Bygg-vakthund glad for lønnstyveridom mot telesjef

Daglig leder i fibermontørselskapet Fibertec er dømt til 105 dagers ubetinget fengsel for å ha stjålet mer enn 400.000 kroner av lønna til fem av selskapets ansatte mellom januar og september 2022.

Hver av de fem hadde fått mellom 19.660 og 124.199 kroner mindre enn de hadde krav på.

Fibertec jobbet for tele-entreprenøren Netel, som har Telenor som en av sine største kunder. De ansatte monterte kabler og fiber, og sørget for internettilkobling hos Telenors kunder på forskjellige steder på Østlandet.

Både Telenor og Netel droppet Fibertec som underleverandør da de ansatte anmeldte arbeidsgiveren sin, og selskapet ble slått konkurs like før jul i 2022.

Lønnstyveridommen ble først omtalt av Fri fagbevegelse, som også intervjuet Fibertecs daglige leder da anmeldelsen av lønnstyveriet først ble kjent. Han sa da at dårlig likviditet i selskapet var grunnen til at de fire ansatte ikke hadde fått lønna de hadde krav på.

Innlemmet telebedrifter

Lønnstyverisaken i Fibertec førte til at Fair Play Bygg, en organisasjon som jobber med å bekjempe arbeidslivskriminalitet i byggenæringa, valgte å inkludere telebransjen i sin virksomhet. Netel ble i desember 2022 et av de første telekomselskapene som tegnet medlemskap i organisasjonen.

Leder av Fair Play Bygg Oslo og omegn, Lars Mamen, skriver i en e-post til Digi at han synes dommen fra Elverum tingrett er gledelig.

– Det er dessverre en hel del lønnstyveri i byggenæringa, og dette er en ganske typisk sak. Derfor er det veldig viktig at det nå kommer en dom der arbeidsgiver blir dømt. Jeg vil gi ros til både politiet i Innlandet og til El- og IT-forbundet. Det er viktig at de som opplever underbetaling og lønnstyveri ikke står aleine med sine saker, men blir tatt på alvor av politi og organisasjonene, sier Mamen.

– Organisert preg av utnyttelse

Tingretten kaller misligholdet av lønnsutbetalingene utilbørlig, og mener at opplegget til daglig leder var et forsøk på å berike seg selv på bekostning av arbeidstakerne. I dommen betegnes overtredelsen som grov på grunn av beløpets størrelse, og at den hadde et systematisk og organisert preg av utnyttelse.

Under rettssaken kom det fram at Fibertec-sjefen i tillegg til å holde tilbake lønn, også hadde betalt de ansatte langt dårligere enn den lovfestede minstelønnen i allmenngjøringsforskriften.

De ansatte fikk ikke betalt for kjøretiden, og ved bomturer, som det var en del av, fikk de derfor ikke betalt i det hele tatt. Det ble heller ikke betalt overtid, selv om arbeidsdagene kunne være på opptil 14 timer.

De ansatte fikk beskjed om ikke å føre timelister, men rapportere utførte oppdrag basert på en stykkprisordning. Avtalen var at de skulle få utbetalt 40 prosent av den inntjeningen de stod for, basert på prislisten oppdragsgiveren Netel/Telenor betalte Fibertec etter.

De ansatte mistenkte imidlertid at lønnsutbetalingene ikke tilsvarte 40 prosent av inntjeningen, og syntes utbetalingene virket tilfeldige. Lønnsslippene, som de ansatte bare fikk av og til, viste bare det utbetalte beløpet, ikke hvordan lønna var beregnet.

I dommen slås det fast at tiltalte «var fullt klar over hva de ansatte fikk

utbetalt i lønn, og at lønnsutbetalingene var svært lave. Han visste at utbetalingene ikke stod i forhold til arbeidet og antall timer de ansatte jobbet. Tiltalte var også klar over at de ansatte ikke fikk betalt for reisetid og bomturer. Han var dermed klar over at selskapet misligholdt sin plikt til å betale arbeidstakerne minstelønn for denne typen arbeid i Norge.»

– De ansattes egen skyld

Fibertec-sjefen hevdet i retten at manglende rapportering om utført arbeid fra de ansatte var et problem, og at dette både påvirket selskapets inntjening og den provisjonsbaserte lønna. Han sa at manglende rapportering også var grunnen til at lønna noen ganger var forsinket. Han mente også at provisjonslønna han tilbød, var bedre enn den lovfestede minstelønna.

Retten utelukker imidlertid at de ansatte selv har skylda for den dårlige betalingen, og skriver at bevisføringen viser at tiltalte ikke har fulgt normale rutiner i forbindelse med lønnsutbetalinger til sine ansatte.

Lars Mamen skriver til Digi at Fair Play Bygg ofte får høre at arbeidsgiver forsøker å gi arbeidstakerne skylda for at lønningene er for lave.

– Det er å nedverdige arbeidsfolka, og etter mitt syn, svært grovt. Arbeidsfolk skal ha lønn for arbeidet og respekt for den jobben de gjør, sier han.

Saken ble liggende

Dommen for lønnstyveriet, etter straffelovens paragraf 396, har veid tyngst ved straffutmålingen.

I tillegg ble Fibertec-sjefen dømt etter skattebetalingsloven, for ikke å ha gjennomført forskuddstrekk for lønnsutbetalinger både i Fibertec og i Intelko, et selskap han ledet fra 2019 til 2020. Han ble også dømt for manglende regnskapsføring i Intelko.

Dommen er 15 dager kortere enn aktors påstand, og retten mener det er formildende at saken har blitt liggende for lenge både hos politiet og i tingretten.