Forsvaret stanser solkraftverk – vil kunne forstyrre satellittkommunikasjon

To ganger har Forsvaret protestert mot planer om å bygge solkraftverk i nærheten av den militære satellittstasjonen på Eggemoen, fordi de mener elektromagnetisk støy (interferens) fra kraftverkene vil forstyrre satelittkommunikasjonen.

Hafslund Magnora Sol har lagt bort sine planer om å bygge et anlegg med 6,6 megawatt installert effekt 2,5 kilometer unna satellittstasjonen, etter at NVE nylig avslo Hafslund Magnora Sols konsesjonsøknad på grunn av Forsvarets innvendinger.

Energeia, der Eidsiva Energi er inne på eiersiden, har planer om et anlegg med 50 megawatt installert effekt bare 100 meter fra forsvarsanlegget.

De har ennå ikke bestemt seg for om de vil avblåse sine planer.

Vil se nærmere på innsigelsene

Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen driftes av Cyberforsvaret og er Forsvarets hovedanlegg for militær satellittkommunikasjon. Det var for eksempel herfra man testet de to ASBM-satellittene som har gitt Forsvaret tilgang på bredbånd i hele Arktis, etter at de ble skutt opp i fjor høst.

Forsvaret skriver i sine innsigelser at solkraftverk med tilhørende kraftelektronikk påvirker radiobølger i alle frekvensområder og at denne påvirkningen er vanskelig å beregne og finne tiltak mot.

De tror også at anleggene, etter hvert som komponenter byttes ut, vil bestå av en «tilfeldig miks av ny og gammel elektronikk» og at dette vil gjøre det enda vanskeligere å begrense interferens.

Når det gjelder Marigaard solkraftverk, det planlagte anlegget til Energeia, har Forsvaret også innsigelser mot at kraftverket ligger så nært at man vil ha direkte innsyn til satellittstasjonen derfra.

Daglig leder Jan Egil Markussen i Energeia sier til energibransje-nettavisen Europower at før de bestemmer seg for om også de skal trekke prosjektet sitt, vil de finne ut om de er enige i innsigelsene fra Forsvaret.

– Vi må danne oss et bilde av om dette er et reelt problem eller om det bare er lettere å si nei enn å bruke tid på å finne ut at et ja er mulig, sier han til Europower.

Energeias konsesjonssøknad er ennå ikke behandlet av NVE.

– Ikke riktig å utfordre

Petter Schjelderup, som er daglig leder i Hafslund Magnora Sol, sier til Digi at det ikke satt langt inne for dem å legge sine planer på is.

Han forteller at mange av de rundt 50 solkraftprosjektene selskapet jobber med for tiden, kommer til å bli lagt bort. Det kan skyldes innsigelser på grunn av arkeologiske funn, konflikter med friluftsinteresser, naturvern eller visuelle hensyn.

Dette er imidlertid første gang de blir stoppet av Forsvaret.

– Vi har ikke vært borti denne typen faglig tilnærming i innvendingene før. Men svaret Forsvaret kom med til høringen, var tungtveiende argumenter fra en viktig samfunnsaktør. Og i dagens situasjon er det ikke helt riktig timing å utfordre den innsigelsen, sier han.

– Alltid en viss interferens

Johan Olav Brakestad, som er seksjonssjef for frekvens- og utstyrskontroll hos Nkom, vil ikke gå inn vurderinger som gjøres rundt pågående konsesjonssøknader, men forklarer på generelt grunnlag at elektriske installasjoner alltid vil føre til en viss interferens, selv om den ikke nødvendigvis behøver å føre til problemer.

– Generelt er det slik at interferensproblemer avtar betraktelig med avstand og påvirkes av terrenget, sier han.

Brakestad forklarer at elektrisk utstyr så godt som alltid skaper elektromagnetiske bølger, og han sier at ved et solkraftverk vil de grunnleggende utfordringene typisk oppstå når man skal regulere spenning og omforme elektrisk energi fra likestrøm til vekselstrøm.

Han sier at det i prinsippet er mulig å komme rundt de fleste interferensproblemer, men at det ikke nødvendigvis er enkelt.

– Det vil kunne være krevende å opprettholde en interferensfri situasjon over tid ved en kompleks installasjon hvor utstyr utsettes for slitasje og det foregår vedlikehold og utskifting av komponenter.

Han sier at det er installatøren og eieren av anlegget som har ansvar for at installasjonen overholder EMC-krav og holder seg innenfor de tillatte grensene for utstrålt elektromagnetisk interferens.

Brakestad påpeker at det ikke er nok at de enkelte delene ved anlegget er EMC-godkjente.

– Man må også undersøke den sammenstilte installasjonen. Det kan for eksempel innebære å spørre produsenten om de har testet interferensen ved andre store anlegg de har levert komponenter til, og hvis de ikke har det, be dem om å gjøre nødvendige undersøkelser og tester før levering.

Eksempler på forstyrrelser

Brakestad sier han ikke tidligere har vært borti at solkraftverk har forstyrret radiosignaler. Men han har flere eksempler på at andre installasjoner har ført til forstyrrelser.

I 2020 måtte Vardafjellet vindkraftverk i Rogaland stanse driften fordi kraftverket forstyrret TV-signaler. Utbyggeren måtte sette opp to nye sendestasjoner før de fikk sette i gang igjen. Også i Bremanger og Egersund har vindkraftverk tidligere forstyrret TV-signaler, og i 2021 laget Nkom sammen med NVE retningslinjer for ivaretakelse av elektronisk kommunikasjon ved vindkraftutbygging. Slike retningslinjer finnes ikke for solkraftutbygging, etter det Digi kjenner til.

I 2013 måtte den lysdekkede fasaden til Rockheim i Trondheim slås av fordi interferensen fra flere tusen ledlamper forstyrret kommunikasjonen mellom fly og tårn på Værnes lufthavn kraftig.

– Det har vært så omfattende støy at tårnet ikke har hørt flyene, og flyene har ikke hørt tårnet, fortalte fungerende lufthavnsjef Per Jarle Ingstad til Adresseavisa den gang.

Brakestad forteller at også under Ski-VM i Trondheim nå i mars måtte det gjøres tiltak for at ikke interferens blant annet fra storskjermene i stadionområdet skulle forstyrre annet utstyr som var satt opp i forbindelse med mesterskapet.