Forsker om KI: – Internett vil bli en søppelplass

I en debatt i Stortinget i forbindelse med et møte i Nordisk råd sa Brandtzæg at 90 prosent av innholdet på internett vil være generert av kunstig intelligens to år fra nå.

– Internett vil bli en søppelplass. Det vil gjøre at redigerte medier vil få en mye større betydning, sa Brandtzæg og la til at Google allerede er i ferd med å bli ødelagt av annonser og maskingenerert innhold som dukker opp i søkertreff.

Møtet hadde tittelen «Kunstig intelligens og demokrati». Deltakere var Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (AP), stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H), medstifter av tankesmien Dataethics.eu Gry Hasselbalch, professor i medieinnovasjon ved Uio/Sintef Petter Bae Brandtzæg og sjefredaktør i VG, Gard Steiro. Møteleder var sjef for sosiale medier i Dagens Næringsliv, Eirin Larsen.

– Hele befolkningen må ta i mot KI

Det er knapt mulig å kalle møtet i Stortinget for en debatt, for det var mest enighet som preget paneldeltakerne, også tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup og nåværende digitaliseringsminister Karianne Tung. Begge var skjønt enige om at det trengs et internasjonalt samarbeid for å møte utfordringene fra kunstig intelligens. Omtrent like enige var de om å poengtere at kunstig intelligens gir store muligheter for både offentlig virksomhet og norsk næringsliv.

– KI blir en stor del av den digitale strategien vi jobber med i regjeringen. Hele befolkningen må gjøre et stykke arbeid for å ta i mot denne teknologien. Vi trenger alt fra kritisk sans til at næringslivet tar i bruk teknologien. Det norske lovverket er ganske godt rustet til å ta i bruk kunstig intelligens, fordi vi har teknologinøytrale lover, sa Tung.

Astrup mente KI er en kjempemulighet for Norge, at vi har mulighet til å bli ledende på industriell bruk av kunstig intelligens, der Kina og USA i dag er ledende på forbrukerrettet kunstig intelligens.

– KI gjør det enklere å påvirke valg, men det er ikke noe nytt at teknologi brukes til påvirkning. En utfordring er at alle kan benytte teknologien. I land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, brukes KI veldig effektivt for å påvirke. Vi må samarbeide med sivilsamfunnet, og særlig med mediehusene, som har et kjempeansvar for å ikke resirkulere falske bilder og videoer.

Astrup kalte samtidig EUs AI Act for en god begynnelse som ikke står i veien for innovasjon, men som setter klare grenser for bruken av kunstig intelligens.

Paradigmeskifte for journalistikk

Sjefredaktør Gard Steiro i VG sa kunstig intelligens er et paradigmeskifte for journalistikk og informasjonsdeling.

– Det viktigste vi kan gjøre er å ruste journalistene til å ta i bruk teknologien. KI er både en eksistensiell trussel mot journalistikken slik vi kjenner den og en mulighet. Jeg bekymrer meg nå mest for bildestrømmen. Jeg er sikker på at vi blir lurt i dag. Det er et kappløp mellom oss som prøver å avsløre falske bilder og de som produserer dem. Jeg er urolig for hva det gjør med tilliten til bildene, og urolig for om den jevne bruker bryr seg om KI har vært inne i bildet, sa Steiro.

Steiro pekte på en av de første konsekvensene av frykten, at NRK har sluttet å publisere bilder fra seerne, av frykt for at de er KI-genererte.

– Det er bare trist. Vi må være smartere enn det, sa Steiro.

Medienes ansvar

Astrup kommenterte viktigheten av at mediene tar ansvar for det de selv publiserer.

– Når man ikke lenger har korrekturlesere, hvordan skal man da klare å avdekke hva som er laget av KI eller ikke. Å avdekke hva som er ekte og falskt er kanskje noe som man bør se på på tvers av mediehusene, i stedet for å gjøre jobben hver enkelt, sa Astrup.

VG-redaktøren uttrykte enighet i at samarbeid på tvers i mediebransjen – og også på tvers av bransjer – er viktig for å håndtere skiftet som KI gir.

Steiro sa at norske medier gjør en ganske god jobb, sammenliknet med mange andre. Han pekte også på at de store medieorganisasjonene nok har ressurser til å holde seg med verifiseringsdesker, men at det er noe de mindre redaksjonene har mindre mulighet til.

– Uten samarbeid på tvers er vi sjanseløse mot KI, sa Steiro.

Et dystert bilde

Før panelet slapp til med drøftingen av kunstig intelligens og demokrati, tegnet spesialrådgiver ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Eskil. G. Sivertsen, et heller dystert bilde av hva kunstig intelligens kan brukes til for å påvirke holdninger i samfunnet.

Han viste alt fra KI-genererte dystopiske videoer av hva som kan skje om USAs president Joe Biden vinner valget, ikke laget av Biden-supportere akkurat. Hovedpoenget er at det blir så godt som umulig å stole på bilder, lyd og video. På den positive siden viste han at den samme teknologien er brukt til positiv påvirkning av demokratiske prosesser.

I Pakistan tok den fengslede tidligere presidenten Imran Khans advokater ut skriftlige budskap fra cellen og brukte KI-teknologi til å la han komme med sitt budskap i videoer på nett.

I Belarus – der opposisjonspolitikere har flyktet i eksil – skapte opposisjonen den KI-genererte politikeren Jas Gaspadar, en liberaler som frontet kritikk av diktaturet.

– Fordelen er at han ikke kan arresteres, kommenterte Sivertsen.

Hele arrangementet finner du video av nederst på denne siden. (Merk at sendingen ikke starter før 16 minutter ut i videoen.)