Derfor jublet bredbånds-prosjektlederen inni seg da hun åpnet tilbudskonvolutten

– Jeg jubler innvendig, forteller prosjektleder Inger Marie Bergseth i Bredbåndsfylket Troms. Det hun beskriver, er følelsen hun har etter å ha åpnet tilbudskonvoluttene som kom inn på bredbåndsprosjektene som skal bygges ut i Finnmark med støtte fra midlene Nkom delte ut for 2024.

Fylkeskommunen har bevilget bredbåndsstøtten på drøyt 11 millioner kroner til å bygge ut fiber i fem områder i Kautokeino og Porsanger. I tillegg skal det brukes 1,4 millioner i ubrukt bredbåndsstøtte fra tidligere år til et prosjekt i Loppa.

Grunnen til jubelen er at det kom inn tilbud på alle de utlyste prosjektene. Et av prosjektene blir det til og med konkurranse om, etter at hele to utbyggere har gitt pristilbud på jobben.

Må være fleksibel

– Jeg har drevet en del lobbyvirksomhet for å få utbyggerne til å ta ansvar. Det må til, for mange av disse oppdragene gir så få kunder at prosjektene bare betyr kostnader for utbyggerne, sier hun.

Det er nemlig de mest grisgrendte og utilgjengelige områdene som gjenstår for å oppfylle myndighetenes mål om bredbånd til alle. Årets bredbåndsstøtte gir fiber til 72 adresser i Finnmark, og i Troms skal prosjekter for drøyt 15 millioner støttekroner gi fiber til 94 adresser.

Lobbyvirksomheten innebærer blant annet å appellere til utbyggernes følelse av samfunnsansvar, men kanskje enda viktigere er det å være smidig når man utformer prosjektene, forteller Bergseth.

For eksempel tilpasse områdene som skal bygges ut til den infrastrukturen som er der fra før – og ta ut adresser fra prosjektområdene som det er ekstra kostbart å rulle ut fiberkabel til.

Risikoprosjekter

Snittstøtten for hver av de 166 adressene i prosjektene som skal bygges ut i Finnmark og som er lyst ut i Troms, er like oppunder 160.000 kroner.

For fylkeskommunene betyr dette at de er i ferd med å oppnå målet om at innbyggerne skal få samme bredbåndstilbud uansett hvor i fylket de bor. For bredbåndsoperatørene betyr det at risikoen for at prosjektene ikke kommer til å være lønnsomme, stiger.

I år kan utbyggerne sette av inntil 30 prosent av støttebeløpet de får for å legge fiberen, som tilskudd til driften de neste ti årene. Men dersom prosjektet gir fiber via sjøkabel til fem husstander på ett sted i Finnmark, monner det ikke nødvendigvis all verden, forteller Bergseth.

– La oss si at hver av abonnentene gir 1000 kroner måneden i abonnementsinntekter – 12.000 i året. Det skal ikke mye til før vedlikeholdskostnadene overgår dette. Bare reisekostnadene blir store når det skal repareres på steder uten vei. Jeg har, som prosjektleder i forbindelse med drift av fibernett, flere ganger erfart at det billigste faktisk er å sende montører ut med helikopter, fordi de ellers hadde måttet overnatte på oppdragsstedet. Og på værharde steder er det ikke usannsynlig at sjøkabler ryker, med de utgiftene det medfører, forteller hun.

Kommer til å ta tid

Bredbåndsfylket søkte om rundt 70 millioner kroner i tilskudd til bredbåndsbygging i 2024, på vegne av kommunene i Troms og Finnmark. Årets tilskuddspott ble på rundt halvparten av dette, hvis man tar med drøyt ni millioner i ubrukte tilskuddsmidler fra tidligere år.

Bergseth advarer imidlertid mot å tro at man dermed er én bevilgning unna full fiberdekning i de to nordligste fylkene.

– For to år siden sa jeg til sjefen min at jeg trodde vi begynte å bli ferdig. Nå er jeg ikke enig med dem som måtte tro at vi skal kunne bygge til 100 prosent fiberdekning på kort tid.

Hun peker på at kravene til bredbåndsdekningen har blitt hevet kraftig siden da. I tillegg blir de adressene det gjenstår å bygge ut fiber til, stadig dyrere.

Blant Troms-prosjektene som ikke fikk støtte fra 2024-midlene, finner vi for eksempel en adresse i Målselv kommune hvor bredbåndstilknytningen krever sjøkabel og vil koste 2,2 millioner kroner, og en annen i samme kommune der bredbåndsprislappen er på 650.000.

Også blant prosjektene som har fått støtte, finner vi kostnadskrevende utbygginger. I Nordreisa kommune får tre adresser drøyt 1,7 millioner i bredbåndstilskudd. I Senja kommune får fem adresser til sammen 3,5 millioner kroner. Det blir 700.000 kroner i støtte per adresse.

30. oktober er fristen for å gi tilbud på utbyggingsprosjektene i Troms. Da blir det klart om Bergseth nok en gang har grunn til å slippe jubelen løs.