KI-baserte fiskefeller i finale for å stanse pukkellaks

Staten har satt av 15 millioner kroner til å få utviklet teknologiske løsninger som gjenkjenner og fjerner den uønskede arten pukkellaks fra elvene.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har utlyst et prosjekt for utvikling av en automatisk fangstinnretning for pukkellaks. Det kom inn sju forslag, og i januar i år ble fem av prosjektene tildelt 250.000 kroner hver for å beskrive hvordan de ønsket å bygge en prototype.

I neste fase har tre aktører blitt tildelt 2,3 millioner kroner hver for ytterligere videreutvikling av sine løsninger. Disse tre er Bergen-bedriften Mohn Technology, amerikanske Fishbio og Huawei Norge, ifølge en melding fra statsforvalteren i Troms og Finnmark. Mohn-løsningen kan du lese om her.

I siste fase vil de to beste prototypene bli testet i elver når pukkellaksen kommer tilbake i 2025. De to løsningene som blir valgt blir ytterligere støttet med to millioner kroner hver.

Invasjon annethvert år

Etter at dette prosjektet er avsluttet, planlegger Statsforvalteren å kjøre en vanlig anbudskonkurranse for å levere fiskefeller med kunstig intelligens. Målet er en omfattende utplassering av automatiserte feller innen 2027-sesongen.

Det er Miljødirektoratet som har ansvaret for den nasjonale strategien for å bekjempe pukkellaks, mens Statsforvalteren i Troms og Finnmark kjøper inn utstyr og inngår avtaler om drift med fiskeforeninger og grunneierlag.

Pukkellaks-invasjoner inntreffer annethvert år. I 2021 var innsiget stort, i 2022 nesten fraværende, mens man i 2023 opplevde den verste invasjonen til nå. Da ble det tatt opp over 249.496 pukkellaks i norske elver, og nesten 100.000 i sjølaksefisket. Flest pukkellaks ble fanget av manuelle feller i elvene, i tillegg til de to automatiske Huawei har installert. I tillegg er en del pukkellaks tatt med not, garn, harpun og stang.

Det var i 2021 at Huawei, sammen med partnerne Berlevåg Jeger- og fiskerforening (BJFF) Simula og Troll systems første gang satte ut en pilotutgave av en automatisert felle i Storelva i Berlevåg. Resultatene var allerede den gang så gode at partnerskapet videreutviklet fellen for 2022-sesongen og deretter for 2023.

Prisbelønnet løsning

Den KI-baserte pukkellaksfella i Berlevåg har de to siste årene vunnet en rekke priser, blant annet juryens spesialpris under festivalen «World AI Cannes» og ikke minst en GLOMO-pris på Mobile World Congress (MWC) i Barcelona i februar. Den kunstige intelligensen baserer seg på maskinlæring, noe som betyr at den blir bedre og bedre jo mer data – bilder av fisk – den får å jobbe med.

Fisk som kommer opp i vassdraget må gjennom en sperring som fysisk blokkerer elva i sin fulle bredde. Der filmes fiskene av undervannskameraer, før kunstig intelligens i løpet av millisekunder fastslår hvilken art de tilhører. Når systemet gjenkjenner atlanterhavslaks eller sjørøye, åpnes en port som slipper fisken forbi, og den svømmer videre oppover. Pukkellaksen blir ledet inn i en innhegning. Her blir den hentet ut, tatt på land og sløyet. Treffsikkerheten er allerede på 99,98 prosent, opplyser Huawei. I fjor ble det tatt ut over 5723 pukkellaks i Kongsfjordelva.

Vegard Kjenner, teknologidirektør i Huawei Norge sier dette har vært en læringsprosess for dem. Til Digi forteller han at siden de allerede har bevist at de kan sortere ut 100 prosent av pukkellaksen, vil årets tilpasning handle om velferden til atlanterhavslaksen. I fjor endte seks prosent av atlanterhavslaksen i fangstburet sammen med pukkellaksen. Det skjer stort sett fordi de kommer samtidig i fella. Målet nå er at ingen atlanterhavslaks skal havne i fangstfella, forklarer han.

De som har lyst til å se hvordan dette funker, kan se en modell av installasjonen på stand under Arendalsuka.

Geir Kristiansen, leder i Berlevåg Jeger- og Fiskerforening (BJFF) forteller at pukkellaks er en god matfisk før den går opp i elvene for å gyte.

– Fiskefellen som er utviklet og brukes i Berlevåg gjør det fullt mulig å sikre en god forvaltning av den pukkellaksen som fanges. Den pukkellaksen vi fanger i våre elver går til menneskeføde, dyremat og agn til krabbefiske – avhengig av kvaliteten på fisken, sier han.