Bredbånd: Fiberforeningen klager staten inn for ESA

– Den nye ekomloven ødelegger for borettslagene, og forbrukerne betaler prisen. Nå ber vi ESA reparere Stortingets feil, sier daglig leder Jørn Slåtten i Fiberforening.no.

Stortinget vedtok i forrige måned den nye ekomloven, som etter planen trer i kraft 1. januar. Fiberforeningen skriver i en pressemelding at de anser at loven bryter med Norges forpliktelser i EØS-avtalen. Flere andre aktører har i sine høringsuttalelser til loven gitt uttrykk for samme syn.

I en artikkel 4. november fortalte Digi Telekom at IKT-Norge og partiet Venstre fryktet at Stortinget var i ferd med å frata borettslag muligheten til å forhandle fram billige bredbåndsavtaler mot å gå med på bindingstider som er lengre enn det bredbåndsselskapene har lov til å kreve av vanlige forbrukere. I den artikkelen truet IKT-Norge med å klage den nye ekomloven inn for Eftas overvåkningsorgan ESA. Nå kommer Fiberforening.no dem i forkjøpet.

– Konsekvensen av den nye loven er et dysfunksjonelt borettslagsmarked, hvor gamle nettverk ikke blir oppgradert fordi ingen tør. Våre medlemmer forteller oss at dette var et faktum idet Stortinget vedtok loven, sier Slåtten.

Selv om loven ennå ikke har trådt i kraft, får den allerede konsekvenser.

– Vi hører om borettslag som ønsker å oppgradere gamle koaksnett til fiber, og som har bedt om tilbud på dette. Det tilbudet får de ikke – bredbåndsleverandørene takker rett og slett nei til muligheten, fortsetter han.

Hvem tar investeringen i bredbånd?

Daglig leder Anton Hagberg i Sandefjord Bredbånd konstaterer at bredbåndsselskapene ikke lenger kan forsvare investeringene som må til.

– Når vi skal levere tjenester til et borettslag, innebærer dette som regel betydelig oppgradering av, eller investeringer i, infrastruktur, kabling og utstyr. Når vi ikke kan regne slike investeringer hjem med tre eller fem års inntektsstrøm, er det sameiet eller borettslaget som må ta investeringen, sier Hagberg.

Dette betyr i praksis høyere pris på månedsabonnementet eller høyere felleskostnader.

– I verste fall ender man opp med at ingen ønsker å utfordre leverandøren som har levert bredbånd fra før. Det taper sluttkunden på, fortsetter han.

Bindingstid: – En suksesshistorie

Slåtten forteller at Fiberforeningen var tydelig i sin høringsuttalelse til Stortinget.

– Det finnes tusenvis av borettslag og sameier i Norge, en enorm andel av landets befolkning bor her. At det finnes bredbånd i alle disse hjemmene, er en ubetinget suksess. Digitaliseringen av Norge er tuftet på forutsigbar regulering, en forutsigbarhet som Stortinget på EØS-stridig vis nå tar bort, sier han.

Som Digi Telekom omtalte 4. november, er noe av grunnlaget for en ESA-klage at EUs ekom-direktiv, artikkel 101, krever at lovene som regulerer forholdet mellom tilbydere og sluttbrukere, skal være like over hele EØS-området.

Lovene som begrenser bindingstid, gjelder forbrukere. IKT-Norges jurist, Monica Syrdal i advokatfirmaet Hjort, sa den gang at forbrukere er definert som fysiske personer og at borettslag ikke kan anses som forbrukere, slik departementet har skrevet i sitt høringsnotat til ekomloven.

Her finner du høringsuttalelsene til ekomloven.

De som særlig omtaler det denne artikkelen berører, altså at ekomloven ikke tillater lengre bindingstider for borettslag og sameier, er i tillegg til IKT-Norge og Fiberforeningen også Kabel Norge.