Gir bort opptil 10 sensorer til nye partnere. Vi besøkte Telenors nye IoT-testlab

FORNEBU (digi.no): IoT er ikke noe nytt for Telenor. Kjært barn har mange navn og selskapet har holdt på med maskin til maskin-kommunikasjon i mange år (M2M). Lenge før Internet of Things slo gjennom som begrep.

Nå samler Telenor Norge seg om det populære, men akk så altomfattende, begrepet. I går åpnet de en ny testlab for IoT-innovasjon. Her skal de tilby plass til selskaper og personer som ønsker å lære og teste nye innovasjoner på området.

Må være lokalt

– Vi ser et stort potensial på dette området på veldig mange områder. Ikke minst fordi vi ikke ser at GAFA, det vil si Google, Apple, Facebook, og Amazon er på banen. Hvis noen skal tilby norske løsninger, spesielt til kommuner, så har vi en svært god posisjon. Lokal tilstedeværelse er viktig. Husk at mer enn 1,2 millioner ting er koblet til Telenors mobilnett bare i Norge. Globalt har vi 12 millioner. I 2020 vil det være flere ting enn mennesker i nettet vårt, sier adm. dir. i Telenor Norge, Berit Svendsen.

(Artikkelen fortsetter under)

Hun viser til at de nå har 125 industrielle IoT-partnere rundt om i landet. De som vil bli partner får opptil ti sensorer som en start for å utvikle løsninger og kompetansestøtte fra Telenor.

Sammen er vi sterke

– Dette er ikke noe vi skal gjøre alene. Vår rolle er å tilby tilkobling og muligheten for å sy sammen større tjenestetilbud basert på løsninger fra flere partnere. IoT er et vekstområde og en yngleplass for masse nye ideer. Dette kan bli starten på masse ny industriell vekst for både nystartede og etablerte selskaper sier hun, og viser til at mange aktører i Tromsø jobber sammen med Telenor gjennom innovasjonsprogrammet Start IoT. Bussene i Tromsø kjører allerede rundt med sensorer som måler luftkvalitet og kan gi et godt bilde av hvordan den varierer til enhver tid. Hvis Norge med vårt klima og masse snø får ting til å virke, tror Svendsen at vi har et komparativt forsprang på andre land. Et annet eksempel er hvordan de i Kristiansand har etablert et responssenter bemannet med profesjonelle sykepleiere. Det er et offentlig privat samarbeid som også har åpnet opp for å selge tjenester til andre kommuner.

– Det er slike initiativ vi trenger for å få et fundament for alt som skal skje fremover, sier hun.

Nye datatjenester for IoT

Mens data fra sensorer og dingser i dag formidles på de vanlige frekvensene i de ulike nettverkene skal Telenor åpne tjenester som er bedre tilpasset IoT i oktober. De driver allerede tester på mange basestasjoner, men da skal de åpne samtidig både for det som kalles Narrowband IoT og LTE-M. De har litt forskjellig profil etter hvor mye data som skal overføres, men begge har vesentlig bedre dekning enn 4G har i dag. Det er viktig for å kommunisere med sensorer som er plassert på vanskelig steder eller til og med gravd ned i gater. Eller sensorer på beitedyr som er langt unna basestasjoner. I tillegg vil de gjøre at batterilevetiden på IoT-enheter øker betydelig og de er billigere i bruk.

Konkurrenten Telia åpnet sitt nett for NB IoT i fjor.

Helse og velferd

Annelene Næss leder forretningsområdet Smart Digital - Telenors innovasjonsteam for offentlige og private virksomheter. De jobber på et bredt område, fra små og mellomstore bedrifter som vil bruke mobilen som arbeidsverktøy for å effektivise arbeidshverdagen, til det å rulle ut tjenester til kommuner som trenger verktøy for å gi eldre og uføre en bedre hverdag.

– Selv om vi jobber på mange nye områder, og opplever stor etterspørsel på mange av de nye feltene, er det helse og velferd det er størst interesse for. Norske kommuner har enorme utgifter til sykehjem og hjemmehjelptjenester og det blir stadig flere eldre. Skal de lykkes må de digitalisere og det kan vi hjelpe dem med. Ikke minst fordi teknologi kan hjelpe eldre til å bo hjemme lenger. Det betyr bedre livskvalitet for dem og store besparelser for kommunene, sier hun.

Jo tidligere man kan gjøre eldre komfortable med ny teknologi jo bedre er det. Det krever et mentalt hopp å snakke med en dings som kan svare på spørsmål og komme med oppfordringer som å ta medisinen.

(Artikkelen fortsetter under)

Mange kommuner

Telenor Norge har allerede et formalisert samarbeid med 170 kommuner og mange av disse er svært interessert i å innføre digital velferd. Næss tror velferd og helse vil få et gjennombrudd i år.

Sentralt i det Telenor gjør er appen de har kalt Tryggi. Den kobler pårørende til de eldres trygghetsalarm gjennom mobilen slik at de kan følge med på det som skjer. Appen er utviklet i samarbeid med Grue kommune og mange av brukerne deres.

En slags robot

Men det er jo ikke alltid en app er riktig medisin for eldre. Derfor har de laget en liten fysisk assistent som kan minne om en robot, men som egentlig bare er en tilkoblet mikrofon og høyttaler med en liten skjerm.

– Den lille vennlige dingsen, som også heter Tryggi, kan svare på spørsmål selv og minne om å ta medisin og avtaler. Den kan fortelle at nå kommer snart hjemmehjelpen. Dette er en plattform i form av en sosial dings som kan kommunisere vi jobber med å utvikle videre. Jeg ser for meg at Tryggi også kan formidle videosamtaler på skjermen, eller hjelpe til med å sette opp samtalen på TV-en. Slikt krever jo vanligvis at man har litt digital kompetanse, men dette må bli så lett at den eldre bare sier; ring til datteren min, sier Næss.

Telenor jobber også med et prosjekt for å gjøre Tryggi til et utgangspunkt for en liten innedrone. Hvis den eldre faller på badet kan Tryggi sende ut en kameradrone og sende bildet til trygghetssentralen og de pårørende. Den kommer i tillegg til pilledispensere, blodtrykksmålere og alt det andre som nå kan kobles til plattformen.

– Vi har nok den største løsningen på IoT-basert velferd i dag. Mange andre fokuserer på delløsninger, men vi vil ta ansvar for en overbyggende løsning. Dette haster. Kommunene er ikke spesielt rike og det er mye å hente både bor de og brukerne deres, sier Næss.