Etter 15 år i Nkom får hun ansvaret for nødnettet: – Jeg føler at jeg er med på noe svært meningsfullt

Etter 15 år i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), de siste tre som toppsjef, går Elisabeth Aarsæther til en jobb der hun har det øverste ansvaret for beredskapen i Norge, som leder for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Ansvaret som DSB-sjef er enormt stort. Vi er en viktig del av totalforsvaret og skal sørge for at beredskapen er på plass ut fra en uendelig rekke scenarier for hva som kan gå galt. Det gjelder alt fra pandemier til terror og krig, men også legge planer for hva som skjer når ei fjellside raser ut. Vi skal planlegge for alt som kan gå galt, og håpe at vi aldri trenger rutinene, men det er viktig å være forberedt, sier Aarsæther, som ikke er redd for å innrømme at det som ser ut som en formidabel oppgave gir sommerfugler i magen.

Å tenke på tvers

Aarsæther har i årevis tatt til orde for at offentlige organer fra alle mulige sektorer bør tenke på tvers og lære av hverandre. De siste årene har hun også konkret tatt til orde for å kjempe mot barrierene i språket som alle sektorer, ikke minst telebransjen, har satt opp. Disse skaper avstand og hindrer kommunikasjon, og kommunikasjon har hun tenkt å fortsette å være opptatt av, også som leder for DSB.

– Jeg ønsker at det vi driver med som offentlige etater ikke må holdes innad i familien, men må ut og bli synlig for de i samfunnet man faktisk skal være til nytte for. I Nkom har vi forsøkt å ta det vi holder på med innen elektronisk kommunikasjon ut til andre i samfunnet for å vise hvor viktige vi er for hverandre. Jeg tror ikke vi klarer å passe på Norge – som jo oppdraget er – uten å bruke god elektronisk kommunikasjon, sier Aarsæther, og legger til at det da selvsagt er viktig å sikre at kommunikasjonen ikke blir slått ut. – Det har vi heldigvis flinke folk som jobber med, skynder hun seg å legge til.

Inspirasjon også utenfra

I Nkom har Aarsæther vært opptatt av å se etter løsninger på utfordringer også utenfor statsapparatet. Ett eksempel er nødnettet, som er vedtatt realisert i kommersielle mobilnett når kontrakten for dagens nødnett går ut i 2026.

– Det er liten tvil om at en av de store oppgavene jeg kommer til å være involvert i er nødnettet. Den 1. juni legger DSB og Nkom sammen fram konklusjonene fra konsekvensvalgutredningen. I etterkant blir det helt sikkert mange diskusjoner på mange ulike plan i samfunnet. Disse skal lede fram til at dagens nødnett, som er et eget fysisk nett, erstattes av kommunikasjonstjenester i de kommersielle mobilnettene, en kjempeviktig leveranse med stort potensial for suksess. Og selvsagt en risiko for at det ikke blir bra, sier Aarsæther.

Også tanken på nødnettet gir litt sommerfugler i magen når hun tenker på det, men hun har stor tillit til at det norske telemiljøet vil være i stand til å levere et godt nettverk til nød- og beredskapsetatene.

– Jeg stoler på den seriøsiteten som er i norsk telebransje. Hvis vi ikke klarer å få til nødnett i de kommersielle nettene, hvem kan da klare det, spør hun.

Åpen for nye ideer og ny teknologi

Fra Nkom har hun med seg den enorme endringsviljen i telesektoren, en bransje som hun mener representerer en optimisme for samfunnet med enorm innovasjon, men samtidig det motsatte i form av truslene mot elektronisk kommunikasjon.

– Etter katastrofen med raset i Jølster, som både tok liv og slo ut telekommunikasjon, snakket vi mye om bruk av droner. Ved brannene i California og Australia har vi sett økt bruk av droner der det er farlig for hjelpemannskaper å gå inn for å få oversikt. Kanskje kan vi benytte ubemannede droner mer til søk og bemannede fartøyer til redning, sier hun som eksempel på at nysgjerrigheten er med til DSB.

Aarsæther har tidligere jobbet hos Sysselmannen på Svalbard en periode, og er sånn sett tilbake til Justisdepartementet.

– Det som er bra er at jeg trenger ikke sitte på alle svarene. Både i organisasjonen og i næringslivet finnes det helt sikkert gode løsninger for å gjøre ting på nye måter. Jeg ser fram til å jobbe med masse gode ideer – og å dele dem med andre, sier hun.

Ønsker tre nett

Når hun skuer tilbake på tiden i Nkom, er det konkurransereguleringen hun gjerne skulle vært kommet lengre med.

– Reguleringen av konkurransen i telemarkedet er stor og viktig. Målet for reguleringen er å få et marked som fungerer, slik at vi knapt trenger å regulere. Nkoms jobb bør på sikt være å følge med på konkurransen i markedet, mer enn å gripe inn.

– Jeg håper vi får tatt noen sjumilsskritt i retning av tre uavhengige mobilnett, noe jeg mener er sentralt for å få til reell konkurranse, sier hun.

Hun klager ikke over aktørene i markedet, men kaller de norske teleaktørene for profesjonelle aktører, som har verdens beste folk til å passe på konkurransen.

– Ønsket mitt må være at telemarkedet kommer dit hen at det er forbrukerne og ikke oss i Nkom som passer på at konkurransen fungerer. En refleksjon er at reguleringen er veldig store prosesser som gir litt små utslag, sier hun.