Google: Norge kan bli mindre attraktivt for datasenterkunder

Det er svært ulike syn på den nye datasenterforskriften. Politiet liker den. Presseorganisasjonene frykter for kildevernet.

Høringen av ny forskrift for datasentre er over. Ved årsskiftet ble datasentrene underlagt Ekomloven. Det betyr blant annet at de må registrere seg før 1. juli. Datasenterforskriften er ment å sikre myndighetenes mulighet til å forebygge, avverge, stanse og etterforske kriminalitet, samt å håndtere bortfall av datasentertjenester av samfunnsmessig betydning.

Mange av de største aktørene rundt datasentre i Norge har levert inn høringssvar, men også Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. De tre siste kritiserer skarpt myndighetene for å ikke drøfte forholdet til kildevernet i det hele tatt i høringsdokumentene.

– Vi mener at det foreliggende forslaget kan få alvorlige konsekvenser for ytringsfriheten, pressefriheten og kildevernet. Det er en betydelig svakhet ved høringsnotatet at disse forholdene overhodet ikke er drøftet, særlig sett i lys av hvordan de foreslåtte bestemmelsene vil stå seg opp mot EMK artikkel 10, når det er en medievirksomhet som disponerer hele eller deler av det aktuelle datasenteret, skriver Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund i en felles uttalelse.

Google med ganske ramsalt kritikk

Telenor sier i sin høringsuttalelse at forslaget innebærer en relativt vid hjemmel for tvangsmiddelbruk til politi og påtalemyndighet, ikke bare når det er nødvendig for å stanse et lovbrudd, men også i avvergende eller forebyggende øyemed.

Også Google-advokatene Knut Glad og Beatrice Ignacius i advokatfirmaet Føyen bruker det samme begrepet:

– Myndighetene bevilger seg for vide rettigheter til å kreve utlevert informasjon. Google mener forpliktelsen bør fjernes eller snevres inn, og tviler også på om plikten til å levere ut kundeinformasjon er i samsvar med GDPR-reglene.

I likhet med flere andre høringssvar peker Google på utfordringer med å skulle oppgi hvor kundedata befinner seg.

– Det er svært viktig for mange kunder å holde datasenterlokasjonene sine hemmelige av sikkerhetsgrunner. Dersom disse lokasjonene blir utlevert kan det utgjøre en sikkerhetstrussel og gjøre kundene mer utsatt for trusler eller angrep. Plikte til å utlevere kundeinformasjon er derfor ikke bare et problem for datasenteroperatørene, men potensielt også for kundene, skriver Google, og slenger inn litt skremsel i potten:

– I verste fall kan plikten til å utlevere kundeinformasjon gjøre Norge til et mindre attraktivt sted for datasenterkunder og ha en negativ virkning på datasenterindustrien som forsaget har til formål å legge til rette for, skriver Google-advokatene.

Mange kan kreve innsyn

Stack Infrastructure målbærer i sin uttalelse en bekymring for det store antallet myndigheter som kan be om innsyn i deres kunder data. De peker på at dette kan øke risikoen for datalekkasjer, noe flere andre også er inne på i sine høringsuttalelser.

I tillegg til politiet/påtalemyndigheter, PST og NSM er også Nasjonal kommunikasjonsmyndighet på lista over aktører som kan kreve innsyn i hvilke kunder som befinner seg i datasentrene, og hvor dataene deres er lokalisert.

Svært mange av uttalelsene ønsker seg også bedre definert hva som menes med kunder i forskriften. Her har Nkom i sin egen uttalelse foreslått noen presiseringer.

Blant kritikerne er IKT-Norge, som skriver:

– IKT-Norge støtter behovet for sikkerhetskrav, men mener de foreslåtte endringene trenger vesentlig justering for å ivareta både nasjonale sikkerhetsinteresser og næringslivets interesser.

Ønsker et nordisk perspektiv

Telenor har i flere år ønsket seg regler som gjør det mulig å sikkerhetsklarere folk med viktig kompetanse på tvers av Norden. Med invasjonen av Ukraina og Finland og Sveriges inntreden i Nato, har dette ønsket blitt forsterket.

I Ukraina ble det svært viktig at statens data kunne flyttes til datasentre utenfor landegrensene. Telenor vil derfor ha et nordisk samarbeid inn i forskriften.

– Det er viktig for Telenor å understreke at nordisk samarbeid ytterligere kan styrke kritisk infrastruktur i hvert enkelt land ved at det åpnes for å plassere slik infrastruktur fra ett nordisk land i et annet. En slik løsning vil både styrke nasjonal og regional autonomi, og samtidig øke robustheten i Norden.