Flere beilere til fiberselskapene: – Ingen i Nord har lyst til å sende penger sørover

Fiberselskapene på konferansen Telecom World i Tromsø i april ble lokket av to ganske forskjellige investorer fra scenen. Den ene investoren, Infranode, var representert med Erik Botnevik, som kunne fortelle at de akkurat hadde kjøpt Sandefjord bredbånd fra Sandefjord kommune sammen med Lyse. Eierskapet er fordelt 90 prosent til Infranode og 10 prosent til Lyse. Botnevik er partner og leder for investeringene i Norge, som inkluderer Tafjord Connect, Sola Bredbånd, Hafslund Fiber og nå Sandefjord Bredbånd. Botnevik gratulerte Sandefjord kommune med et fantastisk eierskap.

– De har skapt store verdier for det offentlige, som de nå kan investere videre, sa Botnevik.

Utfordrer fra Nord

Den andre og ganske så annerledes beileren er Teneo fra Lofoten. Dette er en kombinasjon av selskapene Nordkraft, Trollfjord og Andøy Energi. Administrerende direktør Steffan Larsen i Teneo kunne fortelle at de både ser etter oppkjøpskandidater og inviterer andre fiberselskaper til å komme inn på eiersiden av Teneo – en modell som er laget for å tiltrekke seg selskaper som ikke vil gi opp sitt lokale eierskap til lokal fiber. På denne måten kan de både få billigere drift og bli en del av et større selskap. Og selv om opprinnelsen finnes i kraftproduksjon i Lofoten, frir han til fiberselskaper fra hele landet.

– Vi har bare Norges grenser som begrensning. Modellen har fått god mottakelse, sier Larsen til Digi Telekom.

De lokale fiberselskapene rundt om i landet er ofte eid av kommunene via energiselskaper. Noen av dem ønsker ikke å kvitte seg med det lokale eierskapet, men ønsker samtidig å bli en del av en større enhet, forklarer Larsen.

Vanner villig ut eierskapet

– Med vår modell kan de fortsatt være eiere og få billigere drift. Formålet med Teneo er å drive oppkjøp, slår Larsen fast.

Noen lokale fibereiere har behov for mye kontanter, noen har behov for litt mindre kontanter, men vil sikre verdiene over tid, og noen vil være en del av noe større.

– Det er her medeierskapsmodellen kommer inn, forklarer Larsen.

Dette innebærer at eksempelvis små bredbåndsselskaper kan få hele eller deler av oppgjøret i aksjer i Teneo. Eierne er altså villige til å vanne ut sitt eierskap – også de for å bli del av noe større, ifølge Larsen.

Han peker på at Lyse har en annen struktur, med en partnerskapsmodell der fiberselskapene er eid lokalt, men der de kjøper tjenester via Altibox-samarbeidet.

Og apropos innholdstjenester. De to fiberselskapene i Teneo har i dag tjenesteleveranser fra Telia og Altibox. Det mener Larsen er helt greit. Like greit som at det noen steder kanskje vil være fordeler i å ha mange leverandører av tjenester inn i nettene.

Tar de kjedelige jobbene

Larsen forteller at fordelene de tilbyr selskaper som blir del av Teneo, ligger i administrasjon og drift. Innkjøpsfordeler vil bli en del av pakken, i tillegg til synergier innen drift av nettverk.

– Vi tar de kjedelige tinga. Selskapene kan gjøre det som er morsomt, sa Larsen.

Når vi spør om det ikke blir fristende å forhandle for hele selskapet/alle selskapene mot eksempelvis innholdsleverandører, sier han at ingenting kan utelukkes i framtida.

Fra scenen i Tromsø konstaterte Larsen, som selv er fra Sør, at ingen i denne landsdelen (Nord-Norge, altså) liker å sende penger sørover. Det mener han er et godt utgangspunkt for Teneo.

– Det viktigste vi har er folkene våre. Det er gullet i enhver forretning. Får du for mye blåruss, går det ikke. Vi vil ha en flat organisasjon, som får folk til å gå på jobb hver dag, sa han.

Både Botnevik fra Infranode og Larsen pekte på at veksten i utbygging av bredbånd er i ferd med å stoppe opp, i takt med at de fleste som vil ha, har fiber. Dermed ser de en ny fase i bredbåndsindustrien med oppkjøp og fusjoner.