Ekomloven: Foreslår leveringsplikt for bredbånd

– Gode elektroniske tjenester trenger god infrastruktur. Vi vil at alle skal ha et tilbud om bredbånd. Derfor innfører vi en hjemmel som gir mulighet til å pålegge å levere tilbud om bredbånd, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun presenterte den nye loven om elektronisk kommunikasjon, ekomloven, i Trondheim i dag.

Ministeren understreket at utbyggingen av bredbånd i Norge i hovedsak skjer på kommersielle vilkår. Når det ikke er mulig, har myndighetene mulighet til å bidra til finansieringen ved hjelp av blant annet bredbåndsstøtteordningen.

Lang vei for leveringsplikt

– Om ingen av virkemidlene fører fram, vil vi sikre at det likevel er mulig å få bredbånd. Det kan eksempelvis dreie seg om ei bygd eller et fiskeoppdrettsanlegg som står uten tilgang til bredbånd. Da er det mulig å pålegge utbygging, sa Tung og understreket at hun håpet hjemmelen blir unødvendig å ta i bruk.

Departementet sendte første gang leveringsplikten på bredbånd til høring i valgkampinnspurten 3. september 2019. Den gang het Digitaliseringsministeren Nikolai Astrup (H) og tilhørte Erna Solbergs regjering.

Allerede i 2015 foreslo Nasjonal kommunikasjonsmyndighet å gjøre bredbånd til en rettighet. Den gang ble forslaget avvist av regjeringen.

Frykter konkurransevridning

I lovforslaget fra regjeringen nå understrekes det at en leveringsplikt må utformes slik at den i minst mulig grad blir konkurransevridende. Det legges også opp til at bredbåndstilbydere som pålegges leveringsplikt vil kunne få kompensasjon for urimelig høye nettokostnader. Det kan også være aktuelt med egenandel eller anleggsbidrag fra de som får bredbånd via leveringsplikten.

I løpet av høringsperioden er det i 2020 anslått et støttebehov på 65 millioner kroner for å levere 20 Mbit/s bredbånd til de som mangler tilgang. Departementet antar at denne kostnaden vil være lavere nå.

Hvem som eventuelt får pålegg om å levere bredbånd, er ikke helt klart. I første omgang kan departementet inngå avtale med en eller flere aktører om å tilby leveringspliktige tjenester. Om det ikke blir noen enighet, kan departementet pålegge enten en enkelt tilbyder leveringsplikt over hele landet, eller pålegge leveringsplikt for flere tilbydere i hver sine geografiske områder.