telekom
Frykter sabotasje mot datakabler til sjøs: EU vil finansiere flåte av service-skip
Men EU-budsjett på 23 milliarder kroner holder ikke til tiltakene unionen ønsker for å overvåke og reparere undervannskabler.
EU er bekymret for sikkerheten til de tusenvis av kilometer med undervannskabler som frakter mer enn 99 prosent av den internasjonale datatrafikken. Grunnen er den politiske situasjonen i verden, og flere tilfeller der gassrør og fiberkabler i og utenfor europeiske farvann er blitt ødelagt.
I to ferske rapporter gjennomgår EU-kommisjonen trusler mot og sårbarheter knyttet til undersjøiske fiberkabler, og foreslår mulige tiltak for å styrke sikkerheten til kablene på havbunnen.
I korte trekk går forslagene ut på å lage en oversikt over undersjøiske kabler som er viktige for Europa, sikre disse kablene, blant annet ved hjelp av sensorovervåking, og bygge opp en flåte med serviceskip som kan rykke ut på kort varsel for å reparere kabler som blir ødelagt ved uhell eller på grunn av sabotasje.
Vil kartlegge kabler
EU-rapporten «How to master Europe’s digital infrastructure needs?» foreslår å kartlegge undersjøiske kabler av betydning for Europa gjennom å opprette en liste over såkalte CPEIer (kabelprosjekter av europeisk interesse), med oversikt over hvilke sårbarheter og trusler som er knyttet til hver av dem.
Denne listen vil ikke bare omfatte kabelprosjekter i europeiske farvann, men også kabler som er viktige for datatrafikk til og fra Europa, som for eksempel i Suez-kanalen/Rødehavet, der 17 kabler ligger nesten side om side, og tar unna en stor del av datatrafikken mellom Europa og India/øst-Asia.
Fire av disse kablene ble nylig meldt ødelagt utenfor kysten av Jemen, der Houthi-militsen tidligere i år truet med å ødelegge undersjøiske kabler. Men militsen beskylder USA og Storbritannia for å ha ødelagt kablene.
Europeiske myndigheter mangler oversikt over hvem som har ansvaret for å beskytte mange av kablene i internasjonale farvann framgår det av EU-kommisjonens rapporter.
EU-flåte med kabelskip
Det kan tenkes et felles EU-styringssystem for sjøkabelinfrastruktur, og innføring av tiltak for å styrke EUs kapasitet til å vedlikeholde og reparere undervannskabler - slik at man kan dempe virkningen av forsøk på å sabotere slike kabler. Et av tiltakene som foreslås er å bygge opp en EU-finansiert flåte med vedlikeholds- og reparasjonsfartøyer.
Rapporten mener også at EU bør jobbe for å samkjøre sikkerhetskravene til undervannskabler både i og utenfor EU, og få på plass sikkerhetsstandarder bygget på den mest moderne teknologien for egenovervåking som fins for slike kabler.
Selv om det ikke er spesifikt nevnt i rapporten, vil det være vanskelig å komme utenom Opto-Das teknologien som Alcatel Submarine Networks i Trondheim er verdensledende på, dersom EU skal passe på undervannskabler med egenovervåking.
Også dersom EU ender opp med å bidra til finansieringen av fartøyer som skal vedlikeholde og reparere undervannskabler, vil norsk industri være interessert. Norske skipsverft har vist seg konkurransedyktige internasjonalt, og er allerede i ferd med å bygge flere kabelskip.
Forslag til finansiering
Alt dette ser imidlertid ut til å koste langt mer enn det som finnes av EU-midler til slike tiltak.
Rapporten sier lite om hva kabelsikring og serviceskip vil koste, men ifølge nettavisen Politico skriver EU-kommisjonen i et notat at EUs viktigste finansieringsprogram for telesektoren, Connecting Europe Facility Digitals (CEF) – med sin budsjettramme på i underkant av to milliarder euro, eller nesten 23 milliarder kroner, for perioden 2021-2027 – ikke vil klare å utløse de private midlene som trengs for å finansiere tiltakene.
I rapporten foreslås det derfor at det tenkes nytt om hvordan man kan kombinere forskjellige EU-finansieringsprogrammer for å finne penger til tiltak.
Rapporten ber videre EUs medlemsland om å vurdere direkte statsstøtte til kabelprosjekter eller støtte gjennom å kjøpe datakapasitet.
Det foreslås også at EU vurderer å gå sammen med andre finansieringsaktører. For eksempel gjennom aksjefond der EU og de enkelte medlemslandene kan delta med tanke på å redusere risikoen for private investorer. Man peker spesielt på dette grepet for å finansiere fartøyer til reparasjon av undervannskabler.