Europeisk alternativ til Starlink er fem år unna

Starlink er den dominerende aktøren på satellitter, særlig når vi teller antallet de har i bane og har planer om å sende opp. Rundt 7000 er i rommet, og selskapet har planer om totalt 12.000 satellitter, og i en seinere fase kanskje 34.000.

Konkurrenten Amazon Kuiper vil sende opp 3236 satellitter. I tillegg har kinesiske selskaper planer om rundt 15.000 satellitter, blant annet for å levere tjenester som ligner på de Starlink tilbyr.

Rune Sandbakken, fagsjef for satellittkommunikasjon i Norsk romsenter, holdt 4. juni et foredrag om blant annet hvilke muligheter Norge og Europa har til å utvikle egne satellittnettverk og redundante kommunikasjonsløsninger.

Der ble det gjort en gjennomgang av status for alle selskaper og konstellasjoner som jobber for å få opp kommunikasjonssatellitter for tida.

Alternativer til Starlink?

Bakteppet er at Starlink-eier SpaceX er kontrollert av Elon Musk, som framstår som uforutsigbar. I tillegg synliggjorde Trump-regjeringen i andre versjon at europeiske land er svært avhengige av USA, også på satellittkommunikasjon.

Det ønsker ikke EU å være, og har satt i gang prosjektet Iris2 for å få et alternativ de har kontroll med. Iris2 skal bygges av konsortiet SpaceRice, som ledes av SES, Eutelsat og Hispasat. Disse har knyttet til seg en rekke underleverandører.

Sandbakken sier dette vil være en ny infrastruktur for i hovedsak myndighetsbrukere. Det vil bestå av 264 satellitter i 1200 kilometers høyde. Dette er omtrent dobbelt så langt fra jorda som Starlink-satellittene, men fortsatt i lav jordbane (LEO).

I tillegg vil prosjektet ha 18 satellitter i mellomhøy jordbane (MEO), i 8000 kilometers høyde.

15 års levetid

Mens Starlink-satellittene er designet til å ha en levetid på fem år, vil Iris2-satellittene ha en levetid på 15 år. De vil være bygd med maskenett, som betyr at to satellitterminaler kan kommunisere seg i mellom via satellitt. De trenger da ikke gå via en jordstasjon.

– Iris2 har et veldig sterkt myndighetsfokus, men vil også ha sivile og offentlige brukere. Typiske brukere er energisektoren, annen infrastruktur, offentlig kommunikasjon, skinnegående kjøretøyer, skip, kystvakt, hovedredningssentralen, de som driver med grenseovervåkning og liknende.

– Kapasiteten er lovt å bli høy. Det er også forhandlinger om norsk deltakelse i prosjektet, sier Sandbakken.

Ulempen med Iris2 er at det kommer seint. Ikke før i 2030 er det ventet å levere kommunikasjon. Da forventer Sandbakken at brukere som ønsker ikke-amerikansk infrastruktur vil ta det i bruk.

Han tror ikke denne konstellasjonen vil levere lavkostprodukter, slik Starlink gjør og de kinesiske og andre amerikanske konkurrentene ventes å gjøre.

Foredraget til Sandbakken gir en oversikt over de fleste av de kjente aktørene med satellitter i rommet, eller som er på vei. I tillegg vurderer han fordeler og ulemper med hver enkelt.

I denne artikkelen går vi ikke inn på hvert prosjekt, men lista under viser de fleste av aktørene Sandbakken tok for seg: