Eirik H. Blix startet i Bodø med å tigge gratis plass til servere for å hjelpe en venn.
Nå har han to datasentre i Oslo. Her står han i datasenteret på Lindeberg.
Blix Solutions bygger all infrastrukturen: Strøm, fiberkabler, datarack, kjøling, brannslokking etc
Kundene setter selv inn og drifter utstyret sitt.
Blix flyttet til Oslo for å studere, men driftet servere og sluttet etter hvert på universitetet.
Her står han i det nye datasenteret på Rommen i Oslo.
Det er mye ledig plass i datasenteret, som er på 1300 kvadratmeter.
telekom
Investerer 60 millioner i datasenter
Det som startet som en vennetjeneste for en kompis som drev et nettsted i Nord-Norge med 100.000 brukere på tidlig 2000-tall, er nå vokst til to datasentre i Oslo.
– Den gang tigget vi til oss gratis plass for noen servere, men måtte betale når pengene begynte å komme inn, sier eieren av Blix Solutions, Eirik H. Blix, som vi møter i datasentrene på Rommen og på Lindeberg.
Det helt norskeide datasenteret Blix rir på «exit»-bølgen av oppmerksomhet rundt hvor data prosesseres og lagres. I sitt datasenter på Rommen i Oslo har de nylig investert 60 millioner kroner, finansiert via banklån og leasing.
Parallelt med ombyggingen har Eidsiva Digital levert tre uavhengige fiberveier inn til datasenteret for å sørge for robust kommunikasjon. I tillegg har datasentrene til Blix fiber fra de fleste andre store leverandører, dog ikke tre separate føringsveier fra de andre.
Fra datamaskin til datasenter
Da Eirik Blix flyttet til Oslo for å studere i 2005, hadde han med serverne som han driftet. Han jobbet også med nettverket på The Gathering og ble kjent med mange folk i miljøet som trengte plass til ulike tjenester.
– Da kapasiteten var brukt opp, leide jeg plass hos det som da het Digiplex. Men jeg måtte skaffe kommunikasjon, og kunne da selge ledig kapasitet, forteller han.
Blix forteller at kundene gjerne har det travelt med å komme inn når avtalene først er gjort.
Selskapet tilbyr infrastruktur for både skyleverandører og bedrifter som vil flytte serverne ut av datarommet og til et datasenter.
Slik ser innsiden av senteret ut. Her er Blix med Marko Mannvik fra Eidsiva Digital.
Gassflasker er klare til å kvele eventuelle branntilløp.
Siden den tid har den lille virksomheten vokst organisk. Han sluttet på universitetet og dannet et aksjeselskap i 2008. Rundt 2020 kjøpte han 1000 kvadratmeter på Lindeberg og bygde datasenter.
Det relativt nye datasenteret på Rommen er på 1300 kvadratmeter og huset tidligere betalingstjenesten Nets.
– Alt utstyr som skal til for å holde oppetid på datasenteret, som kjøling, strøm, nødstrøm etc. holder standarden N+1. Det vil si at det er doblet, slik at vi kan gjøre vedlikehold i fart på alt uten at noe må slås av. Eller om noe går galt, er det alltid én ekstra enhet som holder i gang utstyret, sier Blix til Digi Telekom.
Han forteller at Blix nå tilbyr hypermoderne kuber for samlokasjon. Det han kaller kuber er avgrensede låsbare områder med rack for servere, delt opp i varm og kald sone.
Han viser oss disse kubene, men å fotografere dem får vi ikke. Ei heller får vi vite hvem kundene er. Sikkerheten er økt kraftig de siste årene også i denne delen av infrastrukturen.
Det han kan si er at kundene spenner fra internettleverandører til bedrifter som vil flytte serverne sine vekk fra datarommet til det sikrere datasenteret.
Hundre prosent norsk
– Siden vi har sanert hele det gamle datasenteret og begynt på nytt, har vi mulighet til å tilpasse oss helt til kundenes ønsker, sier Blix, som i første omgang har gjort klart rack med spredenett og fiber.
Blix Solutions tilbyr tjenester for skyleverandører og sier de har alle tjenester som moderne hyperscalere kan ønske. Han forklarer at det er infrastrukturen Blix leverer, altså strøm, redundans, fiberkabler og sikkerhet.
I hovedsak kommer kundene med egne servere og gjør oftest arbeidet selv. Noen ganger kan folkene hos Blix skifte harddisker for kundene, men han beskriver jobben mer som vaktmester- og elektromontørarbeid enn IT-drift.
– Sammen med vårt andre datasenter kan vi tilby ekte redundans, eller som skyselskapene kaller det: «Availability Zones», sier Blix.
Han forteller at de har flere internasjonale internett-operatører og en installasjon fra en av verdens mest kjente selskaper på plass. På grunn av at kundene er redd for sabotasje, kan de ikke opplyse hvem disse kundene er.
Blix beskriver kundene som aktører med høye krav til sikkerhet, oppetid, konfidensialitet. Det er også blitt viktig å tilby at hele virksomheten er underlagt norsk lovgivning.
– Vi har altså kontroll på suvereniteten, juridisk, operasjonelt og på hvor dataene er plassert, sier Blix.
Marko Mannvik i Eidsiva Digital sier at for dem handler det om å bygge robuste motorveier for data, og at de leverer transportnett basert på mørk fiber, hvilket betyr at kundene selv setter utstyr i endene av fiberen. Kundene i denne sammenhengen er da de som leier plass inne i datasentrene.
Fysisk adskilte traseer for de fiberoptiske kablene gjør at sårbarheten reduseres og legger til rette for høy oppetid, noe det er økt etterspørsel etter, ifølge Blix.
– Eidsiva Digital deler vårt fokus på norsk eierskap og kvalitet. Sammen styrker vi det digitale økosystemet i Oslo og legger til rette for videre vekst i datasentermarkedet, sier Blix.
Kunder med hastverk
På spørsmål om hvor lang tid det tar å få tilbakebetalt investeringene i datasentervirksomheten, svarer Blix at det tar tid, men hevder at de har gjort ting rimeligere enn mange konkurrenter.
– De fleste tekniske investeringene er fem års leasingavtaler. Levetiden på utstyret er på over ti år, så vi regner med å gjøre investeringer i oppgraderinger om en ti års tid, sier Blix.
Han forteller at datasenteret på Rommen har helt ny infrastruktur. Alt det elektriske fra transformator til servere er nytt, og det er installert kjøling med ny teknologi.
– Det eneste vi har beholdt, er generatorene Nets hadde. De fungerer helt fint og benyttes kun i nødssituasjoner, sier han.
Blix forteller at dagens marked for datasentre er preget av at kundene ønsker å få tjenestene opp og gå tre måneder etter at de tar kontakt.
Det har de klart nå i de nevnte «kubene» for samlokasjon på 150 og 250 kilowatt. Hele datasenteret har infrastruktur for opptil 3 MW.
Blix Solutions har i dag ti årsverk og en omsetning som forventes å ligge på rundt 65 millioner kroner per år.
Han legger ikke skjul på at det har vært noen år med dårlig inntjening, men sier at virksomheten i 2025 ga et overskudd på 6,6 millioner kroner, av en omsetning på 60 millioner kroner. Overskuddet reinvesteres i driften.