Bruker satellitter for å måle bevegelser i bakken på millimeternivå

Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Kongsberg Satellite Services (KSAT) har sammen lansert en ny satelittjeneste som kan oppdage manglende stabilitet i bakken.

Tjenesten baserer seg på en teknologi kalt Insar, som brukes til å måle små bakkeforskyvninger og bevegelser fra radarsatellitter i verdensrommet. Teknikken gjør det mulig å estimere den relative bevegelsen mellom to punkter på bakken som skjer i tidsrommet mellom to radarbildeopptak, med centimeter- til millimeter-nøyaktighet.

Klarer man å følge med på avvik helt ned på millimeternivå, kan man avdekke potensielle utfordringer med manglende stabilitet i bakken tidlig nok til å gjøre tiltak for å redusere kostnader og risiko for skader, blant annet i byggeprosjekter.

– Stor satsing

Tjenesten, kalt Inio, skal kunne avdekke slike bevegelser, og bistå industri, regionale og lokale myndigheter, samferdselsprosjekter med å forstå og forutsi bakkebevegelser.

– Dette er en stor satsning for både KSAT og oss og noe vi kan levere på per dags dato, forteller Dyre Dammann, avdelingsleder for Fjernanalyse og geofysikk ved NGI, til Digi.

– Insiar-teknologien har verdi for de som har brukt Insar til nå, som gruveselskaper, karbonfangst og andre større industriprosjekter. Men med bedre data og kostnadsreduksjon åpner dette prosjekter opp for at også nye typer virksomheter kan ta i bruk teknologien, sier han.

I Norden er teknologien noe i bruk til overvåking av infrastruktur og byggeprosjekter, men Dammann mener det har vært et langt større potensial i teknologien.

– Relevant for nye bransjer

Tjenesten bygger på mye av forskningen og innovasjonen NGI gjør, forteller Dammann.

NGI er et institutt for forskning og rådgivning innen geoteknikk og geovitenskap. De leverer både forskning og rådgivning innen geoteknikk og geofag. De leverer også digitale tjenester kommersielt.

NGI har tatt i bruk InSAR i forskning og kommersielle prosjekter i over 15 år og satser nå fullt på utviklingen av Inio-tjenesten, opplyser instituttet.

– Det som nå er nytt er at vi har sammen lansert en kommersiell tjeneste med et større fokus på kommersiell skalering av Insar i Norden og globalt, sier Dammann.

I dag er det i stor grad gruveselskaper og olje- og energisektoren, byggebransjen, og eiere av infrastruktur som bruker Insar-teknologien. Men med tilgang til stadig mer satellittdata, og nå også gratis data fra ESA, åpner dette for at også nye typer virksomheter kan ta i bruk teknologien, forteller Dammann.

Det kan for eksempel være eiendomsutviklere, forsikringsbransjen og operatører av underjordisk infrastruktur som vannledningsnett.

Teknologien har ifølge Dammann et stort potensial for å skape verdi for nordiske markeder, og for å kunne bedre samfunnssikkerheten i møte med endringer i grunnforhold og klimautfordringer.

Inio benytter SAR (Synthetic-aperture radar)-satellitter, og har gjennom KSAT avtale med flere kommersielle aktører om nedlasting, bruk og videresalg.

– Med slike avtaler sørger vi for at vi selv kan planlegge opptak av satellittscener, og at vi selv laster ned og gjør disse dataene klare for kunder og samarbeidspartnere, sier Dammann.

Strategi om økt datadeling

Rolf Skatteboe, administrerende direktør i KSAT, uttaler i en pressemelding at satsingen er et eksempel på hvordan Norge kan tilby ledende kompetanse globalt ved å koble sammen ulik og komplementær ekspertise.

– NGI er eksperter på grunnforhold, mens KSAT er eksperter på håndtering og utnyttelse av satellittdata, sier han.

Ifølge forsningsinstituttet NGI kan teknologien bidra til å bedre samfunnssikkerheten.

– Denne tjenesten er utviklet med grunnlag i NGIs strategi om å bidra til digitalisering og økt datadeling i bransjen, og har potensial til å levere overvåking av bevegelser i grunnen med langt høyere kvalitet og lavere kostnad enn tradisjonelle metoder, sier administrerende direktør Lars Andresen i meldingen.

Rettelse: I en tidligere versjon av artikkelen stod det at radarsignalene ikke trenger gjennom snø. Det riktige er at radarsignaler går fint gjennom tørr snø, men det er begrensningene knyttet til temperatursvingninger rundt frysepunktet.