telekom

Første private 5G-nett på oljeproduksjonsskip

Med et hurtig mobildatanett på oljefeltene kan teknikere ha fagfolk med seg i «ryggsekken» og løse problemer som ellers ville krevd helikoptertransport.

Jotun er et FPSO-skip. Bokstavene står for «floating production storage and offloading unit». Her skaper stålstrukturer store utfordringer for mobildekning.
Jotun er et FPSO-skip. Bokstavene står for «floating production storage and offloading unit». Her skaper stålstrukturer store utfordringer for mobildekning.

– Når du har et så sterkt verktøy som et nett du kan stole på at virker overalt innendørs, kan du planlegge for å nå spesialkompetansen på land. Inspeksjoner og sertifiseringer kan gjøres via video. Det er mye som kan gjøres med fjernstyring, sier Per Atle Sørensen, som er markedsdirektør for Nordsjøen i Tampnet.

Han har nettopp levert det Tampnet sier setter en ny global standard for digitalisering offshore. Produksjonsskipet Jotun FPSO på Balder-feltet er blitt verdens første flytende produksjonsskip med full privat 4G/5G-dekning, kombinert med utstyr for lokal databehandling om bord. Kontraktspartner og eier av Jotun-skipet er Vår Energi.

Nettverk på oljefelt som tjeneste

Hva er det så Stavanger-baserte Tampnet har levert? Hvis vi starter i land, har Tampnet undersjøiske fibernett både i Nordsjøen og i Mexicogolfen. Nettverket slynger seg langs og under havbunnen til oljeplattformer og andre faste installasjoner. Der benyttes kapasiteten til å bygge mobilnett på og mellom installasjonene, i tillegg til at enkelte installasjoner knyttes til nettverket via radioline fra Ringhorne-plattformen, altså radiobasert kommunikasjon mellom to eller flere paraboldisker.

Det er radiolinje med mange antenner og radioer som kobler produksjonsskipet Jotun FPSO til fibernettet – og verden. Om bord har Tampnet bygd et 4G/5G-nett med kapasitet nok til både produksjonsbehovet og private formål for folkene ute på oljefeltene. Disse to typene trafikk skilles fra hverandre ved hjelp av prioriteringsmekanismene som ligger i mobilteknologien, kalt skivedeling av nettverket (network sliceing).

Deler nettet på ulike oppgaver

Sørensen sier skivedeling av nettverket også gjør det teknisk mulig å sette av en skive/slice av nettverket til nødnettformål, når og om det skulle bli et ønske om dette i framtida. Det vil neppe kunne skje før neste generasjon nødnett er på plass. Nytt nødnett skal bygges ved hjelp av kommersielle 5G-nett. Sørensen sier at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ikke har sagt noe om nødnett offshore som han kjenner til, men at Tampnet ser dette som en naturlig videreføring når nødnett er på plass.

I tillegg til mobildekning har også det private nettverket egen kjerne på plattformen. Det betyr at nettverket kan fungere lokalt om forbindelsen til nettet på land blir kuttet. I leveransen er det også betydelig databehandlingskapasitet på stedet. Tilstrekkelig til å bruke kunstig intelligens lokalt, forklarer Sørensen.

Bruker punktert koaksialkabel som antenne

Sørensen forteller at kommunikasjonen om bord tidligere har basert seg på wifi. Han beskriver tilfeller der 2–4 basestasjoner i mobilnettet kan erstatte 60–70 aksesspunkter for wifi. Det er mulig blant annet fordi Tampnet benytter strålekabler som går gjennom rommene på plattformene. Dette er samme type antenneteknologi som benyttes for å skape mobildekning i tunneler. Da «lekker» den punkterte koaksialkabelen ut mobildekning i hele lengden.

Et poeng han drar fram, er at nettverket de bygger har overlappende dekning. Det passer utmerket til kritiske anvendelser. I det svært krevende miljøet må det være mobildekning selv om plattformen stenges ned på grunn av gasslekkasje, eksempelvis. Da blir kommunikasjon svært viktig.

– Det første teknologien vil bli brukt til, er definitivt digitale feltarbeidere. Det er den første oppgaven kunden har behov for å løse, sier Sørensen og legger til at dekning er svært viktig for kunden Vår Energi.

Mer digitale plattformer

De har et program som legger til rette for at stadig flere arbeidsprosesser kan utføres digitalt, enten man er offshore eller på land. Dette gir færre folk offshore og høyere sikkerhet ved at færre folk er i risikofylte miljøer. Det gir også bedre beslutningsstøtte gjennom umiddelbar tilgang til data.

Sørensen sier de ser for seg at datanettverket de bygger, vil bli brukt til sensorer som kan være med på å bygge en digital tvilling av installasjonene. En annen anvendelse er styring av roboter, noe som er særlig viktig i farlige situasjoner. Disse kan være tilknyttet en del, en skive, av nettet avsatt til OT – altså operasjonell teknologi, eller driftsteknologi.

I slike installasjoner som på Jotun har Tampnet tatt i bruk både 700-, 800- og 900 MHz-båndene. I tillegg supplerer de med 1800 MHz og enda høyere frekvenser der det er mange enheter som skal koble seg på samtidig. Hvilke frekvenser som brukes, er også avhengig av hvilke land det er snakk om.

Drifter nettet fra land

Tampnet har innendørs mobildekning som på Jotun på 20 borerigger og har en ordrereserve på 30 rigger og plattformer, ifølge Sørensen.

Hvor mye penger som bytter hender mellom Vår Energi og Tampnet, vil ikke Sørensen fortelle. Det vi får vite, er at de leverer det hele som en tjeneste, der Tampnet leverer komplett løsning med utstyr og programvare i tillegg til installasjon og drift. Med tanke på sikkerhet er det meste av utstyret doblet for å være sikker på å klare oppetida som kreves.

Powered by Labrador CMS