Gir bort eierandel i norsk teleoperatør i protest: – Dette handler om å ta ansvar

World Freedom Fund får overført ti prosent av aksjene i den lille teleoperatøren Oyatel. Samtidig lanseres et abonnement hvor overskuddet skal sikre støtte til Myanmar-ofrene.

– Dette handler om å ta ansvar. Lokalbefolkningen har betalt en ekstrem pris, mens Telenor og norske myndigheter har sett en annen vei, sier Rustad til Digi.

Utleverte data

Den norske IT-gründeren og investoren viser til saken der Telenor ga sensitive persondata til militærjuntaen i Myanmar etter militærkuppet i 2021.

Trafikkdata for 1300 mobilkunder ble utlevert, eller fikk telefonen blokkert, etter krav fra kuppmakerne.

Myndighetene fikk med det tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet.

– Vi har tidligere redegjort grundig for vår virksomhet i Myanmar og beslutningen om å trekke oss ut. Det som har skjedd – og fortsatt skjer – i Myanmar er dypt tragisk, sier informasjonssjef David Fidjeland i Telenor til Digi.

Selskapet utleverte blant annet data om nobelprisvinner Aung San Suu Kyi.

Den burmesiske politikeren og diplomaten vant i 1991 Nobels fredspris for sin opposisjon mot det burmesiske militærregimet. Hun sitter i dag fengslet for korrupsjon.

Vil skape oppmerksomhet

Seriegründer og forfatter Nicolai Prydz leder World Freedom Fund. Han står bak boken «Forrådt av Norge» som går inn i Telenors rolle i Myanmar.

Prydz sier til Digi at World Freedom Fund er relansert til ære for Aung San Suu Kyi som han har hatt et profesjonelt forhold til.

Fondet samarbeider med flere internasjonale organisasjoner for å finansiere rettslig arbeid, vitnebeskyttelse og støtte til familiene som er rammet etter militærkuppet, forklarer han.

– Dette arbeidet er av stort omfang, og krever skikkelig finansiering. Derfor er vi veldig takknemlig for drahjelpen Rustad nå gir, sier Prydz.

Rustad sier han gir bort eierandelen i teleoperatøren for å skape oppmerksomhet rundt Myanmar-saken.

– Vitnene tar enorm personlig risiko. Mange har familie igjen i Myanmar som risikerer arrestasjon, tortur og henrettelse, sier han.

Ved å overføre eierandelen i Oyatel, ønsker Rustad å sikre langsiktig økonomisk støtte til ofrene og arbeidet knyttet til saken.

– Jeg tjener null kroner på dette, så fra mitt ståsted er ikke dette et markedsføringsstunt, sier Rustad til Digi.

Det er ingen pengemaskin Rustad gir fra seg. Oyatel omsatte for ti millioner kroner i 2020. Siden den gang er omsetningen mer enn halvert, til rundt fire millioner kroner i 2024. Selskapet hadde da et overskudd på rundt 100.000 kroner før skatt.

Bruker Telenors nett

Oyatel opererer i Telenors eget nett. Rustad sier det er et strategisk valg for å kunne legge ytterligere press på det norske teleselskapet.

– Målet er å stjele så mange kunder fra Telenor som mulig, sier Rustad til Digi.

Bedriftsabonnementet som lanseres, skal ha samme eller lavere pris og samme dekning som Telenor. Målet er at norske bedrifter kan bidra til saken uten ekstra kostand.

– Si at dette abonnementet får 10.000 kunder, så kan vi ramme Telenor dobbelt ved å flytte alle kundene over til Telia eller Ice sitt nett.

Rustad mener Myanmar-saken er Norges aller største næringspolitiske skandale. Derfor fortjener Telenors opptreden også all den oppmerksomhet den kan få, slik at noe lignende ikke skjer igjen, sammenfatter han.

– Jeg kan ikke sitte å se på denne uretten og ikke engasjere meg med mine ressurser, sier han.

Rustad utviser i sosiale medier også sterkt engasjement mot Ap-regjeringens skattepolitikk, i særdeleshet formuesskatten.

– Skattepolitikken er ekstremt skadelig for Norge, og risikoinvestorene flytter ut. I løpet av året flytter også jeg til Sveits, konstaterer han.

Sak i kontrollkomiteen

I desember i fjor gikk Frp og Krf sammen for å opprette en sak i Stortingets kontrollkomité.

– Vi må få avdekket hvordan et statseid norsk selskap kunne bistå et brutalt militærregime med kundeinformasjon om opposisjonelle, og hvilken rolle regjeringen har hatt, sa Stortingspolitiker og leder for kontrollkomiteen, sa Per-Willy Amundsen (Frp) den gang til NTB.

Komiteen stilte i oktober i fjor flere spørsmål tilknyttet Telenors virksomhet og eierdialogen mellom regjeringen og selskapet.

Amundsen mente svarene ikke var tilfredsstillende og tok initiativ til å opprette kontrollsaken. Saken er nå oppe til behandling i kontrollkomiteen på Stortinget.

Mandag ble det ifølge NRK Kveldsnytt klart at regjeringen fortsatt nekter innsyn i dialogen med Telenor da selskapet ble pålagt å utlevere mobildata om opposisjonelle. Dermed blir det høring i Stortinget der både statsminister, utenriksminister og næringsminister må svare på hva de har visst om saken.