De aller fleste Ecall-alarmer er falske

Da Digi slipper inn i operasjonsrommet ved alarmsentralen til 110 Øst på Ski utenfor Oslo, summer det lavt av stemmer fra operatørene som tar imot nødmeldinger fra Akershus og Østfold.

Hadde det ikke vært for alle skjermene fulle av trafikk og uniformene til operatørene, kunne det vært et hvilket som helst callsenter.

Men i dette rommet er det dramatikk døgnet rundt. Da Digi er der, har vaktlaget akkurat håndtert et nødanrop via Ecall fra en privatbil i Lillestrøm-traktene.

Siden 2018 har alle nye biler i Europa vært utstyrt med Ecall, et system som sørger for at bilen selv oppretter kontakt med nødsentralen ved en ulykke. Med et enkelt knappetrykk kan også føreren selv opprette kontakten.

For de seks som betjener nødtelefonene på Ski innebærer et Ecall-nødanrop at de plutselig kan være midt oppe i en ulykke.

– Det har hendt at vi fremdeles hører lyden av bilen som ruller rundt, eller man kan høre stønning fra personer som akkurat har blitt fastklemt, forteller dagens vaktleder, Martin Hereid Kristiansen.

Å ta imot en Ecall-alarm er dagligdags for operatørene ved landets 110-sentraler.

Rundt 20.000 alarmer hvert år betyr at det i snitt drypper inn en nødmelding litt oftere enn hver halvtime – døgnet rundt.

Problemet er at de aller fleste Ecall-alarmer som kommer inn til brannvesenets nødsentraler, er utløst uten at det har vært noen ulykke.

Da Digi kommer inn i operasjonssalen rundt lunsjtider, har vaktlaget hans rukket å håndtere fem falske Ecall-alarmer, anslår Kristiansen.

Når 12-timersvakten er over kan det tallet være doblet, forteller han, men idag stopper det på fem falske alarmer. I tillegg sender de brannvesenet ut til to Ecall-meldte trafikkulykker.

Nesten bare falske alarmer

Forsker Lars Even Egner ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) forteller at det mellom januar 2025 og april 2026 ble registrert 20.475 Ecall-alarmer ved 110-sentralene rundt om i landet.

En tredel var automatiske alarmer utløst av ulike sensorer i bilene. Flesteparten var utløst manuelt av en person i bilen.

Egners tall viser at:

• 13.581 manuelt utløste alarmer bare førte til 65 utrykninger. På disse utrykningene ble fem personer behandlet for skader.
• De 6894 automatisk utløste alarmene førte til 1534 utrykninger, hvor 341 personer fikk behandling for skade.

Det betyr at en knapp halvprosent av de manuelt utløste alarmene var reelle trafikkulykker, mens drøyt 22 prosent av de automatisk utløste alarmene var reelle.

Drøyt 92 prosent av alarmene som kom inn til 110-sentralene i de 15 månedene Egner har undersøkt, var altså falske alarmer.

I tillegg kan det ha vært utrykninger hvor bare ambulansepersonell har gitt skadehjelp, påpeker Egner.

– Øker belastningen

Thomas Ødegård er avdelingsleder for mannskapene ved operasjonssentralen til 110 Øst. Han forteller at de bruker mye tid på å håndtere falske Ecall-alarmer.

– Får vi kontakt med føreren kan det ofte avklares raskt om alarmen er falsk. Men i verste fall må vi sende ut noen for å lete etter bilen alarmen kommer fra.

Ødegård opplever ikke at de falske alarmene kommer i veien for 110-sentralens håndtering av reelle nødanrop.

– Men alle slike ekstrating er med på å øke belastningen på sentralen. Selv om vi kan håndtere det, så spiser de falske alarmene av tiden vi skulle bruke til andre aktiviteter, blant annet øvelser, sier han.

I 2024 skrev 110 Øst til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) at Ecall-håndteringen krevde så store ressurser at de ikke lenger ville ta imot Ecall-anrop.

Etter det Digi forstår jobbes det nå med å la en ekstern sentral ta imot Ecall-anrop, og sile ut falske alarmer, før de reelle alarmene håndteres av nødetatene.

Men Ødegård påpeker at det er en diskusjon som foregår på et høyere nivå. På 110-sentralen håndterer man alle nødanrop med like stort alvor, og svarer like raskt på Ecall-anrop selv om statistikken sier at det trolig er en falsk alarm.

– Hver gang det ringer her, er det potensielt et menneske i nød som trenger hjelp. Det er det vi forholder oss til, sier han.

Undersøker data

Lars Even Egner håper forskningsprosjektet han er i ferd med å avslutte, skal gjøre det lettere å sortere ut falske Ecall-alarmer.

Han har undersøkt om det er mulig å bruke dataene som Ecall-systemet sender med nødanropet til å avgjøre om det er snakk om en virkelig ulykke.

– Bilens registreringsår, hva slags kjøretøy det er snakk om, hvilken type vei alarmen er utløst ved, og hvilken fartsgrense det er der, viser med overraskende god sannsynlighet om det tidligere har vært en utrykning til en tilsvarende ulykke, sier Egner.

Grovt oppsummert viser historiske Ecall-data at:

• Jo nyere bil, jo større sannsynlighet for ekte alarm.
• Hvis alarmen utløses på en privat vei, en skogsbilvei eller en kommunal vei, er det lavere sannsynlighet for at alarmen er reell.
• Utløses alarmen på en Europavei er det større fare for at det er en reell ulykke med personskade.
• Jo høyere fartsgrensen er på veien der Ecall-alarmen utløses, jo større sannsynlighet for at alarmen er reell.
• Ecall-alarm fra varebil og motorsykler gir mye lavere sannsynlighet for reell alarm.

– Kan forbedres mye

Modellen Egner har bygget på disse indikatorene, er omtrent dobbelt så nøyaktig som om man bare ser på om Ecall-alarmen er automatisk eller manuelt aktivert.

Trafikkforskeren mener likevel at modellen bør forbedres, og at det kan være mye å hente på å kombinere Ecall-data med kartdata, data om trafikksikkerhetstiltak og trafikkmengde på veien der alarmen utløses.

– Jeg ser at vi kan lage ganske gode modeller med det relativt lille arbeidet vi har gjort hittil på eget budsjett, så jeg håper vi kan få finansiert ytterligere forskning eksternt.

Egner mener det ideelle sluttproduktet ville vært et verktøy som kan si hvor stor sjanse det er for at alarmen indikerer en reell ulykke med personskade, og som kan integreres i systemene til alarmsentralene og gi enda raskere utrykning.

– Trengs opplæring

Skal tallet på manuelt utløste falske Ecall-alarmer ned, tror Thomas Ødegård det kan være en god idé å starte med bilførerne.

– Her på sentralen har vi diskutert om det bør stilles tydeligere krav til informasjon fra produsent eller forhandler når man kjøper en bil med Ecall. Flere førere som har meldt inn falske alarmer forteller at de ikke har vært kjent med hvordan systemet fungerer – eller til og med fått beskjed om at det er uproblematisk å teste nødknappen.

Vaktleder Kristiansen bekrefter at mange trykker feil, eller har misforstått hva Ecall-knappen er til:

– Flere av dem vi har på tråden vil egentlig bare ha veihjelp.