Flere hundre AIS-merkete fiskegarn kan forveksles med skip og føre til kollisjoner

Flere hundre garn og andre fiskeredskaper langs norskekysten framstår som skip på AIS-kartene som skal hindre kollisjoner mellom fartøy.

Fra nyttår må imidlertid norske fiskere finne andre måter å merke redskapen sin på, om de ikke skal risikere bøter og inndraging av utstyr.

Da blir det nemlig forbudt i hele Europa å bruke frekvensene til antikollisjonssystemet AIS for å merke fiskeredskaper, opplyser Nkom og Kystverket.

– Kan føre til kollisjon

Det har aldri vært tillatt å bruke AIS-frekvenser til merking av fiskeredskaper i Norge, men forbudet har ikke vært særlig aktivt håndhevet, forteller sjefingeniør i Nkom Pia Braadland.

Men når det fra nyttår blir forbudt i hele Europa å bruke AIS-frekvensene til slik merking, vil det bli mer oppmerksomhet fra myndighetene rundt denne bruken.

Grunnen til det europeiske forbudet, som trår i kraft nå etter at det ble vedtatt i 2022, er at man ønsker å redusere tallet på AIS-relaterte produkter for å bevare sikkerheten til sjøs.

I dagens visning i AIS-systemet, fremstår AIS-signaler fra fiskeredskaper nemlig på samme måte som fra skip. Det betyr at man ikke kan skille mellom fiskeredskaper og fartøy, skriver Nkom.

– Vi ser at antall AIS-merkede fiskeredskaper tar seg opp. Dersom frekvensene brukes til å merke fiskeredskap, så kan misforståelser føre til at sjøfarende tar avgjørelser på feil grunnlag.

Det har ennå ikke vært registrert ulykker som følge av at fiskeredskaper er blitt forvekslet med skip, men i verste fall kan slik forveksling føre til kollisjoner, sier Braadland.

Signaler kan forstyrre hverandre

Det er også en fare for at det kan oppstå signalforstyrrelser dersom det blir svært tett med AIS-enheter innenfor et begrenset område.

Senioringeniør Bjørnar Kleppe i Kystverket skriver i en e-post til Digi at det blir kapasitetsproblemer når det er for mange AIS-deltakere i et område. Han legger til at Kystverket ikke opplever dette i Norge, men at det meldes om i andre land.

– Slik overbelastning vil føre til at klasse B AIS-brukere ikke får sendt alle posisjonsrapportene de skal. Dermed kan andre skip og eventuelle sjøtrafikksentraler i området få et svekket blide av disse fartøyenes seilas, skriver han.

Klasse B-brukere er mindre båter mens Klasse A brukes av større kommersielle fartøy, og er mer skjermet mot slik overbelastning.

Aksjonerer ikke nå

Det planlegges ikke umiddelbart kontroller for å avsløre ulovlig posisjonsmerkede fiskeredskaper. Nkom opplyser at de sammen med Kystverket i første omgang vil opplyse om regelverket. Men de vil vurdere å føre tilsyn med bruken fremover.

– Vi kommer ikke til å aksjonere fra første i første 2025. Vi vil overvåke situasjonen sammen med kystverket, og hvis AIS-bruken ikke går ned kan vi måtte reagere strengere, med kontroller. Vi har myndighet til å sanksjonere, og det kan i så fall bli aktuelt med bøter eller inndraging av utstyr, sier Braadland til Digi.

Nkom har frigitt en egen frekvens for merking av fiskeredskaper: 160,900 MHz. I tillegg er det mulig å merke fiskeredskaper med utstyr som bruker mobilnettet, eller satellitt.

AIS-transponderne bruker frekvensene 161,975 MHz og 162,025 MHz.

Fiskarlaget misfornøyd

Det er ikke helt uproblematisk at AIS-signalene fra fiskeredskaper forsvinner fra kartplotterne på store skip. Det kan føre til at de ender opp med garn i propellen. Men ifølge Kystverket regnes dette som et mindre problem enn de mulige konsekvensene av at redskap forveksles med båter.

Norges Fiskarlag er imidlertid ikke fornøyd med forbudet som rammer dem fra nyttår.

– Vi oppfatter at alternativ teknologi til AIS når det gjelder merking av fiskeredskaper i dag ikke har samme synlighet for sjøfarende. Dette er et stort minus. At andre skip ser redskapet gjennom AIS-merking gjør at de kan foreta unnamanøvre. Slik unngår man tapte redskaper og spøkelsesfiske, skriver fagsjef for maritime spørsmål i Norges Fiskarlag, Joakim Martinsen, i en SMS til Digi.

Han legger til at det etter det de vet nå jobbes med at merkeløsninger basert mobil og satellitt skal kunne vises i kartplottere for alle sjøfarende.