Kabeleiere ber EU og Nato om bedre beskyttelse

En gruppe av Europas største telekom- og fiberselskaper har gått sammen om å sende et åpent brev der de ber europeiske myndigheter om økt innsats og penger til å beskytte undersjøiske kabler i Europa.

Brevet kommer som en følge av økningen i hybride trusler mot Europa, ikke minst de mange hendelsene der fiberkabler har blitt ødelagt i Østersjøen, og brevskriverne åpner brevet med å karakterisere dagens situasjon som en «avgjørende tid for Europas sikkerhet og motstandskraft».

Telenor og Globalconnect, som begge har virksomheter i hele Norden, er blant avsenderne av brevet.

I tillegg til disse to står kabelprodusentene Alcatel Submarine Networks og NKT, og kabeleierne/teleoperatørene Proximus (Belgia), Orange (Frankrike), Telecom Italia Sparkle (Italia), Telefónica (Spania) og Vodafone (Storbritannia) bak brevet som er stilet til EU, Nato og Storbritannia (UK).

Vil ha økte bevilgninger

I brevet oppfordres de tre til å styrke samarbeidet med industrien, og blant annet å bruke eksisterende finansieringsordninger, som CEF eller Det europeiske forsvarsfondet, til å øke investeringene i avansert teknologi for å oppdage og redusere skader på undervannskabler.

Brevskriverne ber om at bevilgningene til digital infrastruktur økes i EUs kommende langstidsbudsjett og i budsjettene til Nato og UK. De vil også ha flere offentlig-private partnerskap.

Brevet ber videre om at regelverk og rammebetingelser rundt sikring av undersjøisk infrastruktur i Europa standardiseres og harmoniseres, slik at man ikke må forholde seg til ulike forhold i hvert enkelt land.

– Ikke bare å rulle ut kabler

Martin Lippert, Globalconnects toppsjef, medgir at brevet kan framstå som et forsøk fra telekombedrifter på å få bevilget mer penger til industrien, men han bedyrer at det er reelle bekymringer de løfter fram.

– Målet vårt er ikke at Globalconnect skal tjene penger på at Europa står i en kritisk situasjon. Men i dag bygger vi ut fiberkapasiteten ut i fra kommersielle vilkår og behov. Det er snakk om veldig langsiktige investeringer fordi etterspørselen kablene skal dekke er stabil og forutsigbar, og fordi det tar opptil to-tre år å bygge et fibersamband. Dersom det da oppstår en skarp situasjon, hvor man får behov for mer redundans, så er det ikke bare å rulle ut nye kabler, sier Lippert.

EU gir allerede støtte til fiberkabler som bidrar til økt redundans, og Lippert forteller at de har fått støtte til prosjekter som ikke ville blitt bygget uten at EU hadde skutt inn midler.

Han sammenligner det med den norske bredbåndsstøtten, som skal sørge for at det blir rullet ut fiber også der hvor det ikke i utgangspunktet er kommersielt lønnsomt. Men der man i Norge sikter mot 100 prosent husstandsdekning, tror Lippert det er mest hensiktsmessig å starte med en kartlegging av hvor det er behov for flere kabler i det internasjonale stamnettet.

– Man kan sikre redundans med støtteordninger, men jeg tror helt klart man bør begynne med å vurdere behovet for støtte. Man trenger ikke å bevilge penger til andre steder enn der man ser at det er et reelt behov for redundante kabler, sier han.

– Trenger ikke strenge regler

– Dere ber om økte investeringer til teknologi. Hva slags teknologi ser dere for dere?

– DAS er et eksempel på aktuell teknologi til overvåking av kabler, som myndigheter og industri kan samarbeide om for å finne ut hvor godt det er mulig å overvåke undersjøisk infrastruktur.

Global Connect har allerede et testprosjekt på DAS-overvåking, og jeg tror man relativt raskt kan få i gang slik overvåking av kabler i Europa.

– I brevet snakker dere om behovet for å få på plass felles standarder og praksiser mellom landene i Europa. Tenker du at det bør komme felleseuropeiske krav til for eksempel overvåkingsteknologi og sikringstiltak som nedgraving av kabler i havbunnen for å unngå ankerpløying?

– Når vi kommer inn på behovet for felles standarder i brevet, er det først og fremst like regler for søknader og lignende, vi tenker på, sier Lippert.

– Når det gjelder krav til overvåking og sikring tror jeg ikke det er hensiktsmessig med svært strenge generelle regler. Hvis kravene til beskyttelse blir for mange og omfattende, vil det føre til at mange kabler blir så dyre at de ikke blir bygget. Dette er noe myndigheter og industri sammen må finne den beste fremgangsmåten for.

– Nato er en av mottakerne av det åpne brevet. Er dere klare for å dele egne data med Natos egne overvåkingssystemer?

– Til syvende og sist må det være opp til Nato og de enkelte medlemslandene å avgjøre hva de har bruk for for å ivareta sikkerheten. Vi har teknologi vi tror kan være til hjelp. Og vi vil veldig gjerne snakke sammen. Om det har vært samtaler med Nato og telekomindustrien om overvåkingssamarbeid, vet jeg ikke, sier Lippert.

– Og hadde jeg visst det, ville jeg ikke kunne sagt det til deg, legger han til.

Telenor: Nato kan bli viktige

Telenor mener Nato bør involveres mer i beskyttelsen av undervannskabler framover.

– I brevet oppfordrer vi til styrket samarbeid med Nato for beskyttelse av undersjøisk infrastruktur. Selv om spesifikke Nato-initiativer som Mainsail (Nato-drevet overvåkingsystem) ikke nevnes direkte, støtter vi prinsipielt økt koordinering mellom industrien og Nato innen kabelovervåking og sikkerhet. Vi mener Nato kan spille en viktig rolle i en helhetlig beskyttelsestilnærming, men detaljene i et slikt samarbeid må utvikles gjennom videre dialog, skriver Telenor-konsernets informasjonssjef David Fidjeland i en epost til Digi.

Han tror de målrettede investeringene i sikringstiltak som selskapene bak det åpne brevet oppfordrer til, vil bidra til både mer avanserte overvåkingssystemer, redundante kabelruter og beskyttelsestiltak for både eksisterende og ny infrastruktur.