Bygger konkurrent til Starlink i Europa

Rundt 375 kilometer over jorda vil Univity plassere satellittene sine, skriver selskapets informasjonsmedarbeider Ilinca Spita i en e-post til Digi Telekom.

Plasseringa nærmere jorda enn eksempelvis Starlink gir blant annet mindre forsinkelse av signalene. Det betyr også raskere og billigere nettverk.

Nylig hentet Univity 299 millioner kroner. Tidligere har selskapet, som ble stiftet i 2022 under navnet Constellation Technologies & Operations, fått 344 millioner kroner fra det franske romfartsdirektoratet CNES. Pengene skal blant annet rekke til å sende opp to satellitter for test- og utviklingsformål. På eiersiden er flere europeiske fond.

Neste skritt for selskapet er å skifte fokus fra forskning og utvikling til å bli et infrastrukturselskap som skal begynne utrullingen av satellittene i starten av 2028.

Alternativ til Musk

USAs president Donald Trump har skremt europeiske land til å lete etter alternativer til både Kina og USA. Det gjelder også Starlink, en del av det Elon Musk-styrte SpaceX, som ble verdsatt til 1770 milliarder dollar i børsnoteringen nylig.

Starlink er det eneste selskapet som tjener penger i det konglomeratet SpaceX er blitt, ifølge CNBC. SpaceX startet med gjenbrukbare raketter og inkluderer nå også kunstig intelligens, datasenter og Starlinks satellittbaserte bredbånd og -telefoni.

Starlink har over 10.000 satellitter i bane rundt jorda, men litt avhengig av hvilke mer eller mindre høytflyvende planer man låner øre til, ønsker Musk å sende opp mellom hundre tusen og én million satellitter. Blant anvendelsesområdene er datasentre for kunstig intelligens i rommet og kommunikasjon direkte til mobiltelefoner.

Europeisk aktør

Det siste, kommunikasjon direkte til mobiltelefoner via 5G-teknologi, er blant tjenestene europeiske Univity har på menyen i tillegg til bredbånd når de etter planen får opp de første av sine 3400 satellitter i 2028.

De har ikke tenkt å konkurrere med teleoperatørene, men å fungere som en samarbeidsparter. Ideen er å benytte mobiloperatørenes egne frekvenser. Det er ikke helt rett fram, forklarer frekvensdirektør Espen Slette i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Med tanke på at satellittene er tenkt plassert 375 kilometer over jorda, spør vi han om hvor høyt frekvenstillatelsene gjelder.

– Mobilfrekvenser er i utgangspunktet tillatt brukt på bakken, og det er ikke fastsatt noen klar øvre høydegrense i tillatelsene. Hvor langt opp de gjelder, må derfor vurderes konkret, sier Slette.

Han forklarer at det er den internasjonale teleunionen – ITU – som regulerer bruken av frekvenser i det ytre rom.

Slette tror ikke bruk av satellitt for å utvide dekningen i mobilnettene er like interessant i Norge som i mange andre land, rett og slett fordi vi har god flatedekning på bakken. Her vil det være mer formålstjenlig med bruk av egne frekvenser mellom mobiltelefon og satellitter.

Norsk deltakelse?

Digi Telekom spør direktør for marked og salg i statseide Space Norway, Peter Olsen, om det kan være aktuelt for en aktør som dem å investere i en europeisk satellitt-aktør som Univity.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har tydeliggjort behovet for å styrke europeisk industri, teknologi og kapasitet. I det bildet er det positivt med flere europeiske initiativ og aktører. På et generelt grunnlag kan jeg si at Space Norway er åpne for samarbeid som kan styrke vår portefølje og samlede kompetanse, men vi kommenterer aldri hypotetiske samarbeid eller mulige markedskonstellasjoner, sier Olsen.

Space Norway leverer satellittjenester særlig til maritim sektor via Thor-satellittene. I tillegg har de et samarbeid med Starlink om å selge deres tjenester.

– En europeisk satellittaktør som skal konkurrere med Starlink, trenger tilgang til mye penger. I tillegg er det utfordrende regulatorisk å operere disse konstellasjonene. Spektrum er et knapphetsgode, sier Olsen.

Han forklarer at det særlig er vanskelig tilgang på spektrum for å kommunisere direkte til vanlige mobiltelefoner. Her er det to skoler. Enten å benytte mobiloperatørenes frekvensressurser, eller å benytte egne satellittfrekvenser på rundt 1 og 2 GHz. Problemet da er begrenset kapasitet.

Olsen tror mobiloperatørene vil kvie seg for å avstå frekvenser til direkte-til-satellitt-samband. Lykkes man, er det en attraktiv tjeneste å tilby satellittkommunikasjon direkte til konsumenters mobiltelefon. Det er også viktig for nødnett og forsvar, men det er store investeringer som kreves for å nå fram.

Telenor vil ha tjenester

Informasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group skriver i en e-post til Digi Telekom at Telenor vurderer ulike satellittaktører for forskjellige typer tjenester, der satellitt i økende grad inngår som et supplement til deres faste og mobile nettverk.

– Dette handler særlig om å styrke robust og sømløs dekning for kundene våre, inkludert i områder der det ikke er kommersiell mobildekning, samt for maritim- og offshorevirksomhet.

– Vi har dialog med flere satellittleverandører og vurderer løpende samarbeid om ulike tjenester, men vårt utgangspunkt er at Telenor ikke har planer om å ta finansielle eierposisjoner i satellittselskaper. Eventuelle samarbeid vil derfor være knyttet til bruk av tjenester, ikke eierskap, skriver Fidjeland.

Det bør nevnes at Telenor solgte sin satellittvirksomhet til Space Norway i januar 2024.

Univity er ikke det eneste satellittprosjektet i Europa. Et annet, som Norge har bevilget 185 millioner kroner til, er EU-prosjektet Secure Connectivity. Her inngår satellittsystemet Iris2, som med 264 satellitter retter seg mer mot myndigheters behov for sikker og kontrollert kommunikasjon. Heller ikke disse satellittene er i rommet foreløpig. De er ikke planlagt å være i drift før i 2030.

En ett år gammel oversikt over de viktigste satellitt-aktørene kan du lese i denne artikkelen.