Grønland dropper Musk-satellitter: foretrekker radioteknologi fra 50-tallet

Det var litt av et marerittscenario som utspilte seg langs Grønlands vestkyst tilbake i 2019. Et fiskefartøy rev over en undersjøisk kabel, mens en annet kabel var under reparasjon. Plutselig sto store deler av Grønland uten digital forbindelse til omverdenen. Nedetiden varte i flere måneder, hvor adgangen til bredbånd via satellitter var strengt rasjonert.

Siden den gang har datatrafikken på Grønland bare økt, og derfor har stabile, redundan­te forbindelser blitt enda viktigere.

Det grønlandske teleselskapet Tusass jobber derfor med en rekke strategiske oppgraderinger av teleinfrastrukturen på og rundt Grønland, slik at både innbyggere, virksomheter og myndigheter fremover kan føle seg trygge på redundante og robuste høyhastighetsforbindelser.

I et intervju med Ingeniøren forteller Toke Binzer, administrerende direktør i Tusass, hvordan den grønlandske teleinfrastrukturen skal styrkes i løpet av de neste årene.

For det første ønsker Toke Binzer å starte arbeidet med en ny, flere tusen kilometer lang undersjøisk kabel som skal forbinde Grønland med Europa. Kabelen skal gå fra Landeyjar på Island til Qaqortoq på det sørlige Grønland. Det eksisterende kabelsystemet er i dag 15 år gammelt og har en designlevetid på 25 år.

Utfordringen er at prisen for en ny kabel har mangedoblet seg siden det første kabelsystemet ble lagt ut i 2009. Nå anslås det at en ny kabel til Danmark vil koste opp mot tre milliarder danske kroner (i underkant av 4,8 mrd. norske kroner).

Disse midlene kan ikke det lille grønlandske teleselskapet, som leverer bredbånd, mobil, post og TV-signaler til Grønlands cirka 57.000 innbyggere, finansiere alene. Derfor prøver Tusass å undersøke alternative finansieringsmuligheter – også gjerne i samarbeid med myndigheter som Forsvaret.

Samtidig jobber Tusass med å legge en ny, ekstra undersjøisk kabel langs Grønlands vestkyst fra Nuuk og videre nordover. Kabelen skal sikre at et kabelbrudd ikke etterlater Grønland uten forbindelse. Et tøft arktisk klima betyr at reparasjoner av undersjøiske kabler kan ta uker, til og med måneder. Akkurat nå undersøkes mulige ruter med støtte fra EU-midler.

Trådløse radiokjeder

Når datatrafikken fra undersjøiske kabler er hentet opp på land, blir den transportert videre gjennom store, parabolformede radiokjede-antenner som typisk er plassert på fjelltopper. Radiokjeder har vært brukt siden 1950-tallet, først og fremst til TV- og radiosendinger. Men selv om teknologien etter hvert har 70 år på baken, er den fortsatt den mest effektive måten å transportere data på Grønland, mener teledirektøren.

– Infrastrukturen på Grønland er veldig annerledes enn i Danmark, hvor el- og bredbåndsinfrastrukturen er gravd ned. På Grønland fungerer alle byer og bosteder som selvstendige øyer, og så kobles de trådløst sammen med radiokjeder, forklarer Toke Binzer.

I dag finnes det nesten 60 store radiokjeder langs den grønlandske kysten, som sender data over de grønlandske fjellene.

Kapasiteten i radiokjedene er mye mer begrenset enn undersjøiske kabler, men fortsatt høyere enn satellittforbindelsene som brukes i de aller mest avsidesliggende bosetningene på Grønland.

De siste årene har Tusass flere ganger måttet oppgradere kapasiteten i radiokjedene for å holde tritt med den eksplosive økningen i datatrafikk på Grønland. I dag kan man kjøpe bredbåndsforbindelser på rundt 30 Mbit/s gjennom radiokjeder.

Denne typen oppgraderinger er langt fra billig.

– Det gir naturlige begrensninger når store deler av trafikken må transporteres trådløst. Samtidig er radiokjedene ikke alltid lett tilgjengelige. De må fungere i et hardt arktisk klima, og vi kan ikke alltid nå alle stedene på grunn av vær og vind. De fleste stedene kan vi bare nå med helikopter, og det gjør kostnaden for å drifte nettverket mye høyere enn i Danmark, forklarer Toke Binzer.

Satellitter i horisonten

Over 90 prosent av Grønlands befolkning får i dag bredbånd via undersjøiske kabler og radiokjeder, mens den siste gruppen får bredbånd via satellitt.

Grønland dekkes i dag av satellitten Hispasat 61W Greensat, som sender over Ku-båndet mellom 10,9 og 17 GHz og dekker hele Grønland opp til 80 grader nord.

Satellitten er en geostasjonær satellitt, som befinner seg over 30.000 kilometer fra Jorden.

Nylig har Tusass oppgradert satellittforbindelsene over de nordlige og østlige delene av Grønland med Greensat, som drives av den spanske operatøren Hispasat. Satellitten har nå en samlet kapasitet på rundt 3 Gbit/s.

Dette betyr at et privat abonnement gir tilgang til en hastighet på 6/2 Mbit/s, mens virksomheter kan kjøpe ekstra kapasitet.

Hastighetene er markant høyere hos amerikanske SpaceXs Starlink-konstellasjon, som består av over 6000 mindre satellitter i lav jordbane, rundt 500 km fra Jorden. Her kan hver satellitt levere en forbindelse på opptil 400 Mbit/s, som deles mellom alle brukere på samme satellitt.

Starlink-satellitter passerer i dag over Grønland, men langt færre enn over sørligere breddegrader som Danmark.

På Grønland har Tusass enerett på telekommunikasjonsinfrastruktur. Hvis Starlink og andre satellittjenester ønsker å tilby tjenester over Grønland, må dette skje med godkjenning fra Grønlands Telestyrelse. Mens Tusass samarbeider med aktører som OneWeb, har de ennå ikke lykkes med å inngå en avtale med SpaceX, som insisterer på å tilby sine tjenester direkte til sluttbrukerne uten å gå gjennom et nasjonalt teleselskap.

– Vi har forsøkt å inngå en avtale med Starlink siden 2023. En av utfordringene er at Starlink opererer med et såkalt no-contract-prinsipp, som betyr at de kan si opp et abonnement nærmest uten varsel. Det gjør det risikabelt å binde kritiske tjenester til en forbindelse som kan stenges uten varsel, sier Toke Binzer.

Tusass samarbeider nå med britiske OneWeb, som arbeider med en satellittkonstellasjon i lav jordbane, og vurderer også Amazons Kuiper-prosjekt.

Den grønlandske telestyrelsen fikk i 2023 DTU Space til å utrede den teknologiske utviklingen innen satellittkommunikasjon over Grønland. Rapporten konkluderer med at satellittene ennå ikke kan matche radiokjeder og undersjøiske kabler, men at store satellittnettverk i lav jordbane kan være en kostnadseffektiv løsning for redundans.

– Mega-konstellasjonene vil selvfølgelig gi konkurranse til lokale teleleverandører som Tusass, men de vil også kunne sikre backup ved svikt i telenettet, og gi dekning der ingen andre systemer, enten jordbaserte eller satellittbaserte, kan eller vil dekke, står det i DTU Space-rapporten.

Selv om Tusass følger med på utviklingen innen satellitter og holder kontakt med de store operatørene, er radiokjedene kommet for å bli.

– Radiokjeder er dyre å drifte, og derfor har vi, med hjelp fra eksterne rådgivere, undersøkt om det ville vært mer fordelaktig å skrote denne infrastrukturen til fordel for satellittbaserte løsninger. Det har vist seg å være riktig å holde fast og utvikle radiokjedene, sier Toke Binzer.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.