Eksperter: Derfor vil internett takle koronapresset

I forrige måned ba EU Netflix om å redusere oppløsningen på strømmetjenesten for å unngå å overbelaste internett. Bakgrunn for henstillingen var en bekymring om at nettet ikke ville takle den økte trafikken som koronakrisen medfører.

Viruset har utløst en historisk hjemmekontor-revolusjon, der alt fra hjemmeværende foreldre til barn med hjemmeundervisning, nettspillende foreldre og barn, samt flere strømmede filmer og serier, har økt internettrafikken.

Facebook og Instagram har også meldt at de reduserer kvaliteten på videostrømming, slik at de ikke opptar for mye båndbredde. Det samme har også Youtube, Amazon, Apple og Disney+ meddelt.

Sammenlignet med koronaviruset er ikke muligheten til å se begynnende hårvekst på ørene til middelaldrende skuespillere noe stort offer, men EUs henstilling skapte overskrifter av typen «Internett er truet av kollaps», og spekulasjoner om hvorvidt nettet kunne bryte sammen på grunn av den økende trafikkmengden.

Ifølge eksperter med kjennskap til internettets infrastruktur, er slike bekymringer unødvendige.

Ingen grunn til panikk

På et webinar for et par uker siden tok David Belson opp problemstillingen. Han er senior director ved Internet Research and Analysis hos Internet Society.

Allerede sent februar skrev han et blogginnlegg om hvorvidt nettet kunne takle den forventede økningen i trafikk som følge av covid-19. Hovedkonklusjonen var at internett høyst sannsynlig ville klare å håndtere trafikkveksten.

Under innlegget utdypet han konklusjonen, som underbygges med en rekke uttalelser fra internettleverandører, plattformtilbydere og andre med innsikt i nettets infrastruktur.

– I løpet av den siste måneden har jeg fulgt pressedekningen, og det har vært en del dystre dommedagslignende saker om internett, som jo dessverre er de som får flest klikk. Jeg har også fulgt uttalelser fra nettverksleverandører og plattformeierne. De gir ytterligere støtte til konklusjonen at nettet ikke vil bryte sammen, sa David Belson.

De store operatørene

Han presenterte deretter uttalelser fra svenske Telia, britiske BT, italienske Telecom Italia og britiske Vodafone.

Telia har observert en stigning i trafikken til ulike videomøtetjenester på 500 prosent, men den type trafikk er ikke så krevende som trafikken de ellers opplever i helger og på kveldstid, lød beskjeden fra Telia.

BT opplevde en økning på 35 - 65 prosent i internettrafikk på dagtid, med en topp på 7,5 terabit per sekund, hvilket lå langt bak rekorden på 17,5 Tb/s. Med andre ord har BT tidligere kunnet håndtere mer enn dobbelt så mye trafikk som den nåværende koronavirus-induserte trafikkmengden.

Telecom Italia meldte at datavolumene har steget med 90 prosent, mens mobildata har økt 30 prosent, men ingen kapasitetsproblemer.

Vodafone erfarte at internettrafikken i noen europeiske land har steget med 50 prosent, men heller ikke der var det snakk om at nettet ikke kunne takle mengdene.

– De store operatørene ser ut til å klare den økte etterspørselen rimelig bra, konkluderte Belson.

Internet Exchange Points

Heller ikke hos Internet EXchange Points (IXP), trafikknutepunkt der nettleverandørene (ISP-ene) utveksler internettrafikk fra sine respektive nettverk, meldes det om problemer. Det er en økt trafikk, men ikke i mengder som skaper bekymring.

David Belson illustrerte poenget med grafer som viste trafikken hos IXP-er i Madrid, Amsterdam og London.

– Vi ser en langsom, gradvis økning i trafikken på tvers av IXP-er som disse og andre, men det er ikke noe drastisk. For meg og kolleger, som jeg snakker med, ser det greit ut. Det er ingen virkelige problemer.

Ytelse på nedlasting

IXP-er er en del av internettets ryggrad, og det kan jo godt være at trafikken flyter uhindret der. Men hvordan ser det ut for den enkelte internettbruker?

Her kan opp- og nedstrømshastigheter være en god målestokk, og David Belson benyttet seg av målinger samlet inn av Ookla via tjenesten speedtest.net.

– Det har vært en liten svekkelse på nedlastingshastighet, men det er ingen dramatiske endringer, det er snakk om noen få megabit per sekund, lød det fra Belson.

En tjeneste eller plattform er ikke internettet

I sitt blogginnlegg fra slutten av februar forventet den samme Belson at ulike nettjenester og plattformen kunne få trøbbel, men han oppfordret journalister til å skille mellom en nettjeneste og hele internett.

– Når en enkelt plattform eller tjeneste, uansett hvor viktig den måtte være, i en kortere periode er treg eller utilgjengelig, så rapporter det som det er – ikke at det er nedetid for internett, skrev han blant annet.

På webinaret la han fram opplysninger om videomøtetjenesten Zoom, som er blitt svært populær blant folk med hjemmekontor. Tjenesten har da også bygget ut kapasiteten i sine 17 datasentre, og man planlegger en utvidelse med ytterligere to nye datasentre.

Beskjeden fra Zoom er at tjenesten kjører på 50 prosent av full kapasitet, så det skulle ikke være noen kjedelige overraskelser i form av nedetid, neste gang du logger på.

Han viste også til en undersøkelse fra Nokia Deepfield, som meldte at Whatsapp-trafikken i Vest-Europa har økt 217 prosent, som følge av lockdown i regionen og med 500 prosent økning den første søndagen med portforbud.

I USA meldte Verizon kun om en relativt liten vekst i videostrømming fra leverandører som Amazon og Netflix på 12 prosent, mens nettbasert spilling hadde steget med hele 75 prosent. Inntil videre opplever heller ikke de tjenestene noen problemer.

Men dersom det oppstår kluss med en tjeneste, så betyr det altså ikke at internett som sådan har problemer.

Det siste stykket

David Belson poengterte at nettet er robust nok til å motstå koronaviruset. Men han pekte på at flaskehalser kan oppstå på den siste strekningen fra teleselskapenes fibernett og til den enkelte kundes hjem, noe som stadig skjer over gammeldags kobberlinjer. Den såkalte «last mile»

– Jeg tror stadig at internettet er motstandsdyktig nok og kan håndtere den økte trafikkmengden, men på den siste mil ut til internettbrukeren, vil en reduksjon i strømmekvaliteten kunne hjelpe.

Denne saken ble først publisert på danske Version2/Ingeniøren, og gjøres tilgjengelig på norsk gjennom vår samarbeidsavtale med Teknologiens mediehus/Ingeniøren.