telekom

Derfor har ikke Europa et Starlink-alternativ

Tilgang til sikre bredbåndsforbindelser via satellitt har vist seg avgjørende i Ukraina-krigen. Danmark og deres allierte bør derfor sette fart på utviklingen og implementeringen av egne satellitter, for akkurat nå finnes det ingen reelle alternativer, mener eksperter.

En ukrainsk soldat klargjør et Starlink-satellittinternett­system på sin posisjon. Bildet er fra februar 2024.
En ukrainsk soldat klargjør et Starlink-satellittinternett­system på sin posisjon. Bildet er fra februar 2024.

I lys av amerikanske trusler om å stenge Starlink-forbindelsen over Ukraina, blir det stadig mindre sannsynlig at Danmark og Europa kan stole på Elon Musks satellitter i en krigssituasjon.

– Europa er prisgitt uten Starlink-alternativ dersom krigen sprer seg til kontinentet, vurderer major Jakob Clod Asmund, militæranalytiker ved Forsvarsakademiet (FAK) i Center for Luft- og Rumoperationer.

Starlink brukes i stor skala i Ukraina, og Musk fikk nærmest heltestatus da han i 2022 stilte den satellittbaserte internettilgangen til rådighet for landet. Skulle krigen rykke nærmere Danmark eller Norge, ville også vi være avhengige av de små, firkantede Starlink-antennene – i hvert fall hvis våre vanlige kommunikasjonsnettverk blir sabotert eller ødelagt.

Men selv om vi hadde hatt europeiske satellittkonstellasjoner, ville vi ikke vært sikre på at forbindelsen ville forbli operativ i en krigssituasjon.

– Hvis for eksempel Tyskland var i en krisesituasjon, er det ikke utenkelig at de ville prioritere satellittene sine til seg selv, sier Jakob Clod Asmund og fortsetter:

– Våre enheter kjemper bare bedre hvis de kan kommunisere sammen. Det er ikke nødvendigvis viktigere enn luftforsvar og en ny flåte, men hvis sensorer og missilsystemer i luftforsvaret ikke kan kommunisere ordentlig sammen, er det ikke særlig effektivt.

Europeiske alternativer

Per i dag er det ingen pålitelig europeisk løsning som kan erstatte Starlink.

Det finnes både danske og nordiske tjenester som kan levere sikker og pålitelig innhenting av etterretninger, blant annet overvåkning av skipstrafikk og kampsoner med høyoppløselige satellittbilder.

Men disse satellittene har så begrenset båndbredde at de ikke kan brukes til å streame data, for eksempel video og bilder i sanntid. Dermed kan de heller ikke brukes til styring av droner, artilleri og lignende.

I EU pågår det imidlertid et stort satellittprosjekt. 16. desember 2024 signerte EU en kontrakt på over ti milliarder euro for IRIS-2 (Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite).

– Tanken bak IRIS-2 og et felles europeisk system er god – så lenge vi ikke står i en krisesituasjon. I tilfelle krig vil nok landene stå seg selv nærmest, og da kan vi ikke være sikre på at vi får kapasitet på satellittene, vurderer Preben Mogensen, professor ved Institut for Elektroniske Systemer ved Aalborg Universitet (AAU).

IRIS-2 blir en konstellasjon av 290 satellitter i både lav- og mellomhøy jordbane. Når EU-satellittene sendes opp, vil de kunne levere sikre forbindelser og høyhastighetsinternett til EU. Likevel forventes IRIS-2 først å bli operativt i 2030.

Europeiske konkurrenter

I Danmark har den Aalborgvirksomheten Space Inventor nylig tilbudt Forsvaret en løsning med mikrosatellitter over Arktis, som kan overvåke skipstrafikken i området. Mens Forsvarets Materiel- og Indkøbsstyrelse (FMI) ennå ikke har kjøpt noen satellitter, har de likevel støttet prosjektet økonomisk.

Ser man utenfor Danmarks grenser, uttalte den italienske næringsministeren, Adolfo Urso, 19. februar at Italia er i gang med å utvikle nasjonale satellitter i lav jordbane som et alternativ til Starlink «for å sikre en sikker teknologisk løsning for håndtering av statlige data.»

Samtidig har franske Eutelsat OneWeb en tjeneste på vei som på visse områder kan konkurrere med Starlink. Ifølge Preben Mogensen skal den snart være tilgjengelig, men det endrer ikke på avhengighetsforholdet.

Mogensen fra AAU har ikke testet det kommende systemet fra OneWeb, men hans umiddelbare vurdering er at det ikke kan håndtere like mange brukere som Starlink.

I tillegg er OneWeb ikke like bredt tilgjengelig for vanlige forbrukere, og selskapet bak har dermed muligheten til å prioritere hvem som får tilgang.

Nordisk satellittsamarbeid

Satellitter til militær bruk har vist seg særlig nyttige i dronekrigen i Ukraina.

– Overvåkning og kommunikasjon i rommet får større betydning – viktigheten kan sammenlignes med det vi har sett med dronene i Ukraina. Skal vi ta dette på alvor, må vi ha vårt eget nordiske kommunikasjonssystem, sier Preben Mogensen.

Han påpeker at et nordisk forsvarsmessig satellittsystem med fordel bør etableres mellom Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island. Ifølge professorens beregninger krever det kun 25 prosent flere satellitter å dekke disse landenes geografiske områder, hvis man uansett ønsker dekning av Arktis.

Det nordiske samarbeidet er ikke ren science fiction. En stor kommunikasjonssatellitt ventes å koste rundt 158 millioner norske kroner. En overvåkningssatellitt vil koste mellom 50 og 100 millioner danske kroner.

Personell fra Cyberforsvaret med Starlink-system under Nato-øvelsen Nordic Response i 2024. Foto: Anette Ask/Forsvaret
Personell fra Cyberforsvaret med Starlink-system under Nato-øvelsen Nordic Response i 2024.

Totalt kan et slikt system realiseres for rundt 6,3 milliarder norske kroner, påpeker Mogensen.

– Det kan faktisk la seg gjøre for en brøkdel av de pengene det danske Forsvaret får tilført de neste årene. Jeg forventer at det vil ta rundt tre år fra vi starter, til vi har de første satellittene operative. Deretter kan konstellasjonen bygges ut, sier han.

Han legger også til at han ikke er bekymret for om nordiske ingeniører har den nødvendige kompetansen til å bygge satellittene i praksis.

Når det er sagt, så har EU og Norden langt fra den samme kapasiteten til å sende opp satellitter som Elon Musk og Starlink har.

– Noe av det som har gjort Starlink så suksessrikt, er at mannen bak har så mye penger og også eier selskapet som kan sende satellittene opp, sier Mogensen.

Starlinks overlegenhet

Starlink slår konkurrentene først og fremst på antall satellitter. For øyeblikket har Starlink over 7000 satellitter i lav jordbane, 550 kilometer fra Jorden.

Men selv om Starlink fungerer godt, har systemet sine begrensninger.

– Vi har regnet på Starlink-forbindelsen i Danmark, og vi kom fram til at rundt 4000 husstander i Danmark kunne få bredbåndslignende kvalitet via Starlink – men heller ikke flere enn det. Årsaken er at forbindelsen må deles mellom brukerne, og hvis alle naboene dine kjøper Starlink, vil hastigheten din falle betydelig, sier Mogensen.

For andre satellittkommunikasjonssystemer er tilgjengeligheten langt lavere.

Mens Starlink-satellitter ligger i forskjellige kretsløp i lav jordbane, befinner de fleste andre kommunikasjonssatellitter seg i såkalt geostasjonært kretsløp. Når de geostasjonære satellittene er langt unna, må de enten sende ut et kraftigere signal, eller så må antennen som mottar signalet være større.

– For soldater som beveger seg i skyttergraver, er det ikke en løsning å bruke en 12–20 meter høy antenne, sier Jakob Clod Asmund.

Geostasjonære satelitter

Geostasjonære satellitter er begrenset av at de drives av batterier som lades opp av solceller. Derfor kan man ikke bare øke signalstyrken. Det betyr at mottakerantennen må være stor for å kunne ta imot signalet.

En fordel med geostasjonære satellitter er at de forblir over samme punkt på Jorden hele tiden. Men jo lenger nord eller sør for ekvator man befinner seg, desto lavere vil disse satellittene stå på himmelen. Dette øker avstanden til satellitten og øker risikoen for at bygninger eller trær blokkerer forbindelsen.

Samtidig er geostasjonære satellitter rundt 36.000 km fra jordoverflaten. Til sammenligning går Starlink-satellitter i bane kun 550 km over bakken. Dette betyr at geostasjonære satellitter har betydelig høyere latenstid. I praksis betyr det tregere forbindelser – og i en krigssituasjon kan selv små forsinkelser være avgjørende.

Ukraina-krigen uten Starlink

Det er vanskelig å vurdere hvordan krigen i Ukraina ville sett ut uten Starlink. Men ifølge major Jakob Clod Asmund fra FAK ville ikke nødvendigvis kampene ved frontlinjen bli påvirket.

– Krigen ved frontlinjen i Ukraina foregår som regel på korte avstander, og da bruker man ikke nødvendigvis satellittkommunikasjon. En drone kan godt fly ti kilometer med en antenne på en bil, sier han.

Det samme gjelder for soldatene til fots, som kan bruke håndholdte radioer på korte avstander.

Likevel vil eventuell mangel på Starlink komplisere Ukrainas krigføring. Satellittkommunikasjon er ofte nødvendig ved kommunikasjon over større avstander, særlig når mobilnettet er nede.

Og det har stor betydning for soldatenes moral.

– Det er superviktig for moralen at man kan skrive til familien. Hvis soldatene hører at hjembyen deres er truffet av et missil, betyr det uendelig mye å kunne skrive hjem – og motsatt vei, sier Asmund.

Danmark kan ikke være sikker på forbindelsen via andre nasjoners satellitter. Derfor mener Jakob Clod Asmund at det er avgjørende å etablere egne satellitter – helst i går.

– Satellitter er noe av det viktigste man kan forestille seg i moderne krigføring, og mangelen på dem er et hull i vår operative kapasitet. De europeiske landene bør – hver for seg og sammen – sikre at de kan dekke egne behov for kommunikasjon og overvåkning fra rommet, sier han.

Han vurderer at Danmark på få år og for relativt få penger kan dekke sine egne behov.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS