IKT-Norge tror Stortinget er i ferd med å vedta dyrere bredbånd for borettslag

IKT-Norge og Venstre frykter at Stortinget kan komme til å ta fra borettslag muligheten til å forhandle fram billige bredbåndsavtaler, mot å gå med på bindingstider som er lengre enn det bredbåndsselskapene har lov til å kreve av vanlige forbrukere.

Tirsdag skal nemlig den nye Ekomloven behandles i Stortinget. I lovforslaget fra Digitaliseringsdepartementet gis ikke «sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler i næringsvirksomhet» – som altså omfatter borettslag – samme mulighet som «mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner» til å si fra seg det vernet loven gir enkeltpersoner mot å måtte godta årelange bindingstider.

IKT-Norge er redd for at lovforslaget vil undergrave dagens modell der bredbåndsselskaper tilbyr borettslag og andre boligsammenslutninger rabatterte priser og investeringer i infrastruktur og terminalutstyr i bytte mot forutsigbare inntekter over tid.

I et brev organisasjonen sendte medlemmene av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité før helga, skriver organisasjonens kommunikasjonsdirektør Jarle Roheim Håkonsen at den frykter at loven kan begrense utbyggingen av bredbånd i Norge.

– Vil få store konsekvenser

Forslaget til ny Ekomlov ble behandlet av transport- og kommunikasjonskomiteen 24. oktober, og skal opp til førstegangs behandling i plenum tirsdag 5. november. Under behandlingen i komiteen, ble det gjort flere endringer, blant annet som følge av høringsinnpill.

Men Venstres forslag om å endre det tredje avsnittet i lovens paragraf 4-6, fikk bare Venstres ene komitéstemme.

Det kan se ut som språklig flisespikkeri, men Venstre og IKT-Norge mener at konsekvensene kan ramme tusenvis av sluttbrukere som får bredbåndstjenester gjennom borettslaget sitt.

I lovforslaget fra departementet lyder det omstridte avsnittet:

«Første og andre ledd gjelder tilsvarende for sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, forutsatt at avtalen skal tjene medlemmenes personlige formål. I tillegg gjelder første og andre ledd tilsvarende overfor mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner med mindre de uttrykkelig har samtykket til å frafalle rettighetene i bestemmelsen.»

I Venstres endringsforslag står det:

«Første og andre ledd gjelder tilsvarende for mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner, herunder for sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, når avtalen skal tjene medlemmenes personlige formål, og de ikke uttrykkelig har samtykket til å frafalle rettighetene i bestemmelsen.»

«Første og andre ledd» handler om at bredbåndstilbydere ikke kan kreve lenger bindingstid enn 12 måneder, eller i spesielle tilfeller 24 måneder, men at det kan gjøres avtaler om avdragsbetaling ved etablering og tilknytning til nett.

Venstre og IKT-Norge mener at såkalte «sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet» må ha samme mulighet som småforetak og ideelle organisasjoner til å frafalle rettighetene rundt bindingstid.

Truer med ESA-klage

IKT-Norge og Venstre ber ikke Stortinget endre Ekomloven bare for å gi borettslag billigere bredbånd. De mener at paragraf 4-6 bryter med EØS-avtalen slik den står nå, fordi den skiller seg fra EU-regelverket på dette punktet.

Ekom-direktivets artikkel 101 krever nemlig at det skal være «fullharmonisering» i lovene som regulerer forholdet mellom tilbydere og sluttbrukere, altså at reguleringen skal være lik over hele EØS-området.

IKT-Norges jurist, Monica Syrdal i advokatfirmaet Hjort, sier at Ekomdirektivets artikkel 105 riktignok har en bestemmelse om at avtaler med forbrukere ikke skal ha bindingstid på mer enn 24 måneder.

– Men i det samme direktivet er forbrukere definert som fysiske personer. Derfor kan ikke borettslag anses som forbrukere, slik departementet har skrevet i høringsnotatet til Ekomloven. I lovforslaget foreslo departementet i stedet å la bestemmelsen om bindingstid for forbrukere også gjelde for «sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet» – som altså omfatter borettslag. Men direktivet åpner ikke for dette, sier hun til Digi.

Dersom «sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet» ikke tas med i den samme unntaksbestemmelsen som gir mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner mulighet til å forhandle fram avtaler med lengre bindingstid enn 24 måneder, så vil ikke borettslag etter loven ha denne muligheten, mener hun.

IKT-Norge ber i sitt brev til Stortinget om at de utsetter iverksettelsen av bindingstidsbestemmelsen i paragraf 4-6 inntil det er utredet hvordan den står seg i forhold til EØS-avtalen.

Hvis det ikke skjer kan det bli aktuelt å sende en klage til Eftas overvåkingsorgan ESA på feilaktig gjennomføring av Ekomdirektivet i norsk rett.

Endret for å harmonisere

Digi har bedt Digitaliseringsdepartmentet kommentere innvendingene IKT-Norge og Venstre har til denne delen av Ekom-loven, men vi har foreløpig ikke fått svar derfra.

I høringsnotatet departementet sendte ut i forbindelse med lovforslaget, skriver departementet imidlertid at prinsippet om fullharmonisering er årsak til flere presiseringer og endringer i den nye Ekomloven, og at paragraf 4-6 er tatt inn som ny bestemmelse i Ekomloven for å harmonisere Norges regelverk med Ekomdirektivet.

De skriver også at loven endres fra å omfatte «sluttbrukere» til å gjelde «forbrukere».