Det kan ta 20 år å sikre mobilnettet. Nå vil Nkom ha opp farta

Fem år etter at man begynte å lage risiko- og sårbarhetsanalyser for ekomnettene i Norge, mangler det fremdeles slike analyser for hele Norge sør for Trøndelag. Og bare 99 av Norges 357 kommuner er med i Forsterket ekom-programmet som skal sikre at kommunesenteret beholder mobildekningen når strømmen går.

– Med dagens tempo vil det gå fem til syv år å lage risikoanalyser for hele landet, og 20 år å fullføre Forsterket ekom-programmet, sier fungerende Nkom-direktør, John Eivind Velure til Digi.

Nå har Nkom bedt Digitaliseringsdepartementet om at det blir laget en langtidsplan for sikker ekom i Norge, som får fart på arbeidet med å styrke ekomnettene.

– Må øke farta

– Med tanke på den situasjonen Norge og verden står i nå, må vi få oversikt over hvilke tiltak som trengs dersom det verste skulle skje. Det er viktig å få på plass en plan som gir større forutsigbarhet og som sikrer finansiering slik at man slipper å be om penger hver gang tiltak skal gjennomføres, sier Velure.

Velure sier at Nkom ønsker mer penger både til forsterket ekom og tiltak for å fjerne sårbarheter som blir avdekket når ekomnettene rundt om i landet analyseres.

– Systematisk arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser er viktig. Men med det tempoet vi har nå, vil det ta fem til syv år å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for hele landet. Og programmet for forsterket ekom vil med dagens tempo og målsetting om å dekke de rundt 200 sårbare distriktskommunene som gjenstår, være ferdigstilt først om rundt 20 år. Vi mener derfor at vi må øke tempo også her.

I Meråker kommune i Trøndelag heier beredskapskoordinator Håvard Nicolausson på initiativet til Nkom-sjefen. Det siste året har det nemlig blitt klart at når det kommer til telekommunikasjon, så er kommunen sårbar.

Uten dekning i timevis

28. februar førte økt vannstand i elva Trøndelag-elva Funna til at et tre ble tatt av strømmen, og rev over en fiberkabel som lå ubeskyttet på elvebunnen. Resultatet var at Meråker kommune var uten mobildekning i åtte timer.

13. august forsvant mobildekningen igjen, og kom tilbake etter to timer, uten at noen hadde funnet årsaken til utfallet.

Meråker-ordfører Kari Anita Furnes sa tydelig ifra til lokalavisa at det å stå uten mobildekning i 2024 oppleves skummelt i en kommune der avstandene er store og mange innbyggere har trygghetsalarmer som bruker mobilnettet til å varsle hvis de må ha hjelp.

Nå har kommunen bedt om å få komme med i Nkoms Forsterket Ekom-program.

– Jeg sendte bare en e-post for å forhøre meg om hvordan man kommer med, men samme dag fikk jeg svar fra Terje Tverberg, som er prosjektleder for forsterket ekom, forteller Olausson.

– Vi fikk ingen garantier, men han skrev at de vil ta med Meråkers ønske om en snarlig inntreden i programmet i videre arbeidet. Har vi litt flaks, så skjer det kanskje noe i løpet av 2025, men jeg vil jo tro at kan bli 2026 også, og kanskje skjer det aldri, sier beredskapskoordinatoren.

Han har inntrykk av at utfallsstatistikken er det avgjørende kriteriet for hvilke kommuner som blir tatt opp i Forsterket ekom-programmet. Likevel tror han det vil være litt tilfeldig hvilke kommuner som kommer med.

– Det var jo ikke noe uvær eller flom som førte til det første utfallet i februar, bare litt større vannføring i ei elv og en litt dårlig lagt fiber. Hvis sårbarheten vi ser i Meråker er representativt for resten av landet, er jeg skremt, sier Olausson.

Og han tror ikke Meråker står i noen særstilling.

Det er for eksempel ikke lenge siden jeg hørte om en kommune i Lofoten som opplevde noe av det samme som vi gjorde, med bortfall av mobilnett og nødnett.

Mobilutfallet Meråker opplevde i har ikke Telenor funnet årsaken til.

– Dermed er det blitt karakterisert som et sikkerhetsbrudd, og det kan visstnok hjelpe deg oppover på Forsterket ekom-ventelista, sier Olausson.

En-to regioner i året

Forsterket ekom-programmet ble satt i gang i 2014. I 92 kommuner er tiltak ferdigstilt, eller i ferd med å bli det, mens det er planlagt å gjennomføre tiltak i syv kommuner i løpet av 2024.

Arbeidet med å lage sårbarhetsanalyser for ekomnettene i Norge begynte i 2019, og den første rapporten – for Finnmark – kom året etter. Så fulgte rapporter for Troms og Nordland. I februar i år kom den foreløpig siste – for Trøndelag, og man er nå i ferd med å lage en rapport for Innlandet og Buskerud som er ventet i 2025.

Selv om Velure ikke har lyst til å si hvor mange regioner som burde vært dekket til nå, mener han det går for sakte.

– Det er vanskelig å konkretisere hvor fort analysene bør komme. Men en, kanskje to, regioner per år, som nå, er ikke nok.

Det er jo ikke sånn at vi sitter helt i blinde i de regionene vi ikke har risiko- og sårbarhetsanalyser for, men analysene gir en helt annen innsikt. Det er svært grundige rapporter som er resultat av et møysommelig arbeid hvor vi jobber sammen med mange forskjellige aktører og har en rekke fysiske befaringer, forteller Velure.

Han mener den foreslåtte langtidsplanen må sørge for forsvarlig sikkerhet både i fredstid og krise – og i krig. Han peker på at telekomsektoren blir stadig viktigere for Forsvaret, og ser ikke bort fra at økt satsing på Forsvaret også kan få betydning for ekomsektoren.

– Langtidsplanen for Forsvaret peker på formidable bevilgninger, og ekomsektoren understøtter Forsvaret i veldig stor grad.

– Vi, som alle andre, ønsker oss mer penger til tiltak. Teleoperatørene bidrar med mye, men det offentlige må også være med på å gjøre sitt.

Vil styrke feilretting

Langtidsplanen han har bedt departementet om, skal ta for seg hele den digitale grunnmuren som har med telekomsektoren å gjøre.

– Vi ser også en utfordring med rettekapasitet både på landkabler og på sjøfiberkabler, og vi mener derfor at det må utarbeides løsninger

som styrker samarbeidet mellom ekomtilbydere og myndigheter på dette feltet. I langtidsplanen må det også sikres at flere får relevant kompetanse, samt sørge for at kvalifisert personell med sikkerhetsklarering fra nordiske land kan bidra til å utvikle og sikre digital infrastruktur i Norge.

Velure vil ikke si noe om hvor fort en langtidsplan for ekomsektoren bør være på plass, men han sier man ikke behøver å vente med den til hele landet er kartlagt med sårbarhetsanalyser.

– Vi har spilt forslaget om en langtidsplan inn til departementet, og de har gitt oss positive signaler. Hvordan en slik plan eventuelt skal jobbes fram er noe man må se nærmere på hvis det blir tatt en avgjørelse om å lage den, og vi vil selvsagt jobbe sammen med departementet for å utarbeide planen, sier han.