Ice hardt ut mot statens anbud: – Ekskluderende, urimelig og skreddersydd for Telenor

Ice er utfordreren som bygger Norges tredje mobilnett. Hittil har de oppnådd 663.000 kunder, 3071 basestasjoner og en befolkningsdekning på 94 prosent.

Selv om de har vokst betydelig de siste årene, er kundene for det meste privatpersoner, mens Telenor og Telia i veldig liten grad er blitt utfordret i bedriftsmarkedet. Samtidig har Ice knapt klart å vinne noen kunder i offentlig sektor.

Nå fyrer de av kraftsalver mot et anbud i regi av Departementenes sikkerhets- og servicesenter (DSS), som beskyldes for å være konkurransehemmende.

Føler seg ekskludert

B2B-markedet mobil

Tall fra 2020 viser at Telenor har en markedsandel for mobiltelefoni basert på antall abonnement i bedriftsmarkedet på 58,1 prosent.

Deretter følger Telia Norge med 34,4 prosent. Ice sin andel er på 2,7 prosent, viser tallene fra ekomstatistikken til Nkom. Unifon (tidligere Phonect) følger hakk i hæl med 2,3 prosent, deretter Atea med 1,2 prosent.

Fem år tidligere hadde Telenor 60,3 prosent, Telia 34,5 prosent og Ice 4,2 prosent. Phonect hadde bare 0,1 prosent i 2015.

Telenor er fortsatt svært dominerende, men markedsandelen er redusert. Ice overtok i 2015 bedriftskunder med kjøpet av Network Norway, men siden har konkurransen tilspisset seg med flere nye leverandører.

I 2020 ble det omsatt mobiltelefoni til bedrift for 5,9 milliarder kroner. Det tilsvarende tallet for privatmarkedet er 13,0 milliarder kroner.

Omsetningen fordeler seg slik:

(Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) – takk til avdelingsdirektør Hans Jørgen Enger i konkurranseavdelingen som har funnet fram tallene for oss.)

Anskaffelsen Ice reagerer på, er en rammeavtale på fasttelefoni og mobiltjenester for inntil 6000 statsansatte og byråkrater i departementsfellesskapet de neste årene, som er lyst ut på den offentlige anbudsportalen Doffin.

Oppdraget har en anslått verdi på mellom 8 og 35 millioner kroner per år.

– Anbudet er ekskluderende, urimelig og tar ikke nok hensyn til behovet for økt sikkerhet og beredskap, tordner kommunikasjonsdirektør Reynir Jóhannesson i Ice.

Etaten svarer på kritikken lenger ned i saken.

Ice tilbyr mobiltelefoni. De er imot offentlige anbud der anskaffelsen også krever fastnett og andre koblinger, som de selv ikke leverer. Synet er at slike innkjøp burde kunne deles opp.

– Vi er ekskludert om vi ikke leverer fastnett. De vil ikke engang ha alternative anbud, sukker Ice-direktøren.

Jóhannesson mener også at anbudet er i strid med «Vår felles digitale grunnmur», en melding regjeringen la fram for Stortinget i vårsesjonen.

– Den slår krystallklart fast at offentlig sektor ikke skal hindre konkurranse og valget av et tredje mobilnett i Norge. Vi ble veldig overrasket da det første som skjer er at departementene legger opp til et anbud som åpenbart er skreddersydd for Telenor.

Spør hvorfor telefaks er et krav

Det stopper ikke der. Ice har en rekke innvendinger mot anbudet, som de mener er utformet på en måte som svekker konkurransen i mobilmarkedet.

Blant annet krever DSS at «leverandør skal tilby muligheten for elektronisk faks», et av mange «skal»-krav i konkurransegrunnlaget.

– Vi har stilt en del spørsmål i anbudsportalen og får svar omtrent en uke før fristen løper ut. Det er tydelig i svarene at DSS ikke ønsker å tillate tilbud fra selskaper som Ice, som ikke selger fakstjenester, og heller ikke fasttelefon på samme måte som de ber om.

Reynir Jóhannesson kan ikke forstår hvorfor telefaks er en påkrevd del av en anskaffelse i 2021 når «de fleste har avviklet denne typen tjeneste».

– Dette betyr at det blir mindre konkurranse. For i praksis er det bare én aktør som later til å kunne dekke alle kravene, nemlig Telenor, sier han.

Videre bedyrer han at det ikke er viktigst for dem, som kommersiell aktør, om de vinner et anbud eller ikke.

– Det kan vi ikke felle tårer over. Det som bekymrer meg, er derimot at de velger så elendige sikkerhetsløsninger. Det å knytte seg til én enkelt leverandør er en svært dårlig løsning.

– Hele regjeringsapparatet ble rammet

Da er det leveransesikkerhet eller behov for såkalt diversitet, eller redundans om du vil, han sikter til. Flere bein å stå på kan være redningen hvis én leverandør rammes av nedetid.

Jóhannesson trekker fram en historie fra 2014, da han selv var politisk rådgiver for daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som et eksempel til skrekk og advarsel.

– Mens jeg var del av regjeringsapparatet, husker jeg et alvorlig brudd da det ble mørkt på grunn av landsdekkende nedetid hos Telenor. Hele regjeringsapparatet ble da rammet, og spesielt de som var på reise, da det ikke var anbefalt å knytte seg til ukjent wifi. Vi stod der uten beredskapsløsning for mobiltelefonene og mobilt kontor.

Jóhannesson hevder at hele regjeringen var uten kommunikasjonstjenester som følge av den alvorlige hendelsen den gangen.

– Hele poenget når vi stiller spørsmål til DSS om hva hvis det blir nedetid, hva er da løsningen? Svaret vi får, er at de har sporadiske innkjøp av kontantkort. Det føles utrolig provoserende å ha en slik diskusjon med dem, når de også har bestemt seg for ikke å diskutere spørsmålet med den ypperste ekspertisen vi har gjennom å rådføre seg med leverandørene.

Etaten har ifølge ham endt opp med ikke å spørre om en sekundær leverandør, som han mener ville vært «en klok beslutning for en så viktig del av regjeringsapparatet».

– I Ice-ledelsen har vi selv telefoner med to simkort og støtte for to forskjellige mobilnett. Det er fordi feil kan oppstå i mobilnett. Det er både enkelt og billig å skaffe seg løsninger som gjør at kommunikasjonen kan opprettholdes ved utfall, men det velger altså DSS ikke å gjøre.

DSS avviser kritikken

Snart skal DSS bestemme seg for å bytte ut eller å fornye med dagens leverandør Telenor, alt ettersom hvilke tilbud de mottar.

«DSS er ikke enig i påstanden fra Ice om at en leverandør er favorisert, og at anbudet er ekskluderende, urimelig og ikke tar nok hensyn til behovet for økt sikkerhet og beredskap. Per i dag er det fem leverandører som har meldt sin interesse. Fristen for å levere inn tilbud har ennå ikke utløpt.»

Det skriver seksjonssjef og pressekontakt Ketil Nordgård i en e-post til Digi.no. Anbudsfristen var opprinnelig 15. august 2021, men er fristen er blitt skjøvet på en rekke ganger, sist til i dag, mandag 6. september.

Etaten svarer slik på hvorfor de har samlet mobil, fasttelefoni, telefaks og en rekke andre krav i én og samme anskaffelse:

«Oppdeling av konkurransen er vurdert, men DSS ønsker ikke dette da det øker kompleksiteten med integrasjon mellom fast- og mobiltelefoni. Erfaring fra markedet viser at det heller ikke fører til lavere priser for oppdragsgiver. Det vil ofte være slik at leverandør av fasttelefoni øker sine priser da fortjenesten som regel ligger innen mobiltelefoni. Dette har DSS undersøkt hos flere andre offentlige virksomheter som har forsøkt en deling uten å hente ut gevinster.»

– Ice mener at DSS burde ha gått i dialog med markedet før anbudet ble sendt ut, hvis målet er å få inn godt gjennomarbeidede tilbud. Hva er grunnen til at dere ikke valgte dialog?

«Tidsaspektet var en årsak til at vi ikke gjennomførte en dialog med markedet i forkant. Det er heller ikke slik at tilbakemeldinger fra markedet er avgjørende for de krav som stilles. Det er departementenes behov som er styrende for hva som er tatt inn i kravspesifikasjonen.»

– Hva da med kravet om at leverandør skal tilby telefaks? Ifølge Ice er det bare Telenor som tilbyr dette. Er det korrekt oppfattet at en leverandør som ikke tilbyr telefaks umulig kan vinne dette anbudet?

«DSS og departementene har enkelte fakser i bruk. DSS har forklart via spørsmål og svar i konkurransen samt konkurransegrunnlaget at et «nei»-svar på dette ikke automatisk fører til at leverandøren blir avvist. Det er også slik at leverandører kan benytte seg av underleverandører for å oppfylle enkelte krav i konkurransen.»