ESA vil undersøke om ekomloven overbeskytter norske borettslag

Overvåkingsorganet ESA har begynt undersøkelsene sine etter at fiberbransjens interesseorganisasjoner Fiberforeningen og Norsk Kabel tidligere i år klaget på hvordan ekomloven forbyr bredbåndsselskaper å inngå avtaler med borettslag og sameier, som har lenger bindingstid enn to år.

– Overbeskyttelse er et helt fair begrep om det ekomloven fører til, sier advokat Gjermund Mathisen i advokatfirmaet Kvale, som fører klagesaken for Fiberforeningen.

– Borettslag og sameier får tredd nedover hodet en beskyttelse som er laget for enkeltpersoner, og det er uheldig ettersom de tidligere har kunnet inngå gode bredbåndsavtaler mot bindingstid på tre til fem år, sier han.

ESA har nå både tatt opp klagene og opprettet sak på eget initiativ, og har bedt den norske regjeringen om å redegjøre om bakgrunnen for ekomlovens paragraf 4-6, som omhandler den nye bestemmelsen om bindingstid.

Venter på ESA-avgjørelsen

Foreløpig har ikke ESA gått Digitaliseringsdepartementet særlig hardt på klingen. Spørsmålene ESA ba departementet svare på, var helt innledende og dreide seg blant annet om Om hvordan ekomloven er å forstå, om hvilken rettsstilling borettslag har generelt og om departementet mener paragraf 4-6 er i overenstemmelse med EUs bredbåndsdirektiv.

Etter det Digi erfarer, var klagesaken også tema da ESA møtte ulike departementer for å diskutere pågående saker i det årlige såkalte pakkemøtet, som ble avholdt 13. og 14. november.

14. november svarte også Digitaliseringsdepartementet på spørsmålene ESA hadde sendt dem 23. oktober.

Nå venter både fiberforeningen/Norsk Kabel og Digitaliseringsdepartementet på om ESA bestemmer seg for å opprette en formell sak.

Gjermund Mathisen, som har lang erfaring både som advokat i ESA og utreder for Efta, sier til Digi at man fort kan måtte vente helt fram mot sommeren før før ESA bestemmer seg for om de mener Ekomloven bryter med EUs regulativer og åpner en formell sak.

Historisk billigere

Den formelle begrunnelsen for Fiberforeningen og Kabel Norges klager er at ekomlovens paragraf 4-6 slår fast at borettslag og sameier skal behandles på linje med privatkunder i loven, og at det derfor ikke er mulig for dem å inngå avtaler om bredbåndstilknytning med bindingstid lenger enn maksimalt to år.

Dette mener klagerne både bryter med EUs bredbåndsregulativ og kommer til å føre til at denne kundegruppen får dyrere bredbånd.

Fiberforeningens myndighets- og mediekontakt Varog Kervarec sier til Digi at borettslag med kollektivavtaler historisk sett har hatt langt billigere bredbånd enn det vanlige privatkunder har.

I en analyse Nasjonal Kommunikasjonmyndighet la fram i mars, står det at bredbåndsselskapenes månedlige inntekt for internett via fast bredbånd i 2023 var 513 kroner i individuelle avtaler, mens den tilsvarende inntekten fra kollektive avtaler var 189 kroner i måneden.

Kervarec opplyser at slike kollektive avtaler utgjør over en tredel av alle bredbåndstilknytninger i Norge, men mener at uten mulighet for lang bindingstid vil mange bredbåndsutbyggere ikke kunne tilby slike priser.

– Skrekkscenariet for en utbygger er at de bruker store beløp på å oppgradere infrastrukturen i et borettslag, som så bytter bredbåndsleverandør lenge før investeringen har betalt seg for operatøren, sier han.

– Vår klare mening er derfor at borettslagene har mye å tjene på å kunne inngå avtaler med lang bindingstid.

Fiberforeningen har imidlertid ikke vært i kontakt med noen av de store boligbyggelagene som Obos eller USBL, eller deres interesseorganisasjon NBBL, i forbindelse med denne klagesaken.

– Vi representerer bredbåndsaktørene og har ikke inngått allianser på tvers i denne saken, sier Kervarec.

Varog Kervarec har tidligere jobbet i Insidetelecom.no, som ble publisert av Teknisk Ukeblad Media fram til det ble innlemmet i Digi.no i 2024.