og Hirtshals, samt en framtidig fiberinstallasjon mellom Rygge og Skagen.

– Motorveiene mangler

Flere føringsveier inn og ut av landet har lenge være etterspurt. Men det er ikke der skoen trykker, ifølge bransjeveteran og fiberentreprenør Bjørn Vik.

Vik er bekymret for manglende infrastruktur på landjorda. Utenlandsfiber er vel og bra, men spiller ingen rolle uten et transportnett mellom byer og regioner i Norge.

– Dette er veien som ikke eksisterer, sier medgründer Bjørn Vik i fiberforetaket N0r5ke Communications (uttales «norske»).

Han er frustrert og oppgitt over Banenor, som ifølge ham har sluttet å svare på henvendelser, og i praksis trenert planer om fiberutbygging i halvannet år.

Vik understreker at Banenor tidligere har samarbeidet godt om slike infrastrukturprosjekter, men at det nå er full stans, uten at han skjønner hvorfor.

Råvaren han sikter til er mørk fiber lagt som et transportnett mellom norske byer. Det er dette han ønsker å drive med. Slike regionale transportnett er noe helt annet enn aksessnett, som typisk løper mye kortere og lokalt, som fra postkassen din og inn til hjemmet.

– Det jeg driver med er kjernenett. Du kan se på det som en slags E6 eller E18. Den typen europa- eller fylkesveier for internett bygges ikke lenger, hevder han.

Synd for bransjen

Det er helt riktig at jernbaneselskapet har endret sin praksis rundt medfinansiering på kabler og fiberpar, bekrefter Erling Aronsveen i Eidsiva Bredbånd.

– Tidligere hadde de et regime hvor de tilbød dette på like vilkår til alle, og så brukte man inntektene som de kommersielle aktørene skaffet til veie, egentlig til å fremskynde Banenor sin egen fiberutbygging.

– Alle vant på dette, jernbanen fikk penger til egen fiber og vi som bransje fikk tilgang på føringsveier. Regimet burde vært fortsatt på grunn av nasjonen, Banenors egne behov og telebransjen. Jeg kan ikke fatte hvorfor det har stoppet, konstaterer Aronsveen.

Samtidig understreker han at Eidsiva har et stort og godt samarbeid med Banenor på tidligere inngåtte avtaler. Heller ikke han har noe svar på hvorfor regimet er endret, og han er enig med Vik at dette er synd for bransjen.

Mystisk stans

Statnett, Statens vegvesen og Banenor er tre statlige aktører Bjørn Vik ramser opp, som bygger fysisk infrastruktur for samfunnet, hvor det har vært mulig for kommersielle aktører å delta i spleiselag.

Men disse har hatt ulik tilnærming til samarbeid med private. Vik har en høne å plukke med sistnevnte. Han sier rett og slett at han ikke kan begripe hva som har skjedd med jernbaneselskapets ordning, som er satt på vent.

Banenor skal ha lagt flere tusen kilometer med fiber langs jernbanen i Norge. Det gjorde de lenge i samarbeid med både offentlige og kommersielle partnere, som fikk lov til å delta i spleiselag. Så ble det innført en lang pause for deltakelse i nye prosjekter, som fortsatt vedvarer.

– Nytt alternativt kjernenett stopper opp, fordi det ikke er mulig å skaffe til veie råvaren, som er mørk fiber. Det har vært full stans siden januar i 2019, og man får ikke lenger svar fra Banenor, sukker Vik.

Han sikter til egen søknad om å få delta i prosjektene ved å legge fiber langs jernbanen, som ble levert den 17. januar i fjor.

– Det stopper hos Sverre Kjenne i Banenor, som eier hele forretningsområdet med digitalisering av jernbanens infrastruktur. Han er en hyggelig fyr, men det skjer ikke det spor. Hvis dette står på én person, så er vi virkelig ute å kjøre i dette landet, sier Vik.

Viser til pågående evaluering

– Det får stå for hans regning. Dette er bare synsning fra Viks side, sier Sverre Kjenne.

Lederen for Banenors divisjon for digitalisering og teknologi mener det ikke er noe hold i påstandene om dårlig dialog eller kommunikasjon.

– De må begynne å ta kontakt med meg. Det er er ikke noen dialog fra vår side som har stoppet opp. Vi har gått igjennom vår praksis om hvordan vi skal håndtere denne typen samarbeid mellom offentlige og private interesser, svarer han.

Sverre Kjenne vedgår at Banenor har brukt noe tid på å evaluere hvilken modell for offentlig-kommersielt samarbeid de skal ha i fortsettelsen.

– Det har vi kommunisert med de som tar kontakt med oss. At det skal være noen manglende kommunikasjon eller at noen opplever dette som radiotaushet, forstår jeg ikke.

Nøyaktig hvor lenge evalueringen, og dermed stansen i nye prosjekter, har vedvart husker han ikke på stående fot.

– Det er så enkelt at vi vurderer hvordan samarbeidet mellom privat og offentlig utbygging skal fungere på en tilfredsstillende måte for alle parter. Vi ønsker å ha et godt samarbeid med private aktører, slik at samfunnet får best mulig nytte av infrastrukturen Banenor bygger, inkludert på fibersiden. Samtidig skal vi ha en veldig klar og god modell for hvordan offentlige byggeprosjekt og kommersielle prosjekter skal gå sammen. Det er i alles interesse, sier Sverre Kjenne.

På spørsmål fra Digi.no om når evalueringen er ferdig, sier han at ambisjonen er at fibersamarbeid med næringslivet kan komme i gang igjen i løpet av sommeren 2020.

– Kan ikke vente 1,5 år

Vik forteller at han har klaget Banenor inn til Samferdselsdepartementet, men at svaret derfra var at de ikke er noen klageinstans.

– Siste melding fra Banenor er at de satser på å få ferdig en ny prosess til sommeren 2020, men utfordringen er at det er næringsinteresser her. Man kan ikke vente halvannet år, sier han.

I mellomtiden er fornyelsen av jernbanen i full gang. Vik lar seg frustrere over at han ikke får høre noe som helst. Han kaller dialogen med Banenor for ikke-eksisterende.

– Det finnes ikke kommunikasjon. Ingen får høre noe. Nå er ikke Banenors samfunnsoppdrag å levere kommunikasjon til deg og meg, men når man først bygger, så er det kanskje lurt å opplyse at man graver en grøft og spørre om det er noen som vil være med å spleise, sier Bjørn Vik.

Vil investere 100 millioner

Økonomisk er det mye som står på spill, hvis vi skal tro fibergründeren.

– Beløpet vi planlegger å investere er i størrelsesorden 100 millioner kroner, der vi ser på ulike prosjekter i samarbeid med Banenor. Vanligvis står jeg på en scene og hamrer løs på disse tingene, men snart gidder jeg ikke mer. At vi ikke greier å få til mer i dette landet er en stor frustasjon, konstaterer Bjørn Vik.

Modellen han utålmodig venter på, kan ifølge ham bidra til å delfinansiere en kostbar ERTMS-utbygging og fortetting av GMS-R, som fram mot 2034 har en budsjettramme på 21 milliarder kroner.

– Når du likevel graver er det veldig enkelt og fornuftig å samtidig legge ned noen plastrør, som man senere kan blåse fiber inn i, argumenterer han.

Det samme problemet opplever de ikke med Statnett, som ifølge Vik har en kommersiell tilnærming hvor det er mulig å ringe inn og «få et ja eller nei» til fibersamarbeid.

N0r5ke har også planer om å legge undersjøisk fiberkabel mellom Bergen og Trondheim til neste år, som er anslått å koste 200-250 millioner kroner.

– Mye gammel fiber

Tor Kristian Gyland er administrerende direktør i Green Mountain, som har bygd flere store datasentre i Norge.

– I Norge har vi vært veldig flinke på å bygge fiber ut av landet. Der har vi nå en helt annen situasjon enn for 4-5 år siden, men skal vi fortsette som datasenter-nasjon er vi også avhengig av fiberinfrastruktur i landet, sier Gyland.

Han har mange ganger sagt at Norge er veldig sterke på slik infrastruktur, men da mener han at vi er sterke lokalt og regionalt.

– Mange av de store teleaktørene oppgir å ha god dekning, helt opp på 90-prosenttallet. Det er kanskje riktig for private hjem, men utfordringen er mellom regionene. Der er det mye fiber som begynner å bli gammel.

Eldre transportnett har ifølge ham begrenset med kapasitet. Det skaper utfordringer også for datasenterbransjen han representerer. Han mener dette særlig gjelder mellom bysentrene i landet og nevner Stavanger, Bergen, Trondheim, Oslo og Kristiansand.

– Der er det begrensninger på en del av fiberen. Riktignok er det gjort en del grep som vi mener er positivt. Det er lagt ny fiberforbindelse mellom Kristiansand og Oslo. Banenor har også lagt ny fiber mellom Stavanger og Kristiansand for to-tre år siden, og da kjøpte vi to fiberpar.

Men her kommer vi til kjernen av problemet, sier han og utdyper:

– Når Banenor har lagt fiber langs jernbanen, så har de invitert bransjen til å være med å kjøpe fiberpar, men det er kun i planleggingsfasen. Den dagen de stenger prosjektet og starter byggingen, så slipper ikke Banenor inn noen andre. Har du ikke kjøpt når prosjektet har startet, så får du ikke tilgang til fiber, selv når det er ledige fiberpar. Ingen private får da kjøpe, sier Gyland, som mener dette er en stor bortkastet mulighet.

Etterlyser lengre perspektiv

– Det finnes gode lokale eller regionale initiativer der Lyse, BKK og flere andre gjør en kjempejobb, men vi trenger også nasjonale aktører som kan bygge denne typen infrastruktur med en lang investeringstanke, sier Bjørn Vik i N0r5ke.

Ifølge ham finnes det nesten ikke selskaper igjen i Norge som har slike tanker utover syv år.– Her snakker vi om 40 års perspektiv for noe som er samfunnskritisk, sier Bjørn Vik og nevner blant annet behov knyttet til nødnettet.

Erling Aronsveen i Eidsiva Bredbånd bekrefter at det trengs mer transportnett, altså alternativer til det nasjonale aktører som Telenor og Globalconnect har å rutte med.

Telenor og Globalconnect har ifølge ham «stort sett fiber til sine egne behov». Kanskje har de enkelte strekninger for salg, men det finnes ikke store mengder transportnett som er tilgjengelig, slik han ser det.

– Fibernettene som har vært bygd i Norge har stort sett vært bygd for den enkelte aktørs behov. Det har i liten grad været bygd dedikert long haul-fiber for salg på det åpne markedet, slik man eksempelvis gjorde i Danmark under dotdom-tiden, sier Aronsveen.

Eidsiva Bredbånd er en regional Altibox-partner som selv bygger fiber over hele Østlandsområdet. Det er mulig å komme til dem og forhandle om kjøp av fiberpar mellom eksempelvis Trondheim og Oslo, men det er uansett ikke snakk om store mengder tilgjengelig, påpeker han.