Kan koste milliardbeløp å gi nytt nødnett samme reservestrøm-kapasitet som i dag

I dagens nødnett er minimumskravet til hvor lenge basestasjonene skal fungere når strømmen går, åtte timer. De kommersielle mobilnettene, hvor det nye nødnettet etter planen skal inn fra 2030, har imidlertid fire timer som minstekrav.

Dersom reservestrømkapasiteten skal oppgraderes til dagens nødnett-nivå ved alle basestasjonene i mobilnettene, vil det koste svært store summer, mener Telenor Norges dekningsdirektør, Bjørn Amundsen.

– Komplisert regnestykke

– Hvis kravet til reservestrøm skal endres i samsvar med minstekravet i dagens Tetra-nødnett må det en oppgradering til. Men det er mye mer komplisert enn bare å doble kapasiteten fra dagens fire timer: Man må for eksempel avgjøre om det skal dobles for både 4G og 5G, og om det skal gjelde basestasjonene til alle operatørene eller bare en operatør, sier Amundsen.

– Hvor dyrt blir det?

– Det blir en ikke ubetydelig kostnad.

– Snakker vi om millioner eller milliarder?

– Jeg tror ikke jeg skal begi meg ut på å tippe tall. Det er et svært omfattende og komplisert regnestykke. Kostnadene vil variere mye fra basestasjon til basestasjon. Noen steder vil det for eksempel ikke være mulig å oppgradere reservestrømmen uten også å bygge hytter med generatorer.

Nkoms nylig avgåtte ledere, direktør Pål Wien Espen og avdelingsdirektør for sikkerhet, Elise Lindeberg, har tidligere opplyst at da Nkom vedtok dagens minstekrav på fire timer, utløste det investeringer for omtrent en milliard kroner for mobiloperatørene.

Amundsen ønsker ikke å kommentere dette tallet spesielt, men påpeker at ting ikke er blitt billigere siden da.

– En oppgradering for å møte nødnettets krav til reservestrøm kan fort bli en større kostnad enn sist, sier han til Digi.

– Nødnettsjef Eline Palm Paxal sier til Digi at det også vil være andre måter å sikre drift ved strømbrudd enn mer reservestrøm. Hva tenker du om det?

– Jeg tror ikke jeg skal spekulere i en kravspek vi ikke har sett engang, sier Amundsen.

Vurderer Nødnett-løsninger

De andre måtene Palm Paxal mener man kan bruke for å sikre nødnettdrift ved strømbrudd, er blant annet bruk av flyttbare systemer og satellitter, og å utnytte dekning og transmisjon fra flere operatører.

I en epost til Digi opplyser hun at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er i gang med et forprosjekt for nytt nødnett der man blant annet ser på disse løsningene i tillegg til en eventuell økning av antall timer med reservestrøm.

– Når nytt nødnett skal benytte kommersielle mobilnett, må tjenestetilgjengeligheten i mobilnettene analyseres og vurderes for oppdragskritisk bruk. Målsetningen er at nytt nødnett skal være like robust og sikkert som dagens Nødnett.

I et nytt nødnett vil det være mange måter å sikre en god tjenestetilgjengelighet på. Vi er nå i en utredningsfase, og det er for tidlig å svare på hvilke krav som eventuelt vil fremmes og hvilke løsninger som vil anbefales for å oppnå et så godt nytt nødnett som mulig, skriver hun.

Nkom: Ingen planer om nye krav

Dagens reservestrømkrav på minst åtte timer stammer fra 2012, da det ble økt fra fire timer i forbindelse med at nødnettet skulle gjøres landsdekkende. Kapasitetetskravene i mobilnettet har vært gjeldende siden 2015, men operatørene fikk til i fjor med å oppfylle kravene for alle basestasjoner.

Seksjonssjef Kanck i Nkom opplyser til Digi at det ikke er noen planer om å endre dagensminimumskrav til reservestrøm i mobilnettene.

– En eventuell ny vurdering av det generelle kravet til minimum reservestrømskapasitet vil være basert på samfunnets økende avhengighet av ekom og en kost/nytte-vurdering, skriver han i en epost.

Ifølge Rune Kanck er det heller ingen planer om å oppjustere Forsterket ekom-programmet.

Ice: Alt må ikke oppgraderes

Kommunikasjonssjef Andreas Veggeland i Lyse Tele, forteller til Digi at Ice mener det er behov for å øke reservestrømkapasiteten i mobilnettene for å innfri de økte kapasitetskravene i nødnettet.

Selskapet mener imidlertid ikke at det er behov for en generell økning av minimumskravet for reservestrømkapasitet.

– Mobiloperatørene har et langt større antall basestasjoner enn dagens nødnett og basestasjonene har varierende viktighet med hensyn til hva de dekker. Det vil være svært kostbart å eksempelvis oppgradere alle til åtte timer. Da vil det være mer hensiktsmessig at viktige basestasjoner har mer reservestrøm, mens mindre viktige har mindre eller ingen reservestrøm, skriver Veggeland.