Gigabit-bredbånd til alle koster milliarder – men få trenger mer enn 100 megabit

Regjeringens mål om gigabitbredbånd til alle innen 2030 er uhensiktsmessig, mener administrerende direktør Trond Bjorøy Larsen i bredbåndsleverandøren Nextgentel. Han sier det gir bredbåndsoperatørene argumenter for å selge privatkunder langt mer kapasitet enn det de faktisk trenger.

– Flere bredbåndstilbydere pusher 500 megabitlinjer, selv om de også har 150 megabit. Jeg mener man på denne måten utnytter folks manglende kunnskap om hvor mye bredbåndskapasitet de faktisk trenger, sier han.

Nextgentel-sjefen mener regjeringens neste bredbåndsmål, om gigabit til alle innen utgangen av 2030, bidrar til å gi bredbåndskunder en oppfatning om at de har behov for slike høykapasitetslinjer.

– Gigabitmålet er å føre folk bak lyset. Alle i bransjen vet at folk flest ikke har behov for så stor kapasitet. Jeg synes vi heller burde gi mer støtte til mobilutbygging slik at mobilnettet har kapasitet til å gi raskt bredbånd via 4G og 5G til de som mangler det i dag, sier Larsen.

Han tror man på den måten kunne gitt bredbånd til alle i Norge langt raskere enn ved å bygge gigabitfiber.

Laget oversikt over behovet

Prissammenligningstjenesten Bytt.no har laget en oversikt over hvor mye båndbredde ulike nettjenester krever.

Ifølge oversikten de har satt sammen, vil en familie på fire – hvor én person strømmer 4K-film, én sitter i et videomøte, én spiller flerspillerspill på nettet og én surfer på sosiale medier og hører på musikk fra Spotify, bruke rundt 50 megabit per sekund.

Om boligen i tillegg har smarthussensorer, ringeklokke med kamera, alarm, robotstøvsuger og aktiv eposttrafikk, vil det kreve rundt 5 megabit per sekund i tillegg.

Daglig leder i Bytt.no, Daniel August Fritzman, mener også at 100 megabit-bredbånd vil være nok for de aller fleste.

– Som forbrukertjeneste har ikke Bytt.no noen mening om politikken rundt bredbåndsutbygging. Men de som får 100 mbit/s får så det holder, for i dag har svært få bruk for gigabitbredbånd, sier han.

Om man tar utgangspunkt i Bytt.nos oversikt, vil en gigabitlinje gjøre det mulig for 40 personer å strømme hver sin film i 4K HD-video.

Fritzman legger imidlertid til at det er vanskelig å si hva folks behov vil være om ti år.

– Kunstig intelligens, Strømming av 8K TV, og nye produkter som inkluderer 3D, AR og VR kan gjøre at det blir behov for større kapasitet enn i dag også i vanlige hjem. Jeg tror imidlertid at det vil være underholdningsprodukter, og ikke kritiske tjenester, som i så fall kommer til å ta mer kapasitet. En e-post vil trolig ikke kreve mer båndbredde enn i dag, sier han.

Bruker bare halvparten

Nextgentel lanserte nylig en tjeneste der kundene via en app kan følge med på hvor mye båndbredde de bruker til enhver tid.

Trond Bjorøy Larsen sier tjenesten viser at halvparten av de 14.000 kundene som i dag kjøper 100 megabit-linje (både opplastings- og nedlastingshastighet) av Nexgentel, fint kunne klart seg med en 50 megabit-linje.

– I løpet av høsten kommer vi forhåpentligvis til å ha funksjonalitet i appen, som gjør at disse automatisk får en anbefaling om å bytte abonnement.

Larsen forteller at det også er noen hundre kunder som vil få en anbefaling om å bytte til et abonnement med mer kapasitet.

– Men den av våre privatkunder som har høyest forbruk i dag, har en 300/300-linje, og han tror jeg har et veldig spesielt oppsett hjemme, sier Nextgentel-sjefen.

Mangler 3,4 milliarder

Regjeringens gigabit-bredbåndsmål erstatter det nåværende bredbåndsmålet, om at alle i Norge før 2025 er omme skal ha tilgang på 100 megabit-bredbånd.

Ved årsskiftet var det fremdeles 23.000 husstander som manglet slik tilgang, og det er fremdeles mange kommuner hvor dekningen er på under 90 prosent. Hattfjelldal i Nordland er kommunen i Norge som har lengst igjen til bredbåndsmålet er nådd. Der har 74 prosent av innbyggerne 100 Mbit/s-bredbånd.

Og det er de dyreste husstandene som gjenstår.

Onsdag sendte Nkom ut en analyse som viser at det vil koste 9,6 milliarder kroner i bredbåndsstøtte å gi gigabitbredbånd til de 65.000 husstandene det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut til.

De 23.000 husstandene som ennå mangler 100 megabit-bredbånd, er inkludert i disse, og er trolig også blant de husstandene det vil koste mest å bygge ut.

Det betyr at det anslagsvis vil koste minst 3,4 milliarder å oppfylle 100 megabit-målet. Skal pengene bevilges i år, må bredbåndsstøtten mer enn åttedobles fra de 415 millioner kronene som ble bevilget i fjor.

I Sverige gikk regjeringen nylig bort fra målet om å gi gigabit til nesten alle innen 2030. I stedet er det vedtatt et kvalitativt mål om at alle skal ha raskt, sikkert og solid bredbånd og tilgang på gode mobiltjenester.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) skriver i en e-post til Digi at hun har merket seg dette, men at den norske regjeringen fortsatt arbeider mot det gigabitmålet som ble fastasatt i digitaliseringsstrategien regjeringen la fram i fjor høst.

Satellitt gir 150 Mbit/s

Siden dagens bredbåndsstøtte tar utgangspunkt i utbygging av gigabitbredbånd, må bredbåndet i praksis rulles ut med fiber. Idag er det nemlig ingen andre teknologier som kan levere bredbånd med så høy kapasitet.

Tar man imidlertid utgangspunkt i 100 megabit-bredbånd, er det flere andre teknologier som er aktuelle. Trådløst bredbånd via 5G-mobilnettet er én. Lavbanesatellitter er en annen, forteller seniorforsker Tarik Čičić i selskapet Simulamet, som på oppdrag av Digitaliseringsdepartementet lager årlige rapporter om tilstanden i det norske mobilnettet.

– Hittil har vi bare målt satellittdekningen til Starlink i Oslo, men her har vi en median nedlastingshastighet på 150 Mbit/s. Det vil si at minst 50 prosent av målingene vi gjør hver time har en hastighet på mer enn det.

Forsinkelsen på signaler fra lavbanesatellitter er på 60-70 millisekunder. Det er så lite at de fleste ikke vil merke det i praksis.

Čičić forteller at også stabiliteten i tjenesten har økt voldsomt de siste årene. Fra 2023 til 2024 ble nedetid på grunn av pakketap redusert med 90 prosent, og tallene så langt i 2025 viser at det sjelden er mer enn 0-3 merkbare pakketap-utfall hvert døgn.

– Pakketap på mer enn 5 prosent i kortere perioder vil for eksempel kunne merkes som korte stopp i en videofeed, men behøver ikke å ha noen praktisk betydning. Siden sommeren 2024 har stabiliteten på forbindelsene gjennom lavbanesatellitter vært så bra at de uten problemer vil kunne brukes som bredbånd av de fleste, sier han.

Starlink har nylig søkt amerikanske myndigheter om å få ha satellitter i bane på 340-360 kilometer over bakken, mot rundt 550 kilometer i dag. Blir det satellitter i så lave baner, vil det bidra til å øke kapasiteten og minske forsinkelse, og vil også kunne føre til mindre problemer med pakketap.

Satellitt med sør for Oslo

I dag har Nkom satellittbredbånd med i dekningstallene for 30 Mbit/s-bredbånd, men bare for områdene sør for 60. breddegrad. Med unntak av enkelte punkter som ligger i satellittskygge på grunn av helt lokale forhold, regner man derfor med 100 prosent bredbåndsekning for 30 Mbit/s-bredbånd fra Oslo/Bergen og sørover.

Seksjonssjef Øyvind Halvorsen i Nkom sier til Digi at man ikke har planer om å også ta med satellitt i dekningstallene for 100 Mbit/s-bredbånd, men at det er noe man hele tiden vurderer i forbindelse med arbeidet med dekningstallene.

Vurderingene vil handle om kapasitet, responstid og forsinkelse og om gode nok satellittsignaler kan tas ned med ordinært standardutstyr. Da 60. breddegrad ble satt som grense for 30 Mbit/s-dekningstallet, var det fordi Starlink nord for dette anbefalte en dyrere antenne om man ville være sikker på god dekning.

Halvorsen opplyser til Digi at Nkom ikke gjennomfører tekniske undersøkelser med tanke på om satellittbredbånd skal med i dekningstallene framover.