Ekspert svarer: Hva skjer hvis Trump slår av GPS i Europa?

En leser av Ingeniøren, Flemming Bøgelund, har sendt dem følgende spørsmål:

«Jeg opplevde GPS i USA på slutten av 1990-tallet. Det er den største IT-opplevelsen jeg har hatt.

Jeg ankom Denver sent på kvelden, og det var mørkt. Jeg brukte GPS til å kjøre til Boulder. Det var stort.

Hva skjer hvis Trump plutselig skrur av GPS i Europa? For eksempel med tanke på førerløs teknologi?»

Søren Reime Larsen, postdoktor ved DTU Space, svarer:

Mange setter likhetstegn mellom satellittbasert posisjonering og GPS, men i virkeligheten er GPS bare ett av flere satellittsystemer vi bruker – for eksempel når vi skal finne veien til hytta, til bakeriet eller hvor enn vi skal.

GNSS – mer enn bare GPS

Global Navigation Satellite Systems (GNSS) er en samlebetegnelse for satellittsystemer som brukes til posisjonering, navigasjon og tidssynkronisering (PNT). I dag finnes det en håndfull slike systemer, hvor det amerikanske GPS er ett av dem.

I tillegg har vi det europeiske Galileo-systemet, det russiske GLONASS, det kinesiske BeiDou, samt noen mindre regionale systemer.

Moderne mottakere bruker i dag alle de fire store GNSS-systemene når en posisjon skal beregnes. Har du for eksempel en mobiltelefon fra 2020 eller nyere, benytter den sannsynligvis alle fire.

Solutbrudd kan forstyrre alt

GNSS er i dag kritisk viktig – ikke bare for å finne bakeriet, men også for forsvar, transport, beredskap, redningstjenester, byggeplasser, landmåling, jordbruk og mye mer. I tillegg brukes GNSS også til tidssynkronisering – blant annet i mobilmaster.

I 2019 fikk Styrelsen for Dataforsyning og Effektivisering (nå Klimadatastyrelsen) utarbeidet en rapport som viste at et GNSS-bortfall ville koste det danske samfunnet rundt én milliard kroner per dag. Mesteparten av dette tapet ville komme i transportsektoren.

Fremtidens førerløse enheter – som droner og autonome traktorer – er også i stor grad basert på GNSS. De fleste droner er programmert til å søke mot bakken hvis posisjoneringen svikter.

I mai i fjor opplevde det amerikanske jordbruket store problemer da alle traktorene plutselig stanset. Et kraftig solutbrudd skapte forstyrrelser i GNSS-signalene.

Førerløse biler er vanligvis basert på mange ulike sensorer, og er derfor ikke like avhengige av GNSS.

Avhengige av GNSS – ikke nødvendigvis GPS

Moderne GNSS-mottakere er designet for å fungere uavhengig av hvilket satellittsystem som er tilgjengelig. Vi er med andre ord ikke spesielt avhengige av GPS.

I dag er det til og med mulig å navigere kun ved hjelp av de europeiske Galileo-satellittene. På dette området er vi i Europa altså selvforsynte.

Det er dessuten lite sannsynlig at de sivile signalene fra et av de store systemene plutselig blir slått av. Teknisk sett er det ikke mulig å deaktivere signalene bare for utvalgte brukere eller regioner – slår man det av, rammer det også ens egen sivilbefolkning og økonomi.

Vi drar nytte av å kunne bruke alle de fire store GNSS-systemene. Det gir oss både flere satellitter å jobbe med, økt nøyaktighet og bedre dekning.

Militære signaler og kryptering

Noen signaler er krypterte, slik som M-koden fra GPS-satellittene, som bare er tilgjengelig etter avtale med USA. M-koden er sikret mot forstyrrelser som jamming, og brukes i stor grad av militæret – også det danske forsvaret.

I Galileo-systemet finnes et tilsvarende kryptert signal kalt Public Regulated Service (PRS), som har mange av de samme egenskapene som M-koden. Dersom vi ønsker total uavhengighet fra GPS, gir det derfor mening å sørge for at PRS tas i bruk i både forsvar og offentlige etater her hjemme.

Med riktig type GNSS-mottaker kan man likevel oppnå svært robust posisjonering – også uten M-kode eller PRS – selv i situasjoner med jamming.

Lær deg å lese kart

Generelt trenger man ikke gå rundt og frykte at GNSS-mottakeren plutselig slutter å virke. Så lenge man ikke befinner seg i en krigssone med aktiv jamming, er det trygt å bruke GNSS. Med Galileo har vi i Europa dessuten sikret oss uavhengighet.

Men hvis man kun stoler på GNSS for å løse viktige oppgaver – som å finne veien til favorittbakeren – kan det uansett være lurt å ha en reserveplan. Personlig vil jeg alltid anbefale å kunne lese et godt gammeldags kart.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.