Huawei-direktør: – Løser ikke sikkerhetsproblemer ved å ekskludere

Huawei er bannlyst i mange land verden over som leverandør av mobilnett, fordi myndighetene hevder de er en sikkerhetsrisiko.

USA, Storbritannia, Canada og Sverige er blant landene som har innført forbud i byggingen av 5G-nettverk, mens EU vurderer det samme.

Har kinesiske tech-selskaper en framtid i Norge? Det spørsmålet ble tatt opp under Attack-konferansen i regi av Teknisk Ukeblad, Digi og IKT-Norge sist uke.

– Det er altfor enkelt å tro at man løser sikkerhetsproblemer ved å ekskludere selskaper som har hovedkontor i Kina, sier Kenneth Fredriksen.

Nordmannen er europadirektør for hardt prøvede Huawei. Før det kinesiske selskapet ble truffet av sanksjoner, var det verdens største telekom-leverandør.

Han forteller at de har enkelte unike komponenter, men også mange komponenter som er identiske med det du finner i utstyret til vestlige konkurrenter.

– Vi er like avhengig av de globale verdikjedene som verdikjeden er av oss, konstaterer Fredriksen.

Bedre enn forbud

I Norge valgte myndighetene å stille krav om diversitet i mobilnett. Minst halvparten av basestasjonene må være fra land Norge har sikkerhetsavtale med.

«Konstruktivt», sier Huawei-direktøren om 50 prosents-kravet. Han mener det bidrar til robuste nett og bedre beskyttelse mot potensielt kritiske sårbarheter.

– Helst skulle vi sett at kravet gjelder alle leverandørene, det tror jeg ville vært enda bedre for norsk infrastruktur.

Huawei har vært til stede i Telenors mobilnett siden 2010 og er det fortsatt. Samtidig ble det smått med 5G-leveranser etter at Telenor og Telia valgte Ericsson som hovedleverandør og Ice gikk for Nokia.

– Så langt har vi ikke fått 50 prosent, det er vesentlig mindre, men vi er til stede i norsk infrastruktur fremdeles, fastholder Fredriksen.

I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advart mot Huawei og påstått at selskapet utgjør en sikkerhetsrisiko, fordi de angivelig har nære bånd til kinesiske myndigheter. Det er noe Huawei kategorisk avviser.

– Unyansert

Hvordan ser Huawei på tilværelsen nå? Opplever de konkurransesituasjonen som rettferdig?

– I utgangspunktet er det ikke helt det. Vi har begrensninger som våre konkurrenter ikke har. Men vi lever med det, sier Fredriksen.

Han mener at debatten om sikkerhetsrisiko har vært for unyansert.

– Motstandsdyktighet i infrastrukturen er viktig. Det oppnår man best ved diversitet, slik Olav Lysne har påpekt i sine rapporter. Den beste måten å ivareta egen sikkerhet på, er ved å inneha kompetanse, samt konkurranse. Du vinner ikke konkurranser ved å spenne bein eller holde igjen motstanderen. Det tror jeg også gjelder innen teknologi.

Ingen sak å avlytte

Han får støtte av forskningsprofessor Haakon Bryhni, som leder Centre for Resilient Networks and Applications ved Simulamet og er ekspert på mobilnett.

– Det er ikke vanskelig å spionere på datanettverk. Det er bare å bøye litt på fiberen og avlytte kabler. Jeg har detaljert kjennskap til utstyret det er snakk om her, det er av høy teknisk kvalitet, men enhver datamaskin kan kompromitteres. Det gjelder alle leverandører, fastholder Bryhni.

En utro tjener i en avdeling som utvikler programvare, for eksempel hos Ericsson, Huawei eller Nokia – som er de tre aktuelle leverandørene av utstyr til mobilnett, vil være nok, forteller han.

– Det gjøres med vitende og vilje, slik Snowden avslørte, sier Bryhni og viser til den nå russiske, tidligere amerikanske, varsleren som i 2013 røpet store mengder hemmeligheter fra amerikansk etterretning.

Geopolitisk usikkerhet

Et aktuelt problem er den uheldige situasjonen vi har stilt oss i med et produksjonsmonopol, mener Elisabet Haugsbø.

Under debatten pekte Tekna-presidenten på at Vesten er blitt avhengig av teknologi som produseres ytterst få steder, stort sett i Kina og noen asiatiske land.

– Nå som det er geopolitisk usikkerhet, er det kanskje mindre lurt. Utfordringen er at det på kort sikt er vanskelig å ta produksjonen tilbake til Europa og USA. Det er et sikkerhetsproblem, men også et forsyningsproblem hvis forsyningene kuttes.

Bryhni kunne ikke vært mer enig. Fabrikkene bør tas tilbake fra Asia, men det virker ikke realistisk.

– Det er et kjempearbeid som vil ta tiår. Selv Apples toppsjef Tim Cook, som ble utfordret av Donald Trump om å gjøre det, sa rett ut at det er ikke mulig. Det krever spesialistkompetanse. Vi har ikke produksjonsevne i Europa og USA til å lage mobiltelefoner. Det er hyperkompliserte, enorme fabrikker som vil kreve en enorm politisk vilje og være kjempedyrt, konstaterer Simulamet-professoren.