– En ekte sorg for veldig mange i Telenor

– Det var en krigssituasjon der ansatte hadde pistol mot hodet.

Det sier Telenor-sjef Benedicte Schilbred Fasmer til Digi. Selskapets dramatiske exit fra Myanmar skjedde før hennes tid, men hun mener erfaringene fra krisen er viktig for alle som leder store selskaper i en uforutsigbar verden.

I august rapporterte NRK Brennpunkt at Telenor, etter pålegg fra militærjuntaen, over lang tid etter militærkuppet i 2021 utleverte lovpålagte mobildata til Myanmars militærjunta.

Ifølge NRK gjaldt dette rundt 1300 mobilkunder, deriblant nobelprisvinner Aung San Suu Kyi. Dokumenter viste ifølge NRK at nær 500 personer sto i fare for å bli arrestert dersom data ble overlevert. Telenor bekrefter at de ikke sa nei til juntaens krav, men begrunner det med hensynet til de ansattes sikkerhet.

Fasmer, som ble konsernsjef i 2024, er varsom med å dømme dem som håndterte krisen.

– Alt dette skjedde jo lenge før min tid. Jeg har bare vært der i ti måneder. Så jeg skal være utrolig forsiktig med å være kritisk, sier hun.

Måtte sette liv og helse først

Hun sier at de som var på bakken i Myanmar måtte sette liv og helse først, og at både humanitære organisasjoner og alle som er ute i krigssoner først og fremst har i oppdrag å beskytte liv og helse til de dem kan.

– Det ble gjort i denne sammenhengen. Det er klart at situasjonen i Myanmar, og det som skjedde med kuppet og Telenors rolle, hadde noen perspektiver ved seg som er veldig uvanlige. Det ble utrolig vanskelig for dem som var til stede, sier hun.

– Det er veldig lett å være etterpåklok. Men å sette seg til doms over noen som har vært i en så vanskelig situasjon skal i alle fall jeg være veldig forsiktig med å gjøre, sier Fasmer.

– En ekte sorg for veldig mange i Telenor

Fasmer peker også på bakgrunnen for at Telenor satset i landet.

– Telenor gikk inn i Myanmar i en tid hvor vi skulle bidra til at landet ble demokratisk. Det var en stor stolthet og bred støtte rundt dette. Når kuppet kom, og det ble et militært diktatur, er det en ekte sorg for veldig mange i Telenor, sier hun.

Fasmer mener at situasjonen er viktig læring for Telenor, og at hun tar det med seg i sin ledergjerning.

Fasmer forteller at møtet med kolleger som håndterte krisen har gjort inntrykk.

– Jeg er veldig ydmyk overfor de som sto midt oppi dette, og over hvor reflekterte de er rundt det som skjedde.

Flere menneskerettighetsorganisasjoner og eksperter har i ettertid hevdet at Telenor satte de ansattes sikkerhet foran kundenes, og enkelte har krevd en uavhengig gransking av beslutningene.

Situasjonen var ekstrem

På spørsmål om hun tenker at kritikken Telenor har fått er urettferdig, sier hun at det er vanskelig for de som ikke var der under kuppet å forstå hvor ekstrem situasjonen var.

– De som sto midt oppi det, håndterte det som best de kunne. De prøvde å beskytte ansatte mens de rett og slett hadde pistolen mot hodet. Man vil alltid kunne tenke at man skulle kunne gjøre noe annerledes. Men jeg tror, igjen, du må sette det inn i situasjonen når det hendte. Og den var helt ekstrem, sier Fasmer.

Digi møter Fasmer ved Norges Handelshøyskole, der hun holdt årets Lehmkuhl-forelesning. Her snakket hun om lederskap i en tid med raske teknologiske skifter.

Etterlyser handlekraft for å ta igjen KI-forsprang

En del av dette er det teknologiske forspranget USA og Kina har, særlig innen kunstig intelligens, sammenlignet med Europa. Europa må ta igjen forspranget, og det haster, mener hun.

– Det vil kreve en ekstrem politisk handlekraft. Ikke bare i EU, men i hvert enkelt land. Jeg håper den følelsen av at det haster er tilstede, slik at vi får det til, sier hun.

For Telenors del mener hun at det trengs nye rammebetingelser i Europa, og at de får mulighet til å bygge skala utover det de gjør i dag.

– Vi trenger et tettere samarbeid med myndighetene i de landene vi er, for å klare å gjøre den forsvarsoppgaven vi har, gjennom å være digital infrastruktur i fred, krise og krig, sier hun.

For å lykkes må både politikere og næringsliv våge mer, mener Telenor-sjefen.

– Vi må tørre å gjøre feil og kanskje knuse noen egg, eller gjøre noe som senere viser seg å ikke være helt på planken. Men jeg tror vi er nødt til å begynne å tørre litt, avslutter Fasmer.