telekom

Har ikke vært brukt på 43 år: Gammel radiosender måtte til for å gjenopprette kontakten med Voyager 1

Nasa har igjen klart å etablere kontakt med romsonden Voyager 1, etter at et uventet problem førte til et brudd i kommunikasjonen mellom sonden og bakkemannskapet. Senderen som måtte brukes, har ikke vært påslått siden 1981.

Voyager 1 nærmer seg 25 milliarder kilometers avstand fra jorden og mister stadig mer og mer av den tilgjengelige strømmen. Likevel har Nasa atter en gang klart å gjenopprette kontakten.
Voyager 1 nærmer seg 25 milliarder kilometers avstand fra jorden og mister stadig mer og mer av den tilgjengelige strømmen. Likevel har Nasa atter en gang klart å gjenopprette kontakten.
Are Thunes Samsonsen
Are Thunes Samsonsen Journalist

Sannsynligvis startet det hele 16. oktober i år, da Nasas team sendte den 47 år gamle romsonden en kommando som skulle slå på et varmeapparat om bord. Et minimum av varme må til for å holde liv i instrumentene, men det koster strøm, som farkosten også har stadig mindre av.

Mange av instrumentene har blitt slått av nettopp i strømsparingens navn, men Voyager 1 skulle likevel ha nok til å kunne holde liv i de gjenværende. Likevel, da bakkemannskapet forventet et svar fra sonden 18. oktober, kom det tilsynelatende ingenting.

Sonden er nå nesten 25 milliarder kilometer unna jorden, og signalene bruker nesten 23 timer hver vei.

Feilsøking er med andre ord ganske krevende.

Nasas folk fant etter en stund likevel et signal.

Basert på dette fant bakkemannskapet ut at kommandoen om å slå på varmeapparatet sannsynligvis hadde ført til at fartøyet automatisk ble satt i strømsparemodus for å beskytte systemene om bord. Alt var vel ellers, men den vanlige X-band-senderen hadde byttet til en annen signaltype som er mye svakere ,men heller ikke bruker så mye strøm.

Så, dagen etter, forsvant signalene helt.

Avslått i 43 år

Teorien til teamet var da at strømsparingen hadde slått inn to ganger til, noe som førte til at romsonden slo over på den såkalte S-band-senderen.

Denne bruker enda mindre strøm, men har ikke vært brukt siden 1981.

Heldigvis virket den gamle senderen etter å ha vært avslått i 43 år.

Deep Space Networks «Deep Space Station 43» (DSS-43), en 70-meter antenne ved Canberra Deep Space Communications Complex i nærheten av Canberra i Australia. Foto: NASA/JPL-Caltech
Deep Space Networks «Deep Space Station 43» (DSS-43), en 70-meter antenne ved Canberra Deep Space Communications Complex i nærheten av Canberra i Australia.

Frykten var da at signalet ville være så svakt at det ikke ville være mulig å fange det opp på jorden, men Nasas Deep Space Network (DSN) klarte likevel å finne signalet.

DSN har flere kjempestore antenner rundt om i verden, og de mest sensitive er på hele 70 meter i diameter. Voyager 1s vanlige radiosender sender med 23 watt styrke. Da holder det med antenner på «bare» 34 meters diameter, selv om signalet når det kommer frem til Jorden er under en attowatt i styrke.

Det vil si mindre enn en milliarddel av en milliarddels watt.

Overføringshastigheten er bare 160 bits per sekund, når alt fungerer som normalt.

Strømsparing

Ser du jorden? Det berømte «Pale Blue Dot»-bildet ble tatt etter ønske fra Carl Sagan, som et siste bilde før Voyager 1s kameraer ble slått av i 1990. Da var sonden 6 milliarder kilometer fra Jorden – nå er den over fire ganger så langt unna. Foto: Nasa
Ser du jorden? Det berømte «Pale Blue Dot»-bildet ble tatt etter ønske fra Carl Sagan, som et siste bilde før Voyager 1s kameraer ble slått av i 1990. Da var sonden 6 milliarder kilometer fra Jorden – nå er den over fire ganger så langt unna.

Voyager 1 og 2 ble skutt opp i 1977 og har siden blitt de eneste to menneskeskapte objektene som har forlatt solsystemet.

Per nå har Voyager 1 litt under 100 watt tilgjengelig, mot rundt 470 watt da den ble skutt opp i 1977. Den mister omtrent fire watt per år ettersom radioaktive materialer naturlig svekkes, noe som påvirker generatorens ytelse.

For å forlenge sondens levetid har NASAs team gjennom årenes løp slått av ikke-essensielle systemer, noe som har redusert energibehovet. Voyager 1 kan derfor fortsette operasjonene så lenge den har nok strøm til å drive de viktigste vitenskapelige instrumentene og opprettholde kommunikasjonen.

Over halvparten av de vitenskaplige måleinstrumentene om bord er nå slått av for å spare strøm, men det er fremdeles noen som er aktive og sender tilbake data fra utenfor vårt solsystem.

Det foreløpig siste systemet som ble slått av om bord i Voyager 1, er sondens UV-spektrometer, som ble slått av 19. april 2016.

Ekstrem bugfiksing

Voyager 1 ventes å miste muligheten til å sende data innen de neste årene, trolig en gang mellom 2025 og 2030.

Nasa har også tidligere måttet ty til feilsøking og -fiksing over enorme avstander, sist i april 2024, da en ødelagt lagringsenhet i en av sondens nesten 50 år gamle datamaskiner gjorde signalene fra sonden til jorden ubrukelige.

Den gang måtte Nasa hente inn pensjonerte ingeniører fra prosjektet for å hjelpe til, og det tok dem over fem måneder å finne ut hva som var feil og fikse problemet ved å omprogrammere sondens aldrende datasystemer.

Ikke første gang

Allerede da Voyager 1 ble skutt opp 5. september 1977, holdt det på å gå galt.

Løfterakettens andretrinn slo av rakettmotoren for tidlig og lot 540 kilo drivstoff være igjen ubrukt. Heldigvis var rakettens tredjetrinn utstyrt med systemer som var avanserte nok til å kompensere for dette på egen hånd, og utvidet brenntiden nok til å kompensere.

Da systemene slo av rakettmotorene automatisk, var det bare 3,4 sekunders forbruk av rakettdrivstoff igjen i tankene.

telekom nasa voyager

Les flere artikler









Powered by Labrador CMS