Forsvaret fikk det slik de ville: 2,3 GHz-båndet til beredskap

For nesten nøyaktig to år siden, 19. oktober 2022, sto Forsvarets Kennet Nomeland på scenen under konferansen Nkom Agenda i Kristiansand. Der tok han til orde for å sette av 2,3 GHz-båndet til Forsvaret, og andre beredskapsformål. Det ser altså ut til at det går stort sett som han ønsket. I foredraget fortalte han også om tester som viste at dette frekvensbåndet ga en rekkevidde rundt basestasjonene på rundt 2,5 kilometer.

Nomeland jobber som radiosystemarkitekt i Forsvarsmateriell og framstår som en sentral pådriver i arbeidet Forsvaret gjør med å ta i bruk nye løsninger for kommunikasjon, blant annet sammen med mobiloperatørene.

I 2022 ble 2,3 GHz-båndet omtalt i frekvenskompasset til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som en sannsynlig kandidat for framtidig bruk i mobilnettene. Denne frekvensressursen på rundt 90 MHz befinner seg i et gunstig område i radiospektrum, og kan gi god dekning og hastighet eller kapasitet i mobilnett.

Tildeles «beredskapsaktører»

Nå har Nkom lagt ut til høring et forslag om å tildele dette frekvensbåndet til beredskapsaktører. Eksempler på slike brukere er, ifølge Nkom, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret.

– For dem kan 2,3 GHz-båndet være av avgjørende betydning for at de skal kunne skaffe, og drifte, systemer som benytter 5G-teknologi. Beredskapsbehov vil eksempelvis være nomadisk dekning på bakken, og dekning i luftrom (luft-bakke-luft nett). I Sverige og Storbritannia er hele, eller deler av, 2,3 GHz-båndet i bruk til nomadisk dekning på bakken (Sverige) og luft-bakke-luft nett. En tilsvarende bruk i Norge vil trolig gjøre det enklere å få til et godt samarbeid på tvers av grensene mellom landene, skriver Nkom i en melding på sitt nettsted.

Ønsker frekvensdeling

Nkom anbefaler at det tas i bruk en modell for frekvensdeling der hver bruker får tildelt en del av frekvensbåndet, f.eks. 20 MHz, men som legger til rette for at større deler av båndet kan benyttes dersom det ikke er i bruk av andre i det geografiske området der de skal etablere nett. For et eventuelt luft-bakke-luft-nett bør det settes av en del av frekvensbåndet, eksempelvis 20 MHz, som er eksklusivt for dette nettet.

I en slik modell vil det være plass til kun et begrenset antall brukere. Det vil derfor være nødvendig med en kartlegging av aktuelle kandidater. Det vil også være en forutsetning for at en slik modell skal fungere, at brukerne benytter samme rammestruktur i nettene, det vil si synkroniserte nett.

Frem til en eventuell tildeling er gjennomført vil Nkom tildele midlertidige, geografisk avgrensede tillatelser for bruk av 2,3 GHz-båndet.

Størst samfunnsnytte

I september 2022 publiserte Nkom en overordnet vurdering av hvilke frekvensressurser det ville være hensiktsmessig å tildele til mobilkommunikasjon de kommende årene. 2,3 GHz-båndet er et av båndene som er omtalt i rapporten fra utredningen. Anbefalingen var å avvente tildelingen av 2,3 GHz-båndet til det er mer avklart hvilken bruk av frekvensbåndet som gir størst samfunnsnytte.

2,3 GHz-båndet er harmonisert for mobilkommunikasjon og benyttes til dette i andre deler av verden, med god tilgang til utstyr. I Norge, og i mange andre europeiske land, har frekvensbåndet i hovedsak vært benyttet til medieproduksjon (PMSE - Programme Making and Special Events).

– 2,3 GHz-båndet er et frekvensbånd som med sine egenskaper, og tilgjengelig båndbredde, gir en god balanse mellom dekning og kapasitet, og vil være godt egnet til en rekke ulike bruksområder. God utstyrstilgjengelighet bidrar også til at dette er et ettertraktet bånd, skriver Nkom.

Nkom inviterer alle interesserte aktører til å gi innspill til sine anbefalinger for bruk av 2,3 GHz-båndet innen høringsfristen 29. november 2024.