Gammel telekom selges brukt mens Ukraina trenger hjelp

Spesialrådgiveren i Norsk datasenterindustri har tidligere i år besøkt det krigsherjede landet. Der har han sett hvordan lokale aktører kjemper for å opprettholde datasentre mens bombene faller. Gjennom samtaler i Kyiv har Bjørn Rønning fått et innblikk i en brutal virkelighet.

Mens store deler av samfunnets kritiske data for lengst er flyttet til skygiganter i utlandet, holder de gjenværende ukrainske tilbyderne stadig hjulene i gang på hjemmebane.

Digi spurte hva som er det sterkeste inntrykket av deres evne til å opprettholde drift under konstante angrep. Rønning legger ikke skjul på at situasjonen er ekstrem.

– Per i dag er forholdene mildt sagt elendige. Det er faktisk et under at de klarer å holde driften gående. Totalt sett er det 12–13 megawatt kapasitet i datasentre i Ukraina i dag. Alt annet behov dekkes av skyleverandører i utlandet. Jeg kan ikke si hvor mye forsvaret har, men den kommersielle biten er fordelt på de tre aktørene Gigacloud, De Novo og Parkovy, sier Rønning til Digi.

Selskapene beskriver en virkelighet der digital infrastruktur må sikres i bunkere eller fjellanlegg under bakken. Rønning merket seg samtidig en skepsis til å basere seg utelukkende på utenlandske løsninger.

De ukrainske aktørene rynker litt på nesen av begreper som «suverenitet som en tjeneste» og vil heller løfte sikkerheten inn i egen fysisk infrastruktur. Dette står i kontrast til de globale skygigantene som har satset på egne såkalte «suverene» skyplattformer for å sikre europeisk kontroll over data.

Drar nytte av «gammelt skrot»

Under besøket ble den norske bransjeveteranen kontaktet av en person med ansvar for digitalisering i det ukrainske forsvaret. Forespørselen var konkret og handlet om utrangert norsk mobilteknologi i form av gammelt LTE-utstyr.

LTE eller Long Term Evolution er betegnelsen på teknologien i forrige generasjons mobilnett eller 4G.

Selv om bransjen i Norge nå har fokus på langt mer moderne 5G-teknologi, var beskjeden at det ikke er dette de har bruk for nå.

Rønning beundrer hvordan de i Ukraina tar i bruk eldre utstyr og gjør tekniske tilpasninger slik at det kan gjøre nytte for seg i krigssonen.

– Et poeng jeg håper å få frem, er den ekstreme innovasjonsevnen de viser ved å ta gammelt skrot ut av lageret, tweake det og sette det i drift, sier han.

En bønn til den norske bransjen

Rønning mener den ukrainske evnen til å manøvrere under elendige forhold fortjener bedre støtte fra norske kolleger. Han reagerer på at velfungerende teknologi som er utgått her hjemme, ofte selges videre som bruktvare i stedet for å bli sendt dit behovet er akutt.

– Jeg håper å kunne presentere dette for både telekom- og datasenterbransjen, for her er det et stort potensial for å bistå. Vi har sett eksempler på at utgått utstyr har blitt solgt på det åpne norske markedet i stedet for å bli donert, sier han.

Spesialrådgiveren vil nå ta saken videre i håp om å mobilisere givergleden i Norge. Han understreker at våre naboer i øst mangler kritisk materiell i alle ledd av driften.

– Behovet over hele linja er enormt, og det gjelder alt fra nødaggregater til laptoper og PC-er, avslutter Rønning.